riktig eller galt?
- Trådstarter soda
- Opprettet
L
lindaen
Guest
Jeg synes man skal gjøre det som føles riktig for en selv.. Ikke beholde ungen visst du ikke vil ha den, men beholde den visst du ønsker den!
jeg er litt for begge deler.. får ikke bestemt meg.
er det riktig at faren ikke kan bestemme noe?
er det riktig å få en unge som ikke er ønsket av begge?
er det riktig å ta abort hvis den ene kan ta vare på den mens den andre ikke ønsker den?
hvem bestemmer egentlig?(vet at det er i bunn og grunn damen som bestemmer)men i hvor stor grad påvirker mannen avgjørelsen?
er det riktig at faren ikke kan bestemme noe?
er det riktig å få en unge som ikke er ønsket av begge?
er det riktig å ta abort hvis den ene kan ta vare på den mens den andre ikke ønsker den?
hvem bestemmer egentlig?(vet at det er i bunn og grunn damen som bestemmer)men i hvor stor grad påvirker mannen avgjørelsen?
L
lindaen
Guest
Ja, det ville jeg.. Vi hadde det spørsmålet oppe til diskusjon før vi ble sammen å da sa jeg til han at om jeg ble gravid så tok jeg ikke abort.. Det var greit sa han!
tullmusa
Forumet er livet
Men det er viktig å ikke la seg lure heller.. Det kan jeg skrive under på!
Jeg var i et begynnerstadie med en fyr, så ble jeg gravid... Å det var egentlig litt rart å tenke på siden vi ikke kjente hverandre noe særlig. Men jeg hadde lyst til å beholde, men var fortsatt litt usikker.
Han mente at det beste ville være om vi tok det bort, og så kunne vi jo bygge romansen videre, og få barn etter hvert.
Jeg ble lovet gull og grønne skoger av den fyren, og han skulle være der for meg uansett hva jeg bestemte meg for, men da inngrepet var gjort så var han borte! DUST!![:@]
Må leve med forbannelsen over han, og savnet etter det som var resten av livet![:@]
Så jeg mener man kan godt være enige, men ikke la seg overtale eller bli lurt.
Jeg var i et begynnerstadie med en fyr, så ble jeg gravid... Å det var egentlig litt rart å tenke på siden vi ikke kjente hverandre noe særlig. Men jeg hadde lyst til å beholde, men var fortsatt litt usikker.
Han mente at det beste ville være om vi tok det bort, og så kunne vi jo bygge romansen videre, og få barn etter hvert.
Jeg ble lovet gull og grønne skoger av den fyren, og han skulle være der for meg uansett hva jeg bestemte meg for, men da inngrepet var gjort så var han borte! DUST!![:@]
Må leve med forbannelsen over han, og savnet etter det som var resten av livet![:@]
Så jeg mener man kan godt være enige, men ikke la seg overtale eller bli lurt.
jeg har alltid tenkt at det skal være to om avgjørelsen. men hva hvis ikke damen klarer å ta abort? må hun bare bite i det sure eple og gjøre det. venninen av meg har en unge fra før av og tror det vil knekke henne uansett hva hun velger. hvis hun velger abort så knekker hun. hvis hun velger å beholde så kan det være at typen forsvinner. han er faren til den andre ungen oxo.han er ikke klar for en unge til og vil ikke ha nå.
tullmusa
Forumet er livet
Ja, men det som er litt merkelig med oss (iallefall noen) av oss kvinner er jo at vi får jo en slags følelse av at man er to.. Vanskelig å ordlegge.. Kvinner og følelser.
Det er liksom noe som vokser inni oss, og jeg tror det er det som gjør at kvinner er mere følsomme når det gjelder det temaet. Det blir liksom et tomrom etterpå.
Men når man er i et parforhold så er jeg enig i at man må kunne være to om saken, men det gjelder KUN de to. Det er kun de som kjenner bakgrunnen helt og holdent, og de bør få ta en slik avgjørelse alene. Uten at andre blander seg inn..
