Sørgeperiode

[Shadow]

Har du hvert borti en fastsatt sørgeperiode? Altså en periode etter dødsfall hvor man ikke skal holde noen type fester og feiringer også bare gå kledd i svart?

Litt som at hvis en av dine foreldre dør har du en sørge på 1 år.

Om du ikke har hvert borti det, hvordan ville du reagert på at planer 1 mnd frem i tid blir endret pga dødsfall?

 

[Nufletufsa]

Det har jeg ikke vært borti, men tenker at det kanskje er forskjellig i ulike kulturer?[emoji4]

 

[Kengu]

Ikke vært borti
Tenkrr det må være opp til hver enkelt

 

[Me&mini]

Har ikke vært borti det, og tror ikke det hadde vært noe for meg heller. Hadde på en måte blitt å grave meg enda lengre ned.

Uansett ville jeg ikke reagert på om noen avlyser planer. Det må jo få være opp til hver enkelt å sørge på sin måte syns jeg, og ingen andre kan fortelle en hvordan dette skal gjøres.

 

[Oh Dear]

Har hørt om det i forhold til jødedommen ja.

 

[VictoriaH]

Vet jo om de som har avlyst egne planer etter dødsfall i familien, men ikke at det kreves at mine planer etc skal avlyses. Men ikke på den måten du kanskje tenker på.

 

[Labfrue]

Hvis nokon av mine venninner hadde avlyst noko 1 mnd pga dødsfall hadde eg nok berre tenkt at dei tok det veldig tungt og at dei trengte litt tid for seg sjølv. Men ikkje tenkt so mykje over det. Folk reagerer ulikt på sånt.

 

[Shadow]

Ok for min familie reagerte på at siden svigermor døde for en uke siden så kunne det hende at det ikke ble noe av planlagt navnefest 3 uker etterpå, og at mannen er vant til en lang fastsatt sørgeperiode.

Husker fortsatt svigermor som begynte å glede seg til hun slapp å bruke bare svarte klær etter hennes mor døde, da hadde det gått nesten et år så tradisjonen om et år sitter godt forankret der fortsatt (6 mnd om det er besteforeldre som går bort osv)

 

[Krösa Maja]

Ok for min familie reagerte på at siden svigermor døde for en uke siden så kunne det hende at det ikke ble noe av planlagt navnefest 3 uker etterpå, og at mannen er vant til en lang fastsatt sørgeperiode.

Husker fortsatt svigermor som begynte å glede seg til hun slapp å bruke bare svarte klær etter hennes mor døde, da hadde det gått nesten et år så tradisjonen om et år sitter godt forankret der fortsatt (6 mnd om det er besteforeldre som går bort osv)

Så trist med din svigermor
Jeg synes kanskje det er litt rart med en fastsatt tid man skal sørge, fordi vi er så forskjellig og noen ønsker å gjøre ting så de glemmer sorgen litt, mens andre ønsker kanskje å avlyse alt en god stund fremover.
Men dette har vel mye med kulturen også vil jeg tro?
Vil navnefesten være avlyst i ett år fremover, eller hvordan vil dere gjøre dette?

 

[Shadow]

Så trist med din svigermor
Jeg synes kanskje det er litt rart med en fastsatt tid man skal sørge, fordi vi er så forskjellig og noen ønsker å gjøre ting så de glemmer sorgen litt, mens andre ønsker kanskje å avlyse alt en god stund fremover.
Men dette har vel mye med kulturen også vil jeg tro?
Vil navnefesten være avlyst i ett år fremover, eller hvordan vil dere gjøre dette?

Vi skal fortsatt ha det, mannen blir også 30 rett før så vi slår det sammen.
Men det går til å være mer en sammenkomst etter mannens ønske og han tror det vil være bra for han, heldigvis er det ikke mange som er invitert så blir ikke så vanskelig.


Men er pga kulturen der ja, når vi forhåpentligvis reiser ned i august burde jeg også kun bruke svarte klær for har lik sørgeperiode som mannen.

Søskenbarnet til mannen skulle egentlig gifte seg men kommer nå mest sannsynligvis til å gifte seg uten bryllupsfesten eller da vente

 

[Musemor med tre søte små]

Vi skal fortsatt ha det, mannen blir også 30 rett før så vi slår det sammen.
Men det går til å være mer en sammenkomst etter mannens ønske og han tror det vil være bra for han, heldigvis er det ikke mange som er invitert så blir ikke så vanskelig.


Men er pga kulturen der ja, når vi forhåpentligvis reiser ned i august burde jeg også kun bruke svarte klær for har lik sørgeperiode som mannen.

Søskenbarnet til mannen skulle egentlig gifte seg men kommer nå mest sannsynligvis til å gifte seg uten bryllupsfesten eller da vente

Alle har sine tradisjoner og meninger om sørgeperioden.
Dersom det føles riktig for dere å utsette navnfesten 3 uker etterpå, så gjøre dere det.
Folk kan bli så sure de bare vil, hvordan dere velger å ha tiden etter et dødsfall har de faktisk ikke noe med.

