Så lei, Hjelp!

[Wish43]

Nok et heiarop, det med undersøkelser og følelser som sitter igjen etter overgrep er velkjent. Du er ung, og du vil få det mer og mer på avstand som årene går selv om også det er vanskelig å forestille seg. Være åpen og ærlig om det, det er eneste måten folk rundt deg kan ta hensyn.

 

[Lambi`83]

Dessverre så er det svært få som vet om det. Det ble oppdaget av min lærerinne da jeg var 14 år. Overgrepene fortsatte i 1 år, parallelt med etterforskning og kontinuerlig kontakt med barnevernet. Moren min overtalte meg til å være stille om alt, da det var hennes kjæreste som gjorde det. Hun instruerte meg til å lyge til min oppnevnte advokat, om at alt bare var tull. Saken ble så henlagt, og min mor er ennå sammen med overgriperen min. Har ikke god kontakt med henne. Svangerskapet har selvfølgelig gjort slik at hun prøver å være i kontakt med meg 24/7. Slitsomt!

Uff, Kalliopel! Dette var utrolig trist å høre og kan bare tippe at dette må være veldig vanskelig for deg! Med det sagt så må jeg oppmuntre deg til å skrive et fødebrev og si noen ord om dette. Svangerskap og fødsel er situasjoner hvor tidligere erfaringer med overgrep kan blusse opp og man kan gjenoppleve følelser og situasjoner! Dersom jordmor vet om at dette er noe du har blitt utsatt for så vil dette tas hensyn til! Og det er så viktig at de møter deg i opplevelsen din dersom noe skulle oppstå, men hvis de ikke vet noe om dette her.... Hva tenker du om det?

 

[KalliopeL]

I dag fikk jeg epikrise sendt fra sykehuset. De plukket opp at jeg ikke likte undersøkelsen på poliklinikken. Jeg har allerede skrevet fødebrev, og legen hadde tilført at jeg ville undersøkes minst mulig under fødselen. Ikke vet jeg hvordan hun forstod det. Jeg må nesten anta at hun har sneket i journalen min fra jeg var yngre. Hehe. Vet ikke om jeg kommer til å få tid til å snakke om overgrepene før jeg føder, men om muligheten melder seg, og det blir en neste kontrolltime skal jeg ta det opp.

 

[KalliopeL]

Nok et heiarop, det med undersøkelser og følelser som sitter igjen etter overgrep er velkjent. Du er ung, og du vil få det mer og mer på avstand som årene går selv om også det er vanskelig å forestille seg. Være åpen og ærlig om det, det er eneste måten folk rundt deg kan ta hensyn.

Takk for støtte.
Det er enda vanskelig for meg å være åpen om det som skjedde, da det enda bare er fire år siden. Likevel er det litt lettere her hvor jeg kan være anonym. Kanskje finnes det et forum for slikt også? Det hadde vært fint. Siden du sier at det er "velkjent" lurer jeg på om du har opplevd liknende?

 

[Marrylou]

Hei du!
Jeg ville lyttet til Lambi83 sine råd her inne. Skriv inn informasjonen om overgrepene i fødebrevet, da veit de på sykehuset hva de har p forholde seg til i mye større grad!
Det vil ikke bli snakket om direkte, men de har så mye bedre forutsetning for å gi deg en mye bedre fødeopplevelse!! Du kan bli retraumatisert, men du trenger jo ikke d dersom de rundt deg veit!

I etterkant av fødsel, så vil jeg råde deg til å ta kontant med lege, få henvisning til en samtaleterapeut! D å få et barn selv etter å ha vært utsatt for seksuelle overgrep, kan sette verden i ubalanse for deg, og sørg for å ha all god hjelp tilgjengelig for deg selv!
Jeg heier på deg!! Dette klarer du fint, men sørg for å ha et profesjonelt nettverk rundt deg i tillegg til samboer [emoji171]