Så lei, Hjelp!

[KalliopeL]

Hei. Dette er det første jeg skriver her.

Min termin er 5. Juli (39+6), og det føles allerede som jeg er på overtid. Jeg er 19 år, og hadde en veldig vanskelig start på graviditeten. Jeg ble diagnostisert med ekstrem svangerskapskvalme og måtte innlegges med veneflon i armen. Gikk ned 5 kilo, og veide bare 39 kg på det verste. Å fullføre skoleåret kunne jeg se langt etter. Det tok ikke lang tid før alle mine venner var alt for travel til å snakke med meg. Jeg fikk en jobb i uke 20, men ble raskt sykemeldt. Dette fordi jeg har en nevrologisk sykdom som krever tung medisinering. Uten medisiner fungerer jeg ikke, og disse ble jeg fratatt av fastlegen min. Nå har jeg vært isolert i leiligheta mi med min kjæreste i 9 måneder. Ønsket om å føde, og å kunne ha et liv igjen er så steeerkt! Nå har jeg vondt der man kan ha vondt, for å si det sånn. Ryggen, nakken, hodet,... Magen kjennes til og med ut som et eneste stort blåmerke. Har prøvd alt. Jeg har gått, hatt sex (ikke behagelig i denne tilstanden), spist sterk mat, i går drakk jeg en teskje castorolje. Har hatt kraftige maserier i 2 uker, og har alltid trodd at noe skjer, men så slipper de taket i meg igjen. Kjæresten min sa nettopp til meg at han ikke tror jeg komme til å føde på ei god stund, og jeg sitter her målløs og tårevåt. Er det noen som har tips til hvordan jeg kan holde ut, eller framskynde fødselen????

- Ei som gråter i dusjen.

 

[Trultemor88]

Det er nok ingen mirakelmetode for å sette i gang fødsel. Forstår at du er lei. Men er liksom ikke så mye å gjøre. Det er jo uansett ikke lenge igjen

 

[Elisabethh]

Hold ut! Det er snart over. Tror vi alle er veldig lei nå! Og jeg forstår du er ekstra lei nå etter en tøff tid. Du må prøve å komme deg litt ovenpå, det blir også tøft første ukene etter fødsel med et nytt familiemedlem som krever sitt. Håper du ikke blir alt for deprimert nå til at den tiden blir tøffere enn den bør være.
Prøv å gjøre noe du liker de siste dagene nå. Prøv å skjem deg bort med litt velvære eller noe slikt. Få massasje av din kjære, ta et fotbad eller noe annet slik at du glemmer litt at ting er litt kjipt akkurat nå.
Ellers, så er det mye kjerringråd der ute om hva som kan starte fødsel. Tror ingen ting gjør mirakler.
Håper du slipper å gå lenge over termin og kroppen føles bedre når fødselen er over. [emoji4]

 

[Marrylou]

All min medfølelse til deg!!! Skulle gjerne hatt et supertips til deg- men den ungen kommer når den kommer!!!
Håper du snart føder for din del- ikke noe greit å ha d slik [emoji171]

 

[Marikl]

Du må stille deg selv et spørsmål - hva kommer jeg til å savne å gjøre alene når babyen blir født ? Kanskje du kan prøve å gjøre de tingene du liker alene i fred og ro mens du fortsatt har tid.
Og så kan du jo prøve å ha orgasmer uten å ha vanlig samleie, hvis vanlig sex er litt styr å tenke på nå

 

[hønemarimor]

Hei. Dette er det første jeg skriver her.

