En liten påminnelse om kjønnsroller for alle kommende foreldre ...
Vi blir skapt og vokser oss klar til verden i vår pittelille egne verden inne i vår mors mage. Det i seg selv er såklart en herlig tilværelse. Ingen sult, ingen kulde, men varme og trygghet. Men her, helt i starten, skjer det noe. Det som skal som skal være helt nytt og uberørt blir plutselig påvirket i stor grad av en veldig liten faktor. Nemlig kjønnet vårt. Mor og far, tanter og onkler, bestemødre og bestefedre diskuterer og stemmer for at barnet skal bli deres kjønn.. Barnet blir studert gjennom ultralyd, hjertelyder, bevegelser og til og med 3D ultralyd for å være helt sikker på kjønnet. Ja for hvordan skal det gå om man kjøper rosa til gutten sin? Da blir han kanskje feminin. Og blått på jenta, herregud da blir det en sånn rotete "guttejente". Kjønnsrollen vår er avgjort allerede før vi kommer ut i verden, for den er tydelig lagt opp på lang vei fremover. Jeg jobber i barnehage og vet akkurat hvordan kjønnsrollene er lagt opp i dag. Små barn er så ærlig om slike ting. Norge i dag skal ha likestilling for alt det er verdt. Kvinner er helt klare på at rollene i arbeidslivet må forandres på; flere kvinnelige ledere, bedre lønn til kvinner osv. I hjemmet skal alt være likt; menn skal gjøre alt kvinner gjør av husarbeid og kvinner skal skifte dekk på bilen, klippe gress og pusse opp hus. MEN vi glemmer en viktig detalje i all denne likestillingen vi har implementert i samfunnet og det er barna våre. Slik jeg ser det har akkurat denne delen forverret seg de siste 10-20 årene. Guttefarger og jentefarger, gutter er tøff og bråkete og jenter sitter pent ved bordet og tegner. De guttene som liker å kle seg i kjole, er bare i en fase, og de jentene som er tøffe og robuste roer seg nok etter hvert. Jentene kommer pent pyntet i Elsa-kjoler, med fletter og alt mulig slags dilldall hver dag i barnehagen. De konkurrerer om hvem som har penest antrekk og får anerkjennelse for dette av de voksne. Guttene kommer i tøffe ninjago/spiderman-klær og er interessert i traktor, slossing osv. Akkurat slik er det, akkurat nå, i vårt samfunn.
Så er spørsmålet om det er slik vi skal ha det? Skal det være forskjellige forventninger til gutter og jenter? Eller kan barna få være akkurat den de er?
Er det egentlig så farlig om en fremmed som går forbi deg og barnevognen misforstår og tror det er en jente i vognen siden det er "jentefarge" på den? Eller om noen tror gutten din er en jente fordi han går i en rød jakke. Kanskje er det helt nede på dette basale nivået vi må starte for å forandre måten folk tenker på ifht. kjønn. Eller skal vi fortsette å forvente at jenta vår blir ballerina og gutten blir fotballspiller? Hvis det er slik vi vil ha det så kan man ikke forvente at måten kvinner og menn blir forskjellsbehandlet på skal forandre seg. Da må man rett og slett bare akseptere at kjønnet man har skal ha stor betydning for den personen man er og skal bli. Det blir akkurat det samme med barna våre. Jeg håper ingen misforstår og tror dette handler om farger, for det er ikke hovedsaken i det hele tatt. Det er bare en liten detalj i det store bildet. Jeg håper bare at alle kommende foreldre tenker over dette faktum. Jeg har også selv måtte gå mange runder med meg selv og tenkt hvordan jeg forventer at jenta mi skal være. Jeg har også selv trodd at en jente jeg møtte en gang på gata var en gutt, fordi hun hadde dongeribukse og hvit genser på seg. Men med kunnskap jeg har fått i førskolelærer-utdanningen og erfaring i ulike barnehager har jeg forandret mye i tankegangen jeg hadde om kjønn.
Jeg må også få sagt det at mange barnehager i Norge er veldig flink å jobbe med dette og er veldig bevisst på hvordan man skaper mer likestilling blant barna. Men det er minst like viktig at foreldrene til barna forstår alvoret i dette.
Takk for de som tok seg tid å lese mitt lille innlegg.