Kondolerer så mye

 

[Shadow]

Alle har sine tradisjoner og meninger om sørgeperioden.
Dersom det føles riktig for dere å utsette navnfesten 3 uker etterpå, så gjøre dere det.
Folk kan bli så sure de bare vil, hvordan dere velger å ha tiden etter et dødsfall har de faktisk ikke noe med.

Kondolerer så mye

Hadde mannen skulle hvert veldig tradisjonell ville det jo ikke blitt noe av så de burde egentlig være fornøyd.

Noen ganger kjennes det ut som om de overreagerer kun på bakgrunn av at det er kulturen i Egypt og ikke en annen kultur i Norge

 

[Musemor med tre søte små]

Hadde mannen skulle hvert veldig tradisjonell ville det jo ikke blitt noe av så de burde egentlig være fornøyd.

Noen ganger kjennes det ut som om de overreagerer kun på bakgrunn av at det er kulturen i Egypt og ikke en annen kultur i Norge

Det spiller da ingen rolle det.
Det er fremdeles deres valg, og det har dere ikke noe med, også dersom dere valgte å gå i sort og utsette det i 1 år

 

[Lillafrosk]

Aldri vært borti, men full forståelse for at planer fremover kan endres. At folk avlyser eller så. Det får være opp til dem.

 

[Kizy]

Jeg har ikke vært bort i det, og hadde nok syntes det hadde vært rart.
Men dette er på bakgrunn av hva jeg er opplært til.
I min kultur er det slik at "de levende er viktigere en de døde".
Å feire noen, det være bryllup, bursdag, dåp, etc. Skal lysne opp hverdagen til de i sorg.

 

[..christine..]

1 år var fryktelig lenge. Men at folk har en sørgeperiode har jeg full forståelse for.

 

[Krösa Maja]

Vi skal fortsatt ha det, mannen blir også 30 rett før så vi slår det sammen.
Men det går til å være mer en sammenkomst etter mannens ønske og han tror det vil være bra for han, heldigvis er det ikke mange som er invitert så blir ikke så vanskelig.


Men er pga kulturen der ja, når vi forhåpentligvis reiser ned i august burde jeg også kun bruke svarte klær for har lik sørgeperiode som mannen.

Søskenbarnet til mannen skulle egentlig gifte seg men kommer nå mest sannsynligvis til å gifte seg uten bryllupsfesten eller da vente

Regner jo med at dette er da greit for alle siden de selv har innført en så lang sørgeperiode. Og da skal vi jo respektere dette.
Jeg synes selvfølgelig det er litt rart, for sorgen kommer jo i bølger og den vil jo alltid være der på ett vis, men vi må leve mens vi får lov til det. Og sorgen er kanskje ikke over etter ett år selv om de har "satt" livet på vent.
Derfor jeg tenker slik er jo fordi det er slik jeg er vokst opp.
Hva tenker du om en slik lang periode da? Skjønner at du kler deg i svart når du drar ned dit, av respekt for familien.

 

[Shadow]

Regner jo med at dette er da greit for alle siden de selv har innført en så lang sørgeperiode. Og da skal vi jo respektere dette.
Jeg synes selvfølgelig det er litt rart, for sorgen kommer jo i bølger og den vil jo alltid være der på ett vis, men vi må leve mens vi får lov til det. Og sorgen er kanskje ikke over etter ett år selv om de har "satt" livet på vent.
Derfor jeg tenker slik er jo fordi det er slik jeg er vokst opp.
Hva tenker du om en slik lang periode da? Skjønner at du kler deg i svart når du drar ned dit, av respekt for familien.

Jeg tenker det er lenge og er glad for å ha andre ting som skjer for å ikke bare sitte i sorgen, slik som når han kom hjem fra Egypt merket jeg hvordan humøret hans ble bedre pga barna, og de er jo som barn flest.

Han mente jo også at det ville være bra for han også å fortsatt ha navnefesten og det er jeg veldig glad for.

Ja alle i Egypt er jo vant til det så de venter som oftest tålmodig

 

[Sofie.]

Har vært borti at folk vil sørge i fred i en viss tid, men ikke så lenge som 1 år.
Da min mor døde brått da jeg var 13 år så dro jeg på skolen og jobben samme dag. (Jeg vokste ikke opp hos henne).
Alle syntes det var rart, men var mitt ønske. Jeg orket ikke å grave meg ned i sorg. Jeg var i sjokk og det tok egentlig 1 år før jeg gråt. Men jeg levde som vanlig. Hadde ikke noe bestemt sørgetid.
Samme når flere andre familiemedlemmer døde oppigjennom årene. Jeg valgte å fokusere på andre ting enn å sørge i evigheter.
Klart jeg savner de som er borte, og har forskjellige datoer som jeg bruker å sørge og tenke på, men lar ikke det gå utover alt annet.
F.eks min mor døde dagen før bursdagen til min beste venninne. Jeg blir påminnet det hvert år når jeg feirer bursdagen til venninnen min, men jeg vil ikke ødelegge dagen hennes ved å sørge.