Min termin er 5. Juli (39+6), og det føles allerede som jeg er på overtid. Jeg er 19 år, og hadde en veldig vanskelig start på graviditeten. Jeg ble diagnostisert med ekstrem svangerskapskvalme og måtte innlegges med veneflon i armen. Gikk ned 5 kilo, og veide bare 39 kg på det verste. Å fullføre skoleåret kunne jeg se langt etter. Det tok ikke lang tid før alle mine venner var alt for travel til å snakke med meg. Jeg fikk en jobb i uke 20, men ble raskt sykemeldt. Dette fordi jeg har en nevrologisk sykdom som krever tung medisinering. Uten medisiner fungerer jeg ikke, og disse ble jeg fratatt av fastlegen min. Nå har jeg vært isolert i leiligheta mi med min kjæreste i 9 måneder. Ønsket om å føde, og å kunne ha et liv igjen er så steeerkt! Nå har jeg vondt der man kan ha vondt, for å si det sånn. Ryggen, nakken, hodet,... Magen kjennes til og med ut som et eneste stort blåmerke. Har prøvd alt. Jeg har gått, hatt sex (ikke behagelig i denne tilstanden), spist sterk mat, i går drakk jeg en teskje castorolje. Har hatt kraftige maserier i 2 uker, og har alltid trodd at noe skjer, men så slipper de taket i meg igjen. Kjæresten min sa nettopp til meg at han ikke tror jeg komme til å føde på ei god stund, og jeg sitter her målløs og tårevåt. Er det noen som har tips til hvordan jeg kan holde ut, eller framskynde fødselen????

- Ei som gråter i dusjen.

Hei [emoji4] snart er du i mål med verdens beste premie!! Har du forsøkt å snakke med lege eller jordmor om hvordan du har det, for det er jo ikke noe godt å ha det sånn.
Fødestøv sendes din vei [emoji4]
Masse lykke til [emoji106]

 

[Lillafrosk]

Hei. Forstår godt du er sliten og lei [emoji173]️
Jordmor kan ikke kjenne om du er moden og evt strippe deg..? Finnes dessverre ingen mirakelkur altså.. Du kan jo teste disse kjerringrådene du finner, men prøv også å fokusere på at dette er ABSOLUTT siste innspurt..! Du nærmer deg veldig..!
Sender gode klemmer, for jeg forstår veldig godt at disse siste dagene kan føles veeeldig lange...!

 

[KalliopeL]

Hei igjen. Takk for oppmuntring, gode ord, og fødestøv. Haha. Har til nå vært helt alene om disse følelsene, da jeg var redd for å bli møtt av fordommer. Det er ikke alle som blir gravid i en alder av 19 år. Jeg viste forumet til kjæresten, og i skrivende stund ligger jeg på sofan og får fotmassasje (Takk "Elisabethh"). Jeg håper på at det skjer noe snart, og skal ringe jordmor mandag å spørre om undersøkelse.
Holder dere oppdatert.

 

[Pedal]

Lykke til!!
Innspurten er tøff, og ville absolutt tatt opp tankene og følelsene dine med jm.

Håper den lille snart melder sin ankomst ​

 

[Marrylou]

Hei igjen. Takk for oppmuntring, gode ord, og fødestøv. Haha. Har til nå vært helt alene om disse følelsene, da jeg var redd for å bli møtt av fordommer. Det er ikke alle som blir gravid i en alder av 19 år. Jeg viste forumet til kjæresten, og i skrivende stund ligger jeg på sofan og får fotmassasje (Takk "Elisabethh"). Jeg håper på at det skjer noe snart, og skal ringe jordmor mandag å spørre om undersøkelse.
Holder dere oppdatert.

Bruk alle her inne til å lufte deg litt! D er ganske godt, mye støtte å få fra alle jentene her inne [emoji3]
Og om du tror d skiller så mye på deg på 19 år og gravid som meg på 31 år og gravid- tro igjen [emoji12] førstegangs begge to!
Og du- heldige du som får fotmassasje!
Her feis gubben og ler seg halvt til døde fordi vifta blåste fisen bort til meg!! Bytte fyr????

 

[Lillafrosk]

Bruk alle her inne til å lufte deg litt! D er ganske godt, mye støtte å få fra alle jentene her inne [emoji3]
Og om du tror d skiller så mye på deg på 19 år og gravid som meg på 31 år og gravid- tro igjen [emoji12] førstegangs begge to!
Og du- heldige du som får fotmassasje!
Her feis gubben og ler seg halvt til døde fordi vifta blåste fisen bort til meg!! Bytte fyr????