Vi blir skapt og vokser oss klar til verden i vår pittelille egne verden inne i vår mors mage. Det i seg selv er såklart en herlig tilværelse. Ingen sult, ingen kulde, men varme og trygghet. Men her, helt i starten, skjer det noe. Det som skal som skal være helt nytt og uberørt blir plutselig påvirket i stor grad av en veldig liten faktor. Nemlig kjønnet vårt. Mor og far, tanter og onkler, bestemødre og bestefedre diskuterer og stemmer for at barnet skal bli deres kjønn.. Barnet blir studert gjennom ultralyd, hjertelyder, bevegelser og til og med 3D ultralyd for å være helt sikker på kjønnet. Ja for hvordan skal det gå om man kjøper rosa til gutten sin? Da blir han kanskje feminin. Og blått på jenta, herregud da blir det en sånn rotete "guttejente". Kjønnsrollen vår er avgjort allerede før vi kommer ut i verden, for den er tydelig lagt opp på lang vei fremover. Jeg jobber i barnehage og vet akkurat hvordan kjønnsrollene er lagt opp i dag. Små barn er så ærlig om slike ting. Norge i dag skal ha likestilling for alt det er verdt. Kvinner er helt klare på at rollene i arbeidslivet må forandres på; flere kvinnelige ledere, bedre lønn til kvinner osv. I hjemmet skal alt være likt; menn skal gjøre alt kvinner gjør av husarbeid og kvinner skal skifte dekk på bilen, klippe gress og pusse opp hus. MEN vi glemmer en viktig detalje i all denne likestillingen vi har implementert i samfunnet og det er barna våre. Slik jeg ser det har akkurat denne delen forverret seg de siste 10-20 årene. Guttefarger og jentefarger, gutter er tøff og bråkete og jenter sitter pent ved bordet og tegner. De guttene som liker å kle seg i kjole, er bare i en fase, og de jentene som er tøffe og robuste roer seg nok etter hvert. Jentene kommer pent pyntet i Elsa-kjoler, med fletter og alt mulig slags dilldall hver dag i barnehagen. De konkurrerer om hvem som har penest antrekk og får anerkjennelse for dette av de voksne. Guttene kommer i tøffe ninjago/spiderman-klær og er interessert i traktor, slossing osv. Akkurat slik er det, akkurat nå, i vårt samfunn.
Så er spørsmålet om det er slik vi skal ha det? Skal det være forskjellige forventninger til gutter og jenter? Eller kan barna få være akkurat den de er?
Er det egentlig så farlig om en fremmed som går forbi deg og barnevognen misforstår og tror det er en jente i vognen siden det er "jentefarge" på den? Eller om noen tror gutten din er en jente fordi han går i en rød jakke. Kanskje er det helt nede på dette basale nivået vi må starte for å forandre måten folk tenker på ifht. kjønn. Eller skal vi fortsette å forvente at jenta vår blir ballerina og gutten blir fotballspiller? Hvis det er slik vi vil ha det så kan man ikke forvente at måten kvinner og menn blir forskjellsbehandlet på skal forandre seg. Da må man rett og slett bare akseptere at kjønnet man har skal ha stor betydning for den personen man er og skal bli. Det blir akkurat det samme med barna våre. Jeg håper ingen misforstår og tror dette handler om farger, for det er ikke hovedsaken i det hele tatt. Det er bare en liten detalj i det store bildet. Jeg håper bare at alle kommende foreldre tenker over dette faktum. Jeg har også selv måtte gå mange runder med meg selv og tenkt hvordan jeg forventer at jenta mi skal være. Jeg har også selv trodd at en jente jeg møtte en gang på gata var en gutt, fordi hun hadde dongeribukse og hvit genser på seg. Men med kunnskap jeg har fått i førskolelærer-utdanningen og erfaring i ulike barnehager har jeg forandret mye i tankegangen jeg hadde om kjønn.
Jeg må også få sagt det at mange barnehager i Norge er veldig flink å jobbe med dette og er veldig bevisst på hvordan man skaper mer likestilling blant barna. Men det er minst like viktig at foreldrene til barna forstår alvoret i dette.
Takk for de som tok seg tid å lese mitt lille innlegg.
) Det er hyggelig å kle de små opp i søte plagg, men om man vokser til og alltid blir møtt med "ååå, så fin kjole du har!" kan det få alvorlige konsekvenser på selvfølelsen til barna.. 
Er så enig i det du sier! 
