sårt tema_ abort..

Annicken

Forumet er livet
jeg ønsker ikke lage en krangletråd, jeg ønsker å bli litt mer opplyst om ett tema innen abort.
 
: NEI JEG ER IKKE GRAVID, og har aldri tatt en abort. Men jeg har mistet 3 ganger.
 
 - Det jeg lurer på, uten å dømme eller noe, jeg bare lurer for jeg ønsker å vite det !
Spm:
 
Dere som har beholdt når dere har lurt og tenkt frem og tilbake om dere skulle tatt abort:
 
hender det ofte dere tenker at dere tok feil valg ved å beholde ?
 
Dere som har tatt abort:
 
Angrer dere ofte på dette, og sliter med dette ?
 
 
 
vil gjerne ha mer enn ett ja eller nei, men gjerne tankene dere har om det. Og om folk ønsker å dele det, så gjerne historien til abort/ ikke abort. - hva som gjorde dere usikre..
 
 
Å andre brukere, dette er garantert ett sårt tema, så vær så snille og vis respekt til dem som velger å dele sine historier.
 
kansje kaldt å si det, men nei jeg angrer ikke på den aborten jeg tok.. Livssituasjonen jeg var i da, kunne jeg ikke ta vare på et lite barn, kunne såvidt passe på meg selv til tider... Var laaangt nede pga deprisjoner osv...
Det var det rette valget jeg tok den gangen, og kan ikke gå å tenke å lure "hva om??" da så lenge etterpå..
Viste seg med meg at ungen var utenfor livmoren når jeg var inne til ul for å finne ut hvor langt jeg var på vei, var kansje et tegn på at det ikke sku bli noe den gangen uansett?
 
ORIGINAL: Lolodi

Jeg har tatt en abort og angrer ikke. Jeg tenker så og si aldri på det, men de gangene jeg gjør det, blir jeg ikke lei meg eller trist e.l. Det eneste jeg tenker er "jeg kunne hatt en unge på x-antall år." Også fortsetter jeg med det jeg gjorde før jeg begynte å tenke på det.

Ikke tro at jeg er hjertekald, det er bare det at jeg vet at jeg tok rett beslutning den gangen.

 
Samme her...
 
eg tok abort i 2004, når eg var 16 år.. eg tenkte fram og tilbake masse, og bestemte meg en tid at eg ville beholde.. men pga at eg tenkte at eg ville skuffe familien, og at eg aldri kom til å klare å ha en unge da, tok eg abort..
eg angrer veldig på det, eg vart deppa pga det, og det tok år før eg kom meg skikkelig over det.. eg tenker masse på det enda. men grunnen for at eg sleit slik, trur eg var pga at eg såg babyen på ul. eg såg hode og sånt. det ødela masse for meg, selvtilliten min og samvittigheten min. men det var det beste på den tiden..

når eg vart gravid nå, så spørte eg faktisk sambo om vi skulle kvitte oss med han, siden han ikkje var planlagt og ingen av oss hadde jobb, men heldigvis var sambo så sta og sterk at han ville ha han. 1 månde etterpå hadde begge jobb og eg angrer ikkje eit sekund i dag at eg beholdt han [:D][:D]
 
Tok abort i august 2007, Ja e angra å tenke på det ofte.

Men no har e en frisk å rask gutt på snart et år så no tenke e ikkje så ofte på de. Men de e sårt når folk skrive at dei e sann imot dei så gjør de at dei hata dei å kunne banka dei å slik, de blir for teit. Man vet aldri ka valge blir før man sitte i situsjonen sjøl.

Bare som de e sagt så har e blitt gravid 2 ganga på p pilla. Å da har ikke e glømt 1 eneste p pille. Så de kan ikkje e bruke. Så no e de p stav. Men e e no aleine så trenge den ikkje så veldi heller da:p
 
Jeg tok en abort mars 2008..
Jeg angret dypt de første mnd etterpå, men i dag skjønner jeg at det var det riktige valget.. Jeg måtte bli mer sikker i min sak om at jeg faktisk ønsket barn! Jeg ble gravid igjen et halvt år etterpå og beholdte da..
Og nå tenker jeg at hadde jeg beholdt den gangen, så hadde jeg ikke hatt min datter som jeg har nå.. Så angrer ikke!
 
har ikkje angra ein einaste gang på at eg fekk sønnen min... men hende eg angre ein gang i blant på at eg ikkje tok abort denne gangen. Men det forandre seg nok når ongen bler født.. tenkte det sama då eg jekk gravide me sønnen min.

Tok abort då eg va 15. Angre av og te på det. Den ongen hadde hatt ein halvsøster som e liga gammale, og kver gang eg ser hu jentå, så tenke eg selvfølgeligt på det..
Men udenom det så angre eg ikkje någe særligt. Va rette avgjørelse, hadde aldri klart å tatt vare på ein onge den gangen.
 