Men til syvende og sist så er det jo kvinnen som bestemmer over sin egen kropp.
Er nå bare min mening da..[8|]
Det er liksom noe som vokser inni oss, og jeg tror det er det som gjør at kvinner er mere følsomme når det gjelder det temaet. Det blir liksom et tomrom etterpå.
Men når man er i et parforhold så er jeg enig i at man må kunne være to om saken, men det gjelder KUN de to. Det er kun de som kjenner bakgrunnen helt og holdent, og de bør få ta en slik avgjørelse alene. Uten at andre blander seg inn..
Men til syvende og sist så er det jo kvinnen som bestemmer over sin egen kropp.
Er nå bare min mening da..[8|]
tullmusa
Forumet er livet
Ja, det er et veldig viktig valg, men jeg mener at den/de må få stå for avgjørelsen alene.
Jeg mener at ingen har rett til å mene noe om dems sak uten å vite hele bakgrunnen for det valget som må taes.
Jeg mener også at om man kan ha sex, så må man ta ansvar, og det er å stå ovenfor antagelig ditt livs valg.
Men nå er det jo snakk om parforhold, og da må jo begge høres, men kvinnen er den som tar siste avgjørelse.
Jeg mener at ingen har rett til å mene noe om dems sak uten å vite hele bakgrunnen for det valget som må taes.
Jeg mener også at om man kan ha sex, så må man ta ansvar, og det er å stå ovenfor antagelig ditt livs valg.
Men nå er det jo snakk om parforhold, og da må jo begge høres, men kvinnen er den som tar siste avgjørelse.
panterinnen
Gift med forumet
Tja, det kommer opp til hva moren vil mener jeg..
Hvis hun virkelig vil beholde barnet så synes jeg hun skal det...
Og det finnes menesker som er fullstendig imot abort også!
Gubben har da vært med på å lage det, så han får skylde seg sjølv spør du meg!
Hvis hun virkelig vil beholde barnet så synes jeg hun skal det...
Og det finnes menesker som er fullstendig imot abort også!
Gubben har da vært med på å lage det, så han får skylde seg sjølv spør du meg!
Veldig vanskelig spørsmål. Jeg menner mannen ihvertfall bør høres og tas alvorlig i en sånn sammenheng. Det beste er jo om mor og far kan klare å bli enige. Hvis det ikke er mulig å bli enig om noe begge kan leve med, så må kvinnen få det siste ordet. Det er tross alt kvinnen valget antageligvis vil få de største konsekvensene for.
janeanett
Forelsket i forumet
Synes egentlig det er kvinnens kropp, så hun får bestemme.
Men det er nå en del mannfolk som blir lurt og da. Dama påstår hun tar pilla, og helt plutselig er hun gravid.
Synes ikke det er riktig at han skal få bestemme at det blir abort da, men er mange nyanser med grått når det gjelder slike ting.
Også har vi jo den siden der hun vil ta abort, men han gjerne vil ha barnet. [&:]
Det er jo hennes avgjørelse, men helt rettferdig får det aldri blitt.
Men det er nå en del mannfolk som blir lurt og da. Dama påstår hun tar pilla, og helt plutselig er hun gravid.
Synes ikke det er riktig at han skal få bestemme at det blir abort da, men er mange nyanser med grått når det gjelder slike ting.
Også har vi jo den siden der hun vil ta abort, men han gjerne vil ha barnet. [&:]
Det er jo hennes avgjørelse, men helt rettferdig får det aldri blitt.
Franciska
Glad i forumet
Ja det er nettop det. Helt rettferdig kan det aldri bli. Det beste er jo om de klarer å bli enige.
Men jeg vet med meg selv at jeg aldri ville tatt abort selv om typen ikke ville beholde barnet. For jeg vet at jeg må leve med valget resten av livet, og en abort tror jeg ikke at jeg ville klart å leve med. Et barn kan få en fin oppvekst likevel, så lenge det er elsket og ønsket.
