Så mye å grue seg til - utblåsning!

[Katta]

Som førstegangs og uplanlagt gravid merker jeg at det per nå er mer å grue seg til enn å glede seg til..

Jeg er overvektig, og ifølge store deler av Internett er det tydeligvis det verste man kan gjøre mot barnet sitt. Hvor mye ekstra stress vil dette medføre for meg i svangerskapet? Jeg har ca null selvtillit pga dette fra før, og akkurat nå er det nesten så jeg revurderer hele greia.. Fordi det er så skamfullt å være overvektig, og tydeligvis spesielt som gravid.

Jeg er vanligvis mye i aktivitet, men det siste året har både langvarig sjukmelding og totalbelastning på rundt 250% ført til at jeg har nedprioritert trening, dessverre. Når dagene egentlig ikke går rundt handler det mest om å komme seg gjennom uten å besvime av utmattelse ..

Jeg leser at det ikke er skadelig å starte med hardere trening igjen i svangerskapet, stemmer det?

Ellers er maten et problem, og det blir ikke bedre av at jeg vet at jeg må tvinge i meg mat for å stoppe kvalmen, samtidig som hver eneste matbit øker vekta mi. Blææh.

Uff, dette er egentlig bare en utblåsing. Sov 3 timer i kveld istedet for å komme meg ut en tur (er så trøtt!) , er alene hjemme og kjenner at en graviditet er ikke bare-bare.. Fødselen har jeg ikke rukket å begynne å grue meg til, har så mye annet å tenke på, som gjør at jeg per nå egentlig ikke klarer å føle noen glede over at jeg og mannen i mitt liv skal få et barn sammen. Selv om jeg egentlig har vært verpesjuk det siste året, så var planen å få fokusert på vektnedgang først. Deretter baby. Jeg vet ikke om jeg klarer det motsatte...

 

[Laura]

Huff da :-(
Jeg syntes ikke overvekt er det verste man kan gjøre når man er gravid, og man kan jo prøve å spise sunt å bevege seg iløpet av svangerskapet istedetfor å hive innpå sjokolade å potetgull.
For min del syntes jeg det er ca 1000 ganger være med de som røyker å drikker når de er gravide.

Mat må man jo ha uansett om man er overvektig eller ikke. Både du og barnet må jo ha næring.

Håper du venner deg til tanken etterhvert og kan glede deg over det som kommer i fremtiden.

Hilsen ei som også er overvektig men glad for å være gravid igjen

 

[Katta]

Takk, det var et godt poeng som jeg skal notere meg. Slutta å snuse det sekundet testen viste positivt, og alkohol er selvsagt uaktuelt. Litt rart, men det hjelper litt å tenke at det kunne vært verre.

 

[Katta]

Hjelper helt til jeg googler og finner ut at det jeg holder på med en risikosvangerskap.

Dette var ikke lurt å tenke på nå, aktive hormoner gjør ikke ting enklere.

 

[Foggy]

Huff ikke godt at du føler det sånn.

Hvis du er bekymret for dette med vekt i svangerskapet snakk med jordmor eller lege om det. På noen sykehus har de egne opplegg med ernæringsfysiolog og ekstra ul og glukosebelastningsprøver - veldig bra synes jeg (var med på det i forrige svangerskap på Rikshospitalet).

Uansett håper jeg du klare å glede deg over graviditeten!

Bare gjør så godt du kan med tanke på kosthold å trening (Grete roede har også opplegg for gravide), trening er ikke farlig - du kan jo få hjelp av en pt på treningssenter til å sette opp et passende opplegg! Eller gå!

Håper du synes det blir lettere og fint å skulle bli mamma - det er virkelig fantastisk selv om man er overvektig (har førstehåndskunnskap)

 

[Lambi`83]

Først og fremst, så bra at du blåser ut!! Det er så viktig å sette ord på følelser!

Det å starte opp med hardtrening når du først har blitt gravid er ikke anbefalt. Men at du kan trene, ja! Og jeg hadde startet i det små, lag avtaler med deg selv som du kan klare å holde. Ikke si at du skal trene hver dag til å begynne med, kanskje du begynner med en eller to dager. Og bare det å gå i litt raskt tempo hjelper! Du bøe ikke ha som mål å gå veldig mye ned i vekt, men heller kanskje prøve og holde vekten (ja, jeg vet at det er lettere sagt enn gjort), og det vil jo i teorien bety at du faktisk går ned.

