Så skuffa

J

Julita

Forumet er livet
Jeg har hatt besøk av ei venninne fra torsdag til nå i kveld - og jeg er helt utslitt [:o]. Hadde gleda meg sånn til at hun skulle komme, og planlagt en hel masse kos, selvfølgelig hadde det sine begrensninger, både pga. at jeg ikke har barnevakt på kvelder, og fordi hva enn vi skulle gjøre på lørdag og søndag også måtte passe tassen, og han er ikke überbegeistra for titting i butikker liksom [8|].
Men.. uansett - hadde virkelig anstrengt meg for at hun skulle ha det fint når hun reiste så langt for å besøke meg.
 
Men så til "problemet"; jeg sitter igjen her og lurer på hvorfor i all verden vi egentlig er venner [8|]. Hun var så åpenbart helt uinteressert i  alt som hadde med tassen å gjøre. Om noe kom hun med slengkommentarer hele tiden på hvor slitsomt det måtte være å ha en 2åring i huset, og hun virket ikke å forstå at jeg nødvendigvis må dedisere mye av min tid til tassen når han er våken, og at jeg virkelig hadde gjort mitt beste for at vi skulle ha det koselig her, men hun bare var helt LIKEGYLDIG.. og jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg er mest såra eller forbanna igrunnen.. 
 
Huff det hørtes dumt ut. Blir veldig anderledes med barn også da, synd hu ikke skjønte det[8|] Dumt du ikke kunne fått barnevakt en av dagene da så dere to kunne kosa dere litt som venninner uten noen barn? Skjønner.? Skjønner frustrasjonen din veldig godt, men blir ofte sånn med venninner som ikke har barn selv
 
sukk, ja - men vi hadde jo to hele dager alene mens minsten var på dagis, så vi fikk gjort kafe og butikk-greiene da..
jeg mener.. hva hadde hun forventa seg egentlig, hun vet jo at jeg er alene med han nå, hun visste jo at jeg ikke fikk barnevakt i helgen, og hun inviterte seg selv uansett.
forventer ikke at alle de barnløse venninnene mine skal forstå 100% hvordan det er å ha kids, ei heller er jeg en sånn som snakker kun om barn og graviditet etc.. Men.. forventer at de respekterer mine valg som er veloverveide og helt nødvendige. Det kunne ikke falle meg inn å la tassen gå for lut og kaldt vann for at jeg har fått besøk av en venninne. Det trenger man ikke engang å ha barn for å forstå. Bare evnen til å sette seg litt inn i andres situasjon... Og tok jeg nesten for gitt at venninnene mine hadde.
 
Skjønne at du e irritert/ skuffa.
Har ikke unge sjøl, men kunne aldri tenkt mæ å vært sånn overfor venninen mine.
På fredag skal æ på besøk til ei veninna av mæ som har en liten bebis, og æ glede mæ bare sinnsykt mye.[:)] Vet at kvelden kommer til å bli stille og rolig, men sånn e det bare. [:)]
 
hei. Æ syns det dårli gjort av vennina di å gjør sånt. ho kun jo viss litt intresse før guttn mens ho va dær. nei du får kanskje ta en litn prat me ho det vil æ ha gjort.[:D][:D][:D]
 
ORIGINAL: Gullet;)

har noen sånne eller iallefall en jeg også[;)] tror de bare ikek forstår det[8|]

 
 
Håper at når de en gang forhåpentligvis gjør det så føler de seg litt smådumme på egne vegne. [;)]
 
Trodde bare ikke at livet mitt var så skrekkinngytende og uninteressant for venninnene mine. Riktignok lever vi litt forskjellige liv, men jeg trodde vi møttes på halvveien og kunne glede seg på vegne av andres lykke i livet på tross av at vi har tatt forskjellige valg mht hvordan vi ønsker å leve livet vårt for øyeblikket.
Jeg er jo like mye meg selv om jeg har litt mindre tid til å dele meg med andre pga. av at de valgene jeg har gjort har ført til at jeg har blitt velsigna med det å få ta vare på et annet lite menneske. Det betyr jo ikke at jeg setter vennene mine lavere av den grunn, prioriteringene blir bare litt annerledes.
Sukk - jeg har mest lyst å grine her jeg sitter..
 
