Samboere med felles barn har krav på arv lik 4G dersom den ene faller fra. Det er ikke like gode avtaler for samboere som for ektefeller. Er man gift er beløpet 1/4 av arven. Ektefeller kan sitte i uskiftetbo, altså råde over eiendelene i samsvar med hvordan man som par hadde gjort dette (det gjelder forøvrig ikke din samboer som måtte skiftet med ditt sækullsbarn med mindre hun var voksen og tillot han å skite i uskifte). Livsarvinger har krav på 2/3 av boet etter foreldrene, dette er pliktdeldsarv - altså noe du ikke selv kan bestemme. I Norge kan du ikke gjøre dine barn arveløse. Skulle din samboer falle fra ville deres datter arve han, så det er jo ikke slik at dere ville måtte flytte eller likende. Men er hun under 18 år så trer overformynderiet inn, men mindre dere har spesielle avtaler ifht dette. En utfordring er kanskje driftsutgifter etc når hun ikke har inntekt, så det er det bo ofte den gjenværende foreldrene som betaler eller man kan søke overformynderiet om uttak av midler til f.eks oppussing hvis det er midler til det. Ditt særkullsbarn har ingen rettigheter etter din samboer med mindre han testamenterer noe til henne fra sin frie del, dog kan ikke bolig med odel være en del av en slik evt arv. Det vanligste er jo at barna arver sine foreldre i si helhet om annet ikke er nedtegnet på riktig formelle vis. Vil vel kanskje si at det enkleste og mest oversiktelige arvemessig i deres situasjon høres ut som giftermål.., men skjønner at ikke alle synes det skal være avgjørende. Men ekteskap er en ryddig samlivsform, der mye er regulert. Dere kan selvfølgelig også skrive avtaler, men ikke akkurat som dere vil ettersom det er barn inne i bildet, både felles og særkullsbarn. Lykke til!