Spise må du! Det er vel heller at en kanskje skal planlegge hele dager og gjerne dagen før. Og til snacks, kutt opp grønnsaker, spis nøtter... Spis frukt, men kanskje ikke flere enn to enheter per dag. 1 glass juice tilsvarer en fruktenhet. Det samme gjelder melk, et par glass om dagen holder kanskje. Bruk fullkornsprodukter, også ris og pasta....

Men det aller beste rådet jeg kan gi deg er at du får deg en time hos jordmor ganske fort. Snakk om henne om hva du tenker og hvordan du opplever situasjonen. Nå vet ikke jeg hvor i landet du bor, men her i Oslo fins jo poliklinikker som føler en opp. Og ikke minst, snakk med mannen din, det er viktig med god støtte...

Håper du klarer å glede deg litt mer etterhvert!!

 

[Hortensia]

Synes også det er verre med røyk og alkohol ja enn overvekt i svangerskap..
Forstår tankegangen din, men med alle hormoner som raser rundt i kroppen tenker man jo ikke alltid helt klart

Det er jo bare kjempeflott å starte å trene, men ikke hardtrening som er nevnt over her, men å gå turer i raskt tempo er jo kjempeflott og kanskje også i skog og mark. Det beste å gjøre mot kroppen sin er jo å skaffe seg en god kjerne-muskulatur som styrker kroppen din til å orke tung mage og tunge løft etter fødsel...

Blir kanskje litt rotete dette, men det beste uansett er jo å sette ord på ting som du nå har gjort og kanskje fortelle dette videre til lege/jordmor som kan hjelpe deg videre de og...

Håper iallfall du ikke vil revurdere en graviditet for det kommer til å gi deg større glede enn du noen gang kan se for deg

 

[Therese W]

Det gjør meg vondt å lese hva du skriver. Jeg hadde akuratt samme problemstillingen som deg i starten av mitt andre svangerskap. Jeg var livredd. Men jeg lover deg. Du får ekstra oppfølging og alt du trenger på din vei. Alle ønsker deg og ditt barn alt det beste. Jeg la om kostholdet (spise ofte og lite) og begynte gå små turer. Raste ned. 20 kg i graviditeten og da slanket jeg meg ikke. Hadde svangerskapsdiabetes så det var et must med livsstilsendring. Ønsker deg lykke til! Hvis det er overveldende har helsestasjonen psykologer som hjelper en sortere tankene. Det hjalp hvertfall med masse )

 

[Kaktus_86]

Huff så vondt at du skal føle det sånn :-( anbefaler deg heller å ta en prat med legen din, og legge en plan for hva du realistisk (ut fra tid og energi) kan ta tak i i svangerskapet. Stress og bekymringer er også skadelig både for deg og fosteret. Tenk så mange før deg som har vært overvektig og gravid etter min erfaring blir man ivaretatt helt supert som gravid i norge.

Og blås ut alt du vil! Det er det vi har forum for

 

[Katta]

Hormonella setter utrolig stor pris på svarene deres. Har snakka med mannen, men han ser på meg som verdens flotteste og tøffeste dame nær sagt uansett, så jeg tror ikke han klarer å forstå hvor mye dette gnager meg. I hans øyne er det ingen grunn til at jeg ikke skal klare dette, jeg tror han tror jeg klarer alt. Så han er støttende, men han ser nok ikke helt hvor mye jeg faktisk gruer for dette. Og logiske argumenter fra ham er vanskelig å tilbakevise..

Jeg tror, iallefall slik jeg får sortert tankene mine med hjelp av deres svar, at dette handler om skammen. Skammen over å bli gravid som overvektig, jeg som burde vite bedre. Skammen over å være overvektig, jeg som burde vite bedre.

Takk for at dere leser og forsøker å forstå, og ikke minst trøste, det er deilig å blåse litt ut. Det hjelper kanskje ikke i lengden, men det hjelper litt her og nå..

