Dessuten var barseltiden sånn sist at om det blir sånn igjen er det dårlig gjort mot henne om hun må være der med oss 24/7. Jeg hadde veldig vondt og alt var slitsomt og så kom kolikk med skriking døgnet rundt. Og han er også veldig lite følsom/«sart». I motsetning til hvordan jeg var som liten og til en viss grad er litt fortsatt. Ingen av dem har behov for bekreftelse osv. men er veldig trygg på seg selv. dessuten får hun masse kvalitetstid med oss i ukene før babyen kommer siden hun har ferie da 
Sånt kommer veldig an på barna. Man må se an barna og deres personligheter. Har man følsomme, litt forsiktige barn som er mer glad i å være hjemme enn å være i barnehagen, og som erfaringsmessig blir litt satt ut av stor hendelser, kan det godt hende det blir veldig sårt og feil for henne/han å bli sendt i barnehagen når man har nyfødt baby.
Jeg er helt trygg på at for vår tre og et halvtåring vil det være veldig veldig fint å være i barnehagen på dagtid på hverdager når vi har en baby. Hun elsker barnehagen sin. Er veldig trygg, ikke spesielt følsom, og kjeder seg fort hjemme. Og hun er veldig flink til å snakke og kommunisere hva hun vil. Absolutt ikke noen tvil der
Vi har heldigvis fått innvilget 3-ukersferien de tre første uken av juni, så med termin 4. juli satse vi på at hun er tilbake i barnehagen da. Fint dessuten om hun tilfeldigvis er i bhg når fødsel starter, siden det tar svigers minst 2-3 timer å komme til oss fra de får beskjed.
Om hun (veldig overraskende og mot formodning) har MER lyst å være hjemme med den nyfødte babyen enn å gå i barnehagen, og vi har overskudd til det, så selvfølgelig skal hun få lov til det.
Skal også sies at hun aldri har vært sjalu, om jeg for eksempel koser på babyer, andre barn osv. Eller andre barn får mer oppmerksomhet, eller lignende. Hun er veldig lik pappaen sin som person (de har veldig lik personlighet) og han har heller ikke et sjalu bein i kroppen
Selv om hun og mannen min er lite følsomme er de likevel veldig omsorgsfulle. Hun har flere ganger sagt at «sånn må lillesøster få» og «sånn må vi kjøpe til lillesøster», og helt siden hun var baby selv har hun vært forsiktig og snill med barn som er mindre enn seg selv. Og vi snakker og har snakket mye om at hun skal bli storesøster, på en veldig inkluderende måte. Hun får være med å bestemme ting, kjøpe ting og ordne ting, og synes det er veldig stas.
Vi kjenner jo selvfølgelig vårt barn best og har en god følelse på hvordan dette kommer til å gå, og at hun har det kjempefint i barnehagen som er to minutter unna
Sånt kommer veldig an på barna. Man må se an barna og deres personligheter. Har man følsomme, litt forsiktige barn som er mer glad i å være hjemme enn å være i barnehagen, og som erfaringsmessig blir litt satt ut av stor hendelser, kan det godt hende det blir veldig sårt og feil for henne/han å bli sendt i barnehagen når man har nyfødt baby.
Jeg er helt trygg på at for vår tre og et halvtåring vil det være veldig veldig fint å være i barnehagen på dagtid på hverdager når vi har en baby. Hun elsker barnehagen sin. Er veldig trygg, ikke spesielt følsom, og kjeder seg fort hjemme. Og hun er veldig flink til å snakke og kommunisere hva hun vil. Absolutt ikke noen tvil der
Vi har heldigvis fått innvilget 3-ukersferien de tre første uken av juni, så med termin 4. juli satse vi på at hun er tilbake i barnehagen da. Fint dessuten om hun tilfeldigvis er i bhg når fødsel starter, siden det tar svigers minst 2-3 timer å komme til oss fra de får beskjed.
Om hun (veldig overraskende og mot formodning) har MER lyst å være hjemme med den nyfødte babyen enn å gå i barnehagen, og vi har overskudd til det, så selvfølgelig skal hun få lov til det.
Skal også sies at hun aldri har vært sjalu, om jeg for eksempel koser på babyer, andre barn osv. Eller andre barn får mer oppmerksomhet, eller lignende. Hun er veldig lik pappaen sin som person (de har veldig lik personlighet) og han har heller ikke et sjalu bein i kroppen
Selv om hun og mannen min er lite følsomme er de likevel veldig omsorgsfulle. Hun har flere ganger sagt at «sånn må lillesøster få» og «sånn må vi kjøpe til lillesøster», og helt siden hun var baby selv har hun vært forsiktig og snill med barn som er mindre enn seg selv. Og vi snakker og har snakket mye om at hun skal bli storesøster, på en veldig inkluderende måte. Hun får være med å bestemme ting, kjøpe ting og ordne ting, og synes det er veldig stas.
Vi kjenner jo selvfølgelig vårt barn best og har en god følelse på hvordan dette kommer til å gå, og at hun har det kjempefint i barnehagen som er to minutter unna