Hahahah, skikkelig dust [emoji28]
Jeg er midt mellom dere og andregangs (var 17 med første, er 24 nå), men gubben er 'førstegangs'. Er så lenge siden sist at mye av dette er nytt likevel..
Uansett. Gubben her er vel også litt midt mellom [emoji23]
Ikke fotmassasje, men kan klippe tåneglene og smøre inn føttene mine med krem om jeg spør veeeldig pent (... Krever det, altså.).

 

[Mininummer2]

Jordmor så til meg at maserier kommer gjerne av stress og er veldig ueffektive/gjør lite for modningen.... det eneste som skjer er at du blir sliten før du i hele tatt er i fødsel.. men nå er det 2.juli, 3 dager til termin, maks 12 dager til du skal på overtidskontroll og evt 15 dager til du blir satt i gang! (Sånn ca) du er såå nærme målet ditt slutt med kjerringråd for å sette deg i gang og slapp av, for en ting er bombesikkert, baby kommer når den er klar!

 

[Lykketreff]

Høres ut som om du har hatt et tøft svangerskap nå er du snart i mål, så prøv å fokuser på det! Sender deg masse fødestøv herfra også lykke til, og håper alt går fort og fint!

 

[Zephyra]

Snart er du ferdig, og når den babyen ligger på brystet ditt vil du kjenne at det er verdt det! Jeg hadde det også tungt gjennom svangerskapet, og gråt under fødselen fordi jeg følte at det ville hindre meg i å få flere barn, men det går over! Alt er verdt det Men spar deg for kjerringråd, ingen har dokumentert effekt, i verste fall blir du bare mer sliten eller får magesjau før fødselen begynner.

Snart er du i mål, og premien overgår alt!

 

[Lambi`83]

Dette er en kjempe tøff periode! All usikkerheten, en kropp som er sliten og vond og følelsen av å ha det på den måten i all evighet oppleves som helt reel! Som du ser så er du ikke alene om å ha det sånn, vit det i hvertfall.

Jeg har lyst til å råde deg til å gå bort fra alt av kjerringråd! Det er ingen garanti for at noe av det funker og skaper forventninger som gjør at hver morgen man våkner med baby i magen så blir fallhøyden enda større. Ei heller er det noe poeng å sjekke modning vaginalt da det uansett forhold kan si noe som helst om når du kommer til å føde, og det å bli strippet kan i verstefall bare føre til maserier og enda mer vondter som ikke fører noe sted...

Jeg skjønner godt at dette overhodet ikke er det du vil høre, men det er dessverre realiteten. Finn på ting som du liker å gjøre med folk du liker å være sammen med. Sov hele dager hvis du er sliten. Gråt hvis du er fortvilet. Du skal bli mamma, nå innen max 18 dager! Da blir hverdagen helt snudd på hodet igjen og du skjønner at det hele var verdt det og vel så det

 

[KalliopeL]

Hei.
I dag har jeg ringt jordmor, og snakket litt med henne. Hun sier at det ikke er noen grunn til å gjøre noen tiltak nå. Det eneste jeg kan gjøre er å smøre meg med tålmodighet. Haha. Tror den tuben har gått tom for lenge siden. Nå sitter jeg her og er redd for å trenge å bli igangsatt til slutt. Det sies at det kan bidra til vondere rier osv. Også jeg som såvidt lar med undersøke nedentil. For noen dager siden ville de på kontrollen se på livmorhals tappen. Det hele endte i tårer, og kompromiss om at de skulle få lov til å teste for fostervann isteden. Jeg tror de fleste negative følelsene mine rundt graviditeten kommer av at en eldre mann i familien forgrep seg på meg da jeg var yngre. Undersøkelser er en smertefull påminnelse. Følelsen av manglende kontroll, og fremmede hender på kroppen. Om jeg må igangsettes tror jeg heller at jeg omså går både 3 og 4 uker over termin!
Begynner det å skje noe for dere andre?