så snille dere er, jenter [:)]
godt å få litt forståelse og sympati her ja [:D]
 
Uff, forstår deg veldig godt.. Dere er helt forskjellige sted er i livet.. Ikke bry deg om det..Kos deg med sønnen din du[;)]
[hr]
 
 
ORIGINAL: oslojente1980

Uff, forstår deg veldig godt.. Dere er helt forskjellige sted er i livet.. Ikke bry deg om det..Kos deg med sønnen din du[;)]

[hr]


 
Ho kunne likså godt ha latt vær og kommet,syns det e veldig respektløst av henne,æ ville ikke ha hatt ei sånn vennine[:(][:(]
 
ORIGINAL: Destiny85

Titt titt[:)]
 
Forstår deg veldig godt jeg, forstår venninna di å...
Er det første gang hu har besøkt deg etter du har fått barn eller?
 
Jeg er veldig glad i unger, ønsker meg unger selv å (derfor jeg er her) [:D]
MEN jeg har opplevd å besøkt venninner som har fått, og mange ganger følt meg oversett pga at det er en liten en der... Jeg har på en måte ikke funnet min "plass" igjen om du forstår?
Opplevd at de har fått tlf fra nybakte mødre de er blitt kjent med på svangerskapskurs o.l. og jeg har måttet sitte der leeeenge å høre på ammeråd osv osv... Og DET kan man vel vente med til jeg har dratt?
Følt meg veldig tilsidesatt og nesten oversett til tider...
 
Sier ikke du har gjort slikt mot venninna di, så ut som at du hadde gjort den perioden så god som mulig[:)]
 
Er bare et lite syn fra "den andre siden", som jeg trur få har tenkt igjennom. Skal man holde på vennene sine så må man på en måte inkludere de med seg selv og barnet. Jeg f.eks. setter stor pris på å få hjelpe til med bading, skifte en bleie, sitte med mor på gulvet så jeg kan ta i mot mens barnet prøver å gå osv. For da viser venninna mi at jeg er velkommen, og at hu faktisk stoler på meg med sin egen unge... Noen som forstår hva jeg mener?

 
Forstår også den siden av saken, håper jeg [:)]. Har noen venninner som snakker FOR mye baby, graviditet og unger selv for meg som har en liten en selv, så jeg kan bare forestille meg at folk som ikke har interesse av barn (sånn som denne venninnen min) er mer eller mindre uinteresserte.
Men det som gjorde meg så sint var det at når pojken min  prøvde å ta kontakt med henne, avviste hun han bare - og hun lå stortsett på sofaen og sov til langt utpå formiddagen (når vi sto opp kl 7) og nesten hele ettermiddagen mens han var hjemme, men med en gang han enten var på dagis eller sov, så våknet hun til liv og slutta å svare meg med bare enstavelsesord og springe ut på verandaen i eninga for å røyke.
Ble bare så såra og forbanna over at hun var så veldig uinteressert i den viktigste personen i livet mitt, og ikke døljet det heller.  
 
Hvis vi har vokst ifra hverandre, har det skjedd siden nyttår, for vi var ganske mye sammen i juleferien. Men det var jo mest på kveldstid, og da var jo ikke pojken våken, og pappaen hans var der, så jeg var litt mer mobil etc.etc.
Men.. hun visste jo at når hun ville komme på besøk hit, og spes. i en helg, -så skulle K være sammen med oss til han legger seg i 8tiden. Jeg sa det jo tilogmed til henne, jo. Sånn itilfelle hun ikke tenkte på det. Men like fullt så ville hun komme hit..
Men gah.. Gjentar meg selv i det uendelige, men.. det blir så himla respektløst.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp