Søgnregresjon/samsoving

[Bkno5855130]

Jeg har en jente på 15 måneder som har sovet på eget rom de siste 5-6 månedene. De første månedene gikk dette overraskende fint, hun sovnet raskt og sov lenge.

De siste par månedene har noe endret seg. Hun bruker stadig lenger tid på å sovne, og må ha meg tilstede heeelt til hun har sovnet. Gjerne holde hånden min mens hun sovner. Hun har en egen radar som slår ut når jeg prøver å snike meg ut for tidlig.

Samtidig våkner hun omtrent en gang i timen, men da sovner hun heldigvis rakst. De gangene jeg har tatt henne inn i voksensengen blir hun smørblid, og sovner. Men alenetid for voksne utgår.

Jeg kan ikke annet enn å konkludere med at hun ikke vil sove alene, og jeg er fristet til å tilrettelegge for samsoving (dvs kjøpe kanter til voksensengen). Er det noen som samsover som kan fortelle meg hvordan man løser floken med egentid og samsoving? Får dere barnet til å godta å sovne alene? Sniker dere dere ut av voksensengen når barnet har sovnet?

Og er dette egentlig en tabbe av meg? Er dette er vanskelig soveperiode som går over, og er det bedre å opprettholde eget rom når hun først har blitt vant til det?

Håper noen vil kommentere, jeg blir smågal av å sitte ved sprinkelsengen med hånden låst i et hardt barnegrep.

 

[Veivalsa]

Jeg brukte sykt mye tid på å prøve å gå ut av rommet, og holde sønnen min i hånda til han sovna. Som gjerne tok laaang tid.
Så med yngste har vi beholdt samsoving mye lenger (hun har også sovet dårligere enn han jevnt over så det kan spille inn).
Jeg tenker du ikke gjør noe feil ved å samsove igjen, det er mye som skjer i den alderen for mange med tannfrembrudd og kanskje tilvending i bhg for første gang eller etter ferien? Min har vært veldig plaget når du har fått jeksler og hjørnetenner, så perioden 12-16 mnd har vært ekstra ille.

Min yngste er nå 17 mnd og akkurat nå har vi sprinkelsenga montert ved siden av vår seng med den ene siden skrudd vekk. Senga er bundet fast til vår seng. Hun sovner i voksensenga i armkroken og legges ned i sprinkelsenga etter hun har sovnet. Hun begynte å sove bedre der etter vi la et soveskinn ned i senga. Når hun våkner på natta kan jeg lett gi smokk, bamse eller vann - eller hun krabber opp i vår seng og legger seg til å sove ved siden av meg. Noen ganger merker jeg ikke at hun krabber oppi. Det er en samsovingsløsning som fungerer veldig godt for oss og jeg tror hun føler seg mer fri i sprinkelsenga fordi hun kan gå ut når hun selv vil.

Kan ikke si om det blir riktig for dere å fortsette samsoving eller ikke, men når dagens løsning ikke fungerer skader det ikke å prøve noe nytt Jenta mi sover alene på rommet inntil vi legger oss uten oppvåkning, våkner noen ganger Ila natta, men hun våknet hyppig da tennene sto på og da måtte jeg være mer på rommet hele kvelden

Min eldste er forretsen 4,5 år. Han sovnet med oss på rommet til han var litt over 3 år, sov natta gjennom fra rundt 2 år, men legging er nå aldri et problem. Han sovner raskt på eget rom og sover 11-13 timer i ett strekk. Så alt slitet frem til 3 år tar virkelig på, men det kommer til å løse seg

 

[Perleonske_94]

Prøvde først en ekstra madrass på gulvet ved siden av sprinkelsengen, på eget rom, fra rundt 11 mnd. Han hatet den og sovnet alltid i armkroken på madrassen og våknet når jeg prøvde flytte han over til egen seng. Samsov på vårt rom frem til da. Varierte med sprinkelseng som bedside og mellom oss i vår seng.

Når han var 1,5 år fikk jeg tak i en halvhøy seng med sengekanter i voksen størrelse. Samsov i den, fremdeles på eget rom. Pleide ligge med han til han sovnet, gikk ned i stuen eller fikk gjort nødvendige kveldsrutiner før det var inn igjen å sove med han.
Etter en stund ville jeg tilbake på eget rom. Lå med han til han sovnet, snek meg ut med varierende hell og la meg i egen seng for natten. I starten gikk jeg inn til han og sov videre der hvis han våknet. Nå er han 2 år og 4 mnd og kommer selv inn til oss ved behov og sover videre der. Merker han sover mer og mer alene og oftere gjennom natten.

Behovet for nærhet og kos har alltid vært stort ved legging. Ammet på natt til nesten 2 år og avslutte kose puppen etterpå har jeg jobbet hardt med å få til. I det siste har jeg fått til å sitte ved siden av senga, så lenge han får lov å sovne på armen min.

 

[B]

Det kommer litt an på hva som du kjenner er viktig for deg og dere. Med første flyttet vi han over i egen seng og eget rom kanskje ca 8 mnd gammel. 10 mnd gammel kom søvnregresjon, og detble til slutt umulig. Han våknet hvert 40-80 minutt natta gjennom, og jeg begynte å ta han inn til oss i 2-tida om natta for å i alle fall få 5 timer sammenhengende søvn. Han sov veldig godt med oss. Så sånn ble det, nå er han 4,5 og snart klar å gå ut av senga vår da han sovner i egen seng men kommer til oss i løpet av natta.

Med yngste samsov vi bare fast fra ca 10 mnd, så vi har faktisk ikke merket noe til søvnregresjon. Hun sover i vår seng fra legging og til morgen.

Jeg sover godt selv om ungene sover der. Nå i det siste har jeg merket at de er blitt store og tar mer plass, så går mot å avvikle at de sover inne hos oss siste del av natta. Men det får ta den tiden det tar, jeg stresser ikke.

Her har vi lagt dem og så sneket oss ut. Gutten sovner som sagt normalt i egen seng, hun sovner i vår seng. Noen ganger må gutten tas inn tidligere pga drømmer eller voksesmerter, og vi ser at bareå få ligge i "storsenga" er en mirakelkur, de sover begge bedre der sikkert fordi de føler seg veldig trygge. Så å snike seg ut har ikke vært en problem, de sover så tungt da. Og selvsagt. Det har vært perioder der jeg har gått og lagt meg kl 21 for å sove med dem. Det er mesthvis noe er i ulage og de våkner og gråter osvflere ganger. Da orker jeg ikke ligge der med en unge som våker på meg og kvikner til hvis jeg forsøker gå,og orker ikke stresse med alt annet jeg gjerne skulle gjort. Da aksepterer jeg disse enkeltkveldene og at det er bedre om jeg bare legger meg med dem så de og jeg får sovet, selv om det betyr at min kveld ble litt for kort.