Jeg angrer ikke og sliter ikke med det, det har jeg aldri gjort. Jeg var 18, det hadde vært slutt mellom pappan og meg i rundt et halvt år da jeg ble gravid, og jeg hadde ingen ønsker om å bli sammen igjen.
 
Det som var vanskelig, var at bf veldig gjerne ville ha barnet (og forholdet), og at det var veldig sårt for han.
 
Han har fortsatt ingen barn, til tross for flere lange forhold. Han sier han ikke vil ha barn, men jeg tviler sterkt på at årsaken til det har noen som helst sammenheng med aborten den gang.
 
Han hadde blitt verdens beste far, og mer enn et tiår senere, er vi fortsatt kjempegode venner[:)]
 
 
 
Tok abort for mange år siden, slik situasjonen vad da kunne jeg ikke se for meg at jeg skulle bære fram det barnet. Jeg var ung, alene og barnefaren var en person som jeg aldri ville ha kontakt med igjen. Men når jeg begynte å prøve å få barn og opplevde Exu og flere SA over flere år kom angeren krypende mange ganger. Men den gangen var det riktig valg for meg. Hadde ALDRI gjort det igjen, derfor har jeg vert kjempe nøye med å ikke sette meg selv i en lignenede situasjon igjen. 
 
Jeg ble gravid som 17 åring. Ingenting lå til rette for at jeg skulle kunne ta meg av en baby. Jeg gikk på vgs, faren var lærling med luselønn, og jeg bodde på hybel med to jenter. Men jeg valgte å beholde, den gryende morsfølelsen var vanvittig sterk allerede da (ca 8 uker på vei). Jeg har aldri angret. Ikke én gang. [:)]
 
Tok abort i November, tenker litt på det, men angrer ikke, da jeg ser det var til det beste
 
tatt abort to ganger, første gangen angrer jeg ikke i det hele tatt. det var det beste. glad jeg ble ferdig med skolen og fikk jobb osv. hadde ikke skjedd om jeg beholdt det og bf og jeg kunne ikke få hverandre pgr foreldra våre.
andre gangen var i 07 eller 08 og den var vond, men kom over det. hadde ikke tatt abort om bf var mer villig, men vi hadde bare vært sammen litt osv. (på ul var fostret ikke vokst) trøster meg med det at det hadde uansett blitt en spontanabort.


vesla var ikke planlagt og jeg lovet meg selv at jeg var ferdig med abort og angrer ikke på at vi fikk velsa.[:)]
 
jeg var mye frem og tilbake... men valgte å behandle til tross for at jeg var alene om dette her... angrer overhodet ikke
 
Tok abort da jeg var 18. Angrer!
Ville ikke tatt samme avgjørelsen igjen... Jeg tok abort fordi jeg var usikker på meg selv og hele situasjonen. Jeg visste at jeg kom til å bli alene med barnet, bodde hjemme hos mine foreldre (var redd for å skuffe dem), ikke jobb, ikke ferdig med vgs, bf ville absolutt ikke ha noe med det å gjøre... Jeg turte ikke tenke på at jeg hadde 2 valg. I ettertid ser jeg at jeg hadde klart meg helt fint om jeg hadde beholdt. Skulle ønske noen hadde fortalt meg om mine muligheter om jeg ville beholde.
 
ORIGINAL: Lolodi

Jeg har tatt en abort og angrer ikke. Jeg tenker så og si aldri på det, men de gangene jeg gjør det, blir jeg ikke lei meg eller trist e.l. Det eneste jeg tenker er "jeg kunne hatt en unge på x-antall år." Også fortsetter jeg med det jeg gjorde før jeg begynte å tenke på det.

Ikke tro at jeg er hjertekald, det er bare det at jeg vet at jeg tok rett beslutning den gangen.



samme her.
 
ORIGINAL: ...Rosa...

Dere som har beholdt når dere har lurt og tenkt frem og tilbake om dere skulle tatt abort:

hender det ofte dere tenker at dere tok feil valg ved å beholde ?


Jeg ble spurt av leger på sykehuset om jeg ville ta abort i svangerskapet fordi jeg var så dårlig og depremert. Jeg svarte helt klart nei, men hadde lyst til det mange ganger. Ville virkelig ikke være gravid, syk, ville ikke ha barnet, ville ikke ha ansvaret, ville ikke. Men jeg hadde så sterke meninger som holdt meg oppe.
Nei, jeg har aldri angret på det et eneste sekund at jeg fikk barnet. Alt jeg måtte gå igjennom og fortsatt går igjennom med helsen.

jeg kan signere alt her, rosa:)
 
Back
Topp