Men jeg er ikke imot abort likevel. Det er bare en selv som vet hva som er riktig for en. Det er viktig å tenke på når man tar valget. Og ikke hva alle andre måtte mene. Selv om det selvfølgelig er viktig å høre på pappaen også.
Men jeg vet med meg selv at jeg aldri ville tatt abort selv om typen ikke ville beholde barnet. For jeg vet at jeg må leve med valget resten av livet, og en abort tror jeg ikke at jeg ville klart å leve med. Et barn kan få en fin oppvekst likevel, så lenge det er elsket og ønsket.
Men jeg er ikke imot abort likevel. Det er bare en selv som vet hva som er riktig for en. Det er viktig å tenke på når man tar valget. Og ikke hva alle andre måtte mene. Selv om det selvfølgelig er viktig å høre på pappaen også.
Jeg er midt oppi den situasjonen selv nå.... Jeg ønsket meg en unge til (til våren), og det får jeg. Min (x) kjæreste ønsket seg det ikke... Vi hadde sex og jeg ble gravid (vi brukte jo ingenting), og dette visste han! Men allikevel mener han at dette er min skyld og bare mitt ansvar!? Hvor teit går det an å bli liksom.... [:@]
Abort har aldri vært aktuelt for meg, men han ville at jeg skulle gjøre det. Det er min kropp, og jeg bestemmer hva jeg vil med den og ikke. Vil han ikke ha noe med den ungen å gjøre, så er det synd for han. (håper han forandrer mening da) Det han har håpet hele tiden er at jeg skal miste ungen min, men det håper jeg virkelig ikke skjer! Uansett hvordan ting er, så skal jeg ta vare på dette barnet og gi det like mye kjærlighet som med mitt første barn... Mulig jeg har vært dum, men jeg hadde faktisk ikke trodd at han skulle være så jævli dust mot meg. Han har sviktet meg på det groveste.
Man er 2 om å lage et barn, og man er nødt til å ta konsekvensene av det. Jeg gleder meg til å bli mor igjen, og skal nok klare meg alene. [;)]
Abort har aldri vært aktuelt for meg, men han ville at jeg skulle gjøre det. Det er min kropp, og jeg bestemmer hva jeg vil med den og ikke. Vil han ikke ha noe med den ungen å gjøre, så er det synd for han. (håper han forandrer mening da) Det han har håpet hele tiden er at jeg skal miste ungen min, men det håper jeg virkelig ikke skjer! Uansett hvordan ting er, så skal jeg ta vare på dette barnet og gi det like mye kjærlighet som med mitt første barn... Mulig jeg har vært dum, men jeg hadde faktisk ikke trodd at han skulle være så jævli dust mot meg. Han har sviktet meg på det groveste.
Man er 2 om å lage et barn, og man er nødt til å ta konsekvensene av det. Jeg gleder meg til å bli mor igjen, og skal nok klare meg alene. [;)]
Arda`s-mamma
Gift med forumet
[>:][>:][>:][>:][>:][>:] Si at jeg er en super egooooooooo men føler at mamma har mer å si når det gjelder bebisen, det er jo vi som bærer den, noen ganger tenker jeg at fedre er overflødige fordi bebisen er av vår kropp og i vår mage 9mnd!.......... men blir skikkelig sint av at fedre skal bestemme om at nydelig lita bebis skal få komme til verden el. ikke. ... [:@][:@]
Marris
Forelsket i forumet
Ideelt sett er det en avgjørelse begge må delta i. Dersom de er uenige, bør de sette seg ned og diskutere skikkelig hva de mener. Forhåpentligvis ombestemmer den ene seg (blir skikkelig overbevist, ikke bare jatter med). Men i virkeligheten er det sjeldent så enkelt. Å få barn er en stor beslutning, og man skifter gjerne ikke mening så lett. Uansett så er det jenten som må ta den endelige avgjørelsen. Det er hennes kropp, og hvis faren ikke vil ha barnet, må hun tenke gjennom om hun kan klare å ta vare på det aleine.