Ville bare si at jeg syns du er ei kjempe tøff og fornuftig jente, som står frem med sykdommen din og samtidig "innrømmer" at du bruker medisiner!! Det er mange som kan dømme deg, men du er tøff og gir psykisk syke ett oppløft!![:)]
Når jeg var rundt 20 år og fikk mitt første, og 16 mnd etter, mitt andre barn så ble jeg kjempe syk.....jeg fikk en alvorlig depresjon og måtte til slutt innlegges. Jeg hadde forsøkt å kjempe imot, å late som om alt var bra pga barna og fordi jeg var livredd for hva som ville skje hvis jeg tok imot hjelp! Det hele endte med at barnefaren måtte ta ungene og jeg ble "drivende" rundt i nesten to år, inn og ut av sykehus, med og uten medisiner.....jeg så ikke ungene mine på nesten ett år!
I dag vet jeg at brana ikke hadde hatt godt av å være sammen med meg på den tiden, jeg var altfor dårlig til det......Jeg skulle ha tatt imot hjelp på ett tidligere tidspunkt!
I dag er jeg over 30 år, er forsatt plaget med angst og depresjoner. Har klart meg uten medisiner i ca 4 år og det går kjempe fint! Har fått ei lita snuppe for ti mnd siden og de store ungene er her fast annenhver helg og ellers når det passer. Jeg må iblandt inn til behandlin, som i innleggelser.....dette for rekreasjon og angstterapi litt sånn intensivt!
Ar du har tatt imot den hjelpen allerede og at du står frem som den du er er knall tøft, jeg torte ikke det og "mista" dyrebar tid med mine unger!! Du tar ansvar og viser deg sterk og modig, og samtidig sårbar, for som du sier selv så gjør du ingen ting på bekostning av jenta di!! Jeg vil bare ønske deg alt godt, og jeg håper du en dag kommer deg ut av depresjonen din!! [:)]
Masse klemmer fra Linda!!
Når jeg var rundt 20 år og fikk mitt første, og 16 mnd etter, mitt andre barn så ble jeg kjempe syk.....jeg fikk en alvorlig depresjon og måtte til slutt innlegges. Jeg hadde forsøkt å kjempe imot, å late som om alt var bra pga barna og fordi jeg var livredd for hva som ville skje hvis jeg tok imot hjelp! Det hele endte med at barnefaren måtte ta ungene og jeg ble "drivende" rundt i nesten to år, inn og ut av sykehus, med og uten medisiner.....jeg så ikke ungene mine på nesten ett år!
I dag vet jeg at brana ikke hadde hatt godt av å være sammen med meg på den tiden, jeg var altfor dårlig til det......Jeg skulle ha tatt imot hjelp på ett tidligere tidspunkt!
I dag er jeg over 30 år, er forsatt plaget med angst og depresjoner. Har klart meg uten medisiner i ca 4 år og det går kjempe fint! Har fått ei lita snuppe for ti mnd siden og de store ungene er her fast annenhver helg og ellers når det passer. Jeg må iblandt inn til behandlin, som i innleggelser.....dette for rekreasjon og angstterapi litt sånn intensivt!
Ar du har tatt imot den hjelpen allerede og at du står frem som den du er er knall tøft, jeg torte ikke det og "mista" dyrebar tid med mine unger!! Du tar ansvar og viser deg sterk og modig, og samtidig sårbar, for som du sier selv så gjør du ingen ting på bekostning av jenta di!! Jeg vil bare ønske deg alt godt, og jeg håper du en dag kommer deg ut av depresjonen din!! [:)]
Masse klemmer fra Linda!!
