Attpåklatt2017
Glad i forumet
Jeg har følt meg bedre et par dager i uka de to siste ukene og tenkt at jess, nå slipper det og nå nærmer jeg meg å klare meg tilbake på jobb. Men da er jeg jo hjemme og regulerer mat, medisin og søvn gjennom hele døgnet for å ikke kaste opp, og enda kaster jeg opp mesteparten av dagene.
I dag har vi vært på et bupmøte i nabobygda (byen, haha - læss), og jeg har tatt afipran og spist mat etter alle kunstens regler osv. Likevel sitter jeg nå og klamrer meg til puta og sitter heeelt i ro for å ikke kaste opp. Men jeg har vært sykmeldt ganske lenge nå og vil så gjerne tilbake. Tør jeg foreslå og tilbake redusert stillingsprosent, evt kortere dager? Hva er din erfaring? Har du noen tips? Føler meg så rådvill og motløs og vil så gjerne klare å jobbe. Jobber på kontor, så det er ikke fysisk anstrengende.
Må også legge til at mannen er en helt og ordner i huset og er en helt fantastisk pappa-helt for guttene. Jeg kjenner også på at de dagene jeg klarer gjøre noe burde jeg prioritert å stilt opp for familien min også. Fler som kjenner på dette midt oppi all kvalmen?
Beklager for den lange posten, hodet mitt renner visst over av dette.
I dag har vi vært på et bupmøte i nabobygda (byen, haha - læss), og jeg har tatt afipran og spist mat etter alle kunstens regler osv. Likevel sitter jeg nå og klamrer meg til puta og sitter heeelt i ro for å ikke kaste opp. Men jeg har vært sykmeldt ganske lenge nå og vil så gjerne tilbake. Tør jeg foreslå og tilbake redusert stillingsprosent, evt kortere dager? Hva er din erfaring? Har du noen tips? Føler meg så rådvill og motløs og vil så gjerne klare å jobbe. Jobber på kontor, så det er ikke fysisk anstrengende.
Må også legge til at mannen er en helt og ordner i huset og er en helt fantastisk pappa-helt for guttene. Jeg kjenner også på at de dagene jeg klarer gjøre noe burde jeg prioritert å stilt opp for familien min også. Fler som kjenner på dette midt oppi all kvalmen?
Beklager for den lange posten, hodet mitt renner visst over av dette.