 

[Rullepølsa]

Hei.
I dag har jeg ringt jordmor, og snakket litt med henne. Hun sier at det ikke er noen grunn til å gjøre noen tiltak nå. Det eneste jeg kan gjøre er å smøre meg med tålmodighet. Haha. Tror den tuben har gått tom for lenge siden. Nå sitter jeg her og er redd for å trenge å bli igangsatt til slutt. Det sies at det kan bidra til vondere rier osv. Også jeg som såvidt lar med undersøke nedentil. For noen dager siden ville de på kontrollen se på livmorhals tappen. Det hele endte i tårer, og kompromiss om at de skulle få lov til å teste for fostervann isteden. Jeg tror de fleste negative følelsene mine rundt graviditeten kommer av at en eldre mann i familien forgrep seg på meg da jeg var yngre. Undersøkelser er en smertefull påminnelse. Følelsen av manglende kontroll, og fremmede hender på kroppen. Om jeg må igangsettes tror jeg heller at jeg omså går både 3 og 4 uker over termin!
Begynner det å skje noe for dere andre?

Sniker fra 2015 forumet jeg - Kan ikke annet enn å heie på deg.. siste innspurt nå... Og dette med undersøkelser i underlivet er bare noe man må igjennom... Prøv å slapp av når de skal sjekke, de vil deg ikke vondt.... For de vil uansett sjekke deg under fødsel hvor langt i forløpet du er... snakk med jordmor/fastlege om dette her så fort som mulig også... Ugreit at du har hatt det sånn hele veien, og et tøft førstegangs svangerskap. Men legg bilder av premien din på netthinna di, og det vil veie opp for så mye <3!! Lykke til!! Heier kjempe masse på deg!

 

[Lambi`83]

Hei.
I dag har jeg ringt jordmor, og snakket litt med henne. Hun sier at det ikke er noen grunn til å gjøre noen tiltak nå. Det eneste jeg kan gjøre er å smøre meg med tålmodighet. Haha. Tror den tuben har gått tom for lenge siden. Nå sitter jeg her og er redd for å trenge å bli igangsatt til slutt. Det sies at det kan bidra til vondere rier osv. Også jeg som såvidt lar med undersøke nedentil. For noen dager siden ville de på kontrollen se på livmorhals tappen. Det hele endte i tårer, og kompromiss om at de skulle få lov til å teste for fostervann isteden. Jeg tror de fleste negative følelsene mine rundt graviditeten kommer av at en eldre mann i familien forgrep seg på meg da jeg var yngre. Undersøkelser er en smertefull påminnelse. Følelsen av manglende kontroll, og fremmede hender på kroppen. Om jeg må igangsettes tror jeg heller at jeg omså går både 3 og 4 uker over termin!
Begynner det å skje noe for dere andre?

Vet jordmor om dette overgrepet?

 

[KalliopeL]

Vet jordmor om dette overgrepet?

Dessverre så er det svært få som vet om det. Det ble oppdaget av min lærerinne da jeg var 14 år. Overgrepene fortsatte i 1 år, parallelt med etterforskning og kontinuerlig kontakt med barnevernet. Moren min overtalte meg til å være stille om alt, da det var hennes kjæreste som gjorde det. Hun instruerte meg til å lyge til min oppnevnte advokat, om at alt bare var tull. Saken ble så henlagt, og min mor er ennå sammen med overgriperen min. Har ikke god kontakt med henne. Svangerskapet har selvfølgelig gjort slik at hun prøver å være i kontakt med meg 24/7. Slitsomt!

 

[KalliopeL]

I dag har jeg tatt rådene deres og gjort ting som jeg ikke kan gjøre med bebi på slep.
Dvs. Restaurant besøk. Måtte selvfølgelig stelle meg før vi dro ut. Samboeren min fikk helt latteranfall da jeg klarte å miste sminkekosten på gulvet (etterfulgt av høylytt gråt). Haha. Jeg er på kanten konstant nå. Håper det blir bedre etter fødsel. Kan jo selvfølgelig også hende at jeg trenger en alvorlig dyktig psykolog.
Godt å få det ut hær. Selvom det ikke nødvendigvis er like behagelig lesning for alle andre. (Sorry)