 

[3.mannpåveg]

Hormonella setter utrolig stor pris på svarene deres. Har snakka med mannen, men han ser på meg som verdens flotteste og tøffeste dame nær sagt uansett, så jeg tror ikke han klarer å forstå hvor mye dette gnager meg. I hans øyne er det ingen grunn til at jeg ikke skal klare dette, jeg tror han tror jeg klarer alt. Så han er støttende, men han ser nok ikke helt hvor mye jeg faktisk gruer for dette. Og logiske argumenter fra ham er vanskelig å tilbakevise..

Jeg tror, iallefall slik jeg får sortert tankene mine med hjelp av deres svar, at dette handler om skammen. Skammen over å bli gravid som overvektig, jeg som burde vite bedre. Skammen over å være overvektig, jeg som burde vite bedre.

Takk for at dere leser og forsøker å forstå, og ikke minst trøste, det er deilig å blåse litt ut. Det hjelper kanskje ikke i lengden, men det hjelper litt her og nå..[
Første skritt for å ta tak i skammen er å innsjå at du skammer deg, så det er eit viktig skritt du tar no! Det hjelper og å snakke om det og prøve å finne ut kor skammen kjem frå. Du tenker kanskje at alle ser på deg og tenker at du ikkje burde være gravid? Slik er det ikkje, det er din tolkning! Håper du finn nokon og snakke med og at du etterkvart vil glede deg over graviditeten og det nye livet som kjem.


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Kaktus_86]

Merker jeg blir litt irritert.. På hva enn det er som har gjort at du føler en sånn skam. Folk er forskjellig. Og det å slite med overvekt er jo ikke annerledes enn å slite med ryggproblem. Det er ikke noe noen andre bør synse eller mene noe om. Det burde ikke være skambelagt. Tipper du har en flott personlighet, og jeg håper du greier å fri deg fra skammen. Overvekten er ikke DEG, det er en liten del av deg. Du er like mye verdt som alle andre, og du har like mye rett til å være gravid, og du blir en like god mamma som alle andre!

 

[HøstMirakel]

Hei!
sniker litt jeg.. men håper å kunne bidra med noen støttende ord. Jeg er selv overvektig og dette var for meg også en bekymring allerede før vi planla og forsøke å bli gravide. Da jeg fant ut at jeg var gravid, sluttet jeg å drikke brus og gikk ned hele 8 kilo, med andre ord, å legge om kosten lønner seg!
I tillegg ba jeg fastlegen min henvise meg til programmet Adipol på Rikshospitalet, der får man nøye oppfølging ca vær 3 uke, hvor man snakker med jordmor og ernæringsfysiolog. I tillegg må man igjennom to obligatoriske glukosebelastninger.
For meg har det hjulpet veldig å bli fulgt opp på denne måten, det har gitt meg enda større fokus og kunnskap om kosthold og trening. Fordi man allerede har litt ekstra på kroppen, trenger man ikke nødvendigvis å gå opp så mye i vekt heller, jeg fikk tidlig beskjed om at hvis jeg fortsatte å spise normalt, ville jeg mest sannsynlig bare gå opp 6-7 kilo! (det er normalt å legge på seg ca 12 kilo for en lettvekter). Nå er jeg snart i mål og har bare gått opp 3kilo.
Som du sikkert skjønner, er det dermed håp for alle! Håper du kan klare å ikke ta sorgene på forskudd!
Dette går helt sikkert bra!!

 

[Katta]

Takk igjen for gode ord!

Jeg bor på bygda, og å reise til sykehuset er en dagstur (2,5 time hver vei). Er litt usikker på hvordan det er med oppfølging , med tanke på programmene dere nevner at Rikshospitalet har osv. Må også innrømme at min første tanke var "Det har jeg ikke tid til, jeg har både jobb og en master jeg må jobbe mest mulig med." Må kanskje gjøre litt om på prioriteringene mine nå..

Pleier jordmødre å være greie? Skal dit om to uker, men vet at ho jeg skal til har holdt på med idrett på høyt nivå, så er redd jeg bare blir stempla som dum og lat fordi jeg er feit..