Vi tok "kampen" da lillegutt var litt over 3 mnd. Før det sov han i vår seng, ble ammet i søvn og måtte ligge inntil meg hele natta (ble IKKE noe gal av det nei [&:])
Fant ut at det greieste var å lære ham å sovne av seg selv i sprinkelsenga. Lagde et "rede" oppi der med ei dyne rundt kanten, så det skulle bli tett og koselig. Nå har vi tatt bort dyna og han har en bamse og en koseklut i stedet da.
La ham i senga våken, satt og passet på til han sovnet, og trøstet hvis han begynte å skrike. Den første kvelden var HELT jævlig, men det gikk lettere allerede fra andre kvelden, da han sovnet etter 1 t.
I begynnelsen tok vi ham opp og bysset og trøstet, men vi måtte slutte med det etter hvert når han begynte å skrike for å bli tatt opp. Da vi sluttet å ta ham opp og bare trøstet i senga, gikk det mye fortere og lettere å sovne. Mamma måtte bare tåle litt bæljing først...Men han har aldri fått ligge og skrike alene altså, da har vi holdt på ham og trøstet.
Nå sovner han vanligvis av seg selv på 10-15 min, noen ganger sutrer han litt, men oftest er det bare prating før han sovner søtt. Han har også lært seg å sovne av seg selv på dagtid. VELDIG deilig.
Han får kvelds ca 1730-18 (pupp og så masse grøt), så går vi på badet og bader eller steller, og har på pysj. Koser litt på stua før vi går på soverommet rundt 19. Legger ham i senga, synger nattasangen og susser på hodet. Bruker å sitte der noen minutter for å se om han roer seg eller ikke. Noen ganger hvis han er overtrøtt e.l. greier han ikke å roe seg selv, og vi må hjelpe til litt med å legge ei hånd på magen og riste litt forsiktig.