Regulere følelser
- Trådstarter Miss_30
- Opprettet
Har ingen erfaring, ennå, men har lest og hørt det er veldig vanlig å ikke klare det i mange år til så det er i hvertfall ikke noe unormalt men selvfølgelig veldig slitsomt
Jeg sliter med det samme hos min 4åring… Det har gått seg noe til, men han kan enda bite, sparke og slå storebror på 6år.
Her er det generelt mye sinne og sur unge. Fryktelig mye og høy lyd og det er veldig langvarig.Vår fireåring sliter også litt med det. Kan bli veldig sint, spesielt når storebror provoserer. Følger gjerne tråden for tips
Jeg trodde og håpet det skulle endre seg fra fireårsalderen, men har ikke gjort det egentlig. Gjorde det med eldste.
Egen bokseavdeling for å få ut sinne, kan det være noe? 
Min 4-åring kan også bli ganske sint og han vil helst gå til angrep på meg eller plukke opp ting og pælme rundt overalt
Han får lov til å slå på puter og rase fra seg sinnet i sofaen om han trenger. Gjerne mens han hører på Fantorangen «et rasende vesen» 
Ideellt skulle jeg ha hatt en egen avdeling med madrass på gulv og langs vegg for å base/herje for gøy og få ut aggresjon, men har ikke plass akkurat nå.
Han får lov til å skrike inn i ei pute hvis han vil også.
Min 4-åring kan også bli ganske sint og han vil helst gå til angrep på meg eller plukke opp ting og pælme rundt overalt
Han får lov til å slå på puter og rase fra seg sinnet i sofaen om han trenger. Gjerne mens han hører på Fantorangen «et rasende vesen» Ideellt skulle jeg ha hatt en egen avdeling med madrass på gulv og langs vegg for å base/herje for gøy og få ut aggresjon, men har ikke plass akkurat nå.
Han får lov til å skrike inn i ei pute hvis han vil også.
Her har 4 åringen et voldsomt temperament. Her i huset er det ikke lov til å rase fra seg, slå i puter e.l. Helt greit å være sint eller frustrert, men ikke at det skal gå utover noe eller noen. Prøver først å snakke med henne med rolig stemme, anerkjenne følelsen, men at jeg ikke kan hjelpe henne før hun snakker med inne stemme. Hvis armer og ben er litt overalt prøver jeg å holde rundt henne for å trygge og romme henne. Ikke alltid det fungerer så da flytter jeg henne flytter jeg henne vekk fra situasjonen og gjør det samme der. Da bruker hun å roe seg.
så må det også sies at når jeg er sliten og også har 2 andre som krever oppmerksomhet er det ikke alltid jeg klarer å holde meg til «oppskriften» og gir klar beskjed om at hun må skjerpe seg. Trenger vel ikke nevne at det er en veldig dårlig mestringsstrategi
så må det også sies at når jeg er sliten og også har 2 andre som krever oppmerksomhet er det ikke alltid jeg klarer å holde meg til «oppskriften» og gir klar beskjed om at hun må skjerpe seg. Trenger vel ikke nevne at det er en veldig dårlig mestringsstrategi
Her funker det ikke å snakke til han i hele tatt.Her har 4 åringen et voldsomt temperament. Her i huset er det ikke lov til å rase fra seg, slå i puter e.l. Helt greit å være sint eller frustrert, men ikke at det skal gå utover noe eller noen. Prøver først å snakke med henne med rolig stemme, anerkjenne følelsen, men at jeg ikke kan hjelpe henne før hun snakker med inne stemme. Hvis armer og ben er litt overalt prøver jeg å holde rundt henne for å trygge og romme henne. Ikke alltid det fungerer så da flytter jeg henne flytter jeg henne vekk fra situasjonen og gjør det samme der. Da bruker hun å roe seg.
så må det også sies at når jeg er sliten og også har 2 andre som krever oppmerksomhet er det ikke alltid jeg klarer å holde meg til «oppskriften» og gir klar beskjed om at hun må skjerpe seg. Trenger vel ikke nevne at det er en veldig dårlig mestringsstrategi
Ikke her heller… Alt går i lås…
Ja, det er det samme her, når han er så sint at det er på maks har jegikke sjans til å nå inn
det gjør det ofte ikke her heller med en gang . Det er derfor jeg prøver å ta det før det eskalerer (noe som ikke er lett med 2 andre barn) eller være i forkant i «kritiske» situasjoner. Når det først eskalerer er ikke hjernen hverken til voksne eller barn mottagelige for input. Hvis hun ikke er mottakelig for noe input flyttes hun ut av situasjonen holder jeg rundt henne (på en omsorgsfull måte), både for å hindre at hun skader seg eller andre og for å hjelpe henne å roe seg (litt det samme man gjør når man svøper spedbarn). Snakker hele tiden med rolig stemme. Hvis det følger dette så roer hun seg (kan ta litt tid avhengig av situasjonen.
jeg sier ikke at dette fungerer for alle, men det fungerer her.
Ja, det kan ta brodden av mange situasjoner her også
Vi har heldigvis ikke så mange runder der han er så sinna at det klikker, men da tenker jeg det er et bedre alternativ for akkurat han å få bokse i noen puter heller enn noe annet.Jeg er nok også litt farget av at det ikke var lov å ha for sterkt sinne hjemme hos meg, samtidig som alle i familien har høyt temperament. Ble jeg for sint, ble jeg sendt ut av rommet alene med beskjed om å komme tilbake og si unnskyld og ikke være sint lenger, og selv da jeg var 9-10 år synes jeg det var så umulig å roe meg ned at jeg pleide å klore meg selv i panna til huden skrapte av
Jeg kunne godt si at «hjemme hos oss er det ikke lov å rase» men det kommer jeg ikke til å gjøre. Hvis barnet mitt trenger å rase litt i trygge former hvor ingen ting eller gjenstander blir ødelagt, så får han det! Jeg er klar så fort han er klar for hjelp til å regulere seg ned i form av en kos og trøst, men jeg kan ikke stå og holde fast arm og beiner på en stor gutt på 19kg
det kunne kanskje gått nå, men det er ikke for lenge til han er for stor og sterk til at jeg kan gjøre det. Og jeg kan ikke være avhengig av at pappaen er hjemme for å holde han fast om han er sint heller.Når det er sagt er det nulltoleranse for å slå, lugge, bite osv., men når det koker over for han ser jeg ikke et stort problem i at han sitter i sofaen og bokser ned i ei sofapute mens han er sinna. Han får tillatelse til dette, men ingen oppmerksomhet mens han gjør det, så det er ikke noe han gjør mer enn nødvendig for han er min opplevelse.
Det er rart hvordan man blir preget av egen oppvekst.. Hos oss bestemte humøret til pappa hele stemningen i huset, så jeg TAKLER ikke dårlig stemning. Så da vil jeg heller ha litt skrik og ropJa, det kan ta brodden av mange situasjoner her også
Jeg er nok også litt farget av at det ikke var lov å ha for sterkt sinne hjemme hos meg, samtidig som alle i familien har høyt temperament. Ble jeg for sint, ble jeg sendt ut av rommet alene med beskjed om å komme tilbake og si unnskyld og ikke være sint lenger, og selv da jeg var 9-10 år synes jeg det var så umulig å roe meg ned at jeg pleide å klore meg selv i panna til huden skrapte av
Jeg kunne godt si at «hjemme hos oss er det ikke lov å rase» men det kommer jeg ikke til å gjøre. Hvis barnet mitt trenger å rase litt i trygge former hvor ingen ting eller gjenstander blir ødelagt, så får han det! Jeg er klar så fort han er klar for hjelp til å regulere seg ned i form av en kos og trøst, men jeg kan ikke stå og holde fast arm og beiner på en stor gutt på 19kg
Når det er sagt er det nulltoleranse for å slå, lugge, bite osv., men når det koker over for han ser jeg ikke et stort problem i at han sitter i sofaen og bokser ned i ei sofapute mens han er sinna. Han får tillatelse til dette, men ingen oppmerksomhet mens han gjør det, så det er ikke noe han gjør mer enn nødvendig for han er min opplevelse.
innenfor rimelighetens grenser da selvfølgelig og for å være ærlig, når jeg er full av følelser selv kan det være sykt digg å være et sted uten andre mennesker å bare skrike høyt ut 
Det fungerer ikke her… Det blir som å kaste bensin på bålet
Ja, det kan ta brodden av mange situasjoner her også
Jeg er nok også litt farget av at det ikke var lov å ha for sterkt sinne hjemme hos meg, samtidig som alle i familien har høyt temperament. Ble jeg for sint, ble jeg sendt ut av rommet alene med beskjed om å komme tilbake og si unnskyld og ikke være sint lenger, og selv da jeg var 9-10 år synes jeg det var så umulig å roe meg ned at jeg pleide å klore meg selv i panna til huden skrapte av
Jeg kunne godt si at «hjemme hos oss er det ikke lov å rase» men det kommer jeg ikke til å gjøre. Hvis barnet mitt trenger å rase litt i trygge former hvor ingen ting eller gjenstander blir ødelagt, så får han det! Jeg er klar så fort han er klar for hjelp til å regulere seg ned i form av en kos og trøst, men jeg kan ikke stå og holde fast arm og beiner på en stor gutt på 19kg
Når det er sagt er det nulltoleranse for å slå, lugge, bite osv., men når det koker over for han ser jeg ikke et stort problem i at han sitter i sofaen og bokser ned i ei sofapute mens han er sinna. Han får tillatelse til dette, men ingen oppmerksomhet mens han gjør det, så det er ikke noe han gjør mer enn nødvendig for han er min opplevelse.
skjønner godt at du er farget av din oppvekst, det er vi alle. Her er sterke følelser helt lov (4 åringen har MYE følelser), men skiller mellom følelser og atferd, så utagering uansett form er ikke akseptert. Jeg bruker ikke mye krefter på å holde fast, da hadde jeg ikke gjort det. Barn er jo også forskjellig, som jeg skrev så fungerer sikkert ikke det vi gjør her for alle, var bare ment som et innspill til tr.
Haha, ja vi prøver å skille mellom følelser og adferd her hjemme. Litt lettere for meg enn for ungene kanskje
Tenker at noen barn blir så sinna at de har et behov for å utagere fysisk på ett eller annet vis og at det hverken er rart, uvanlig eller ulovlig hjemme hos oss hvertfall. Og isåfall skal det skje inne for trygge rammer. Og selv om det er regelen så kom faktisk 4-åringen min for ganske kort tid siden å slo meg fordi han var fly forbanna. Det er forsåvidt ikke greit, eller lov her hjemme, men det skjer likevel. Hvis han er så sint at han behøver å slå på noe ser jeg faktisk ikke problemet med å la han få slå ned i en sofapute
alternativet er at han fortsetter å klikke i vinkel, hive stoler, bite, sparke å bare ta fullstendig av. Jeg tenker at han med tid og stunder også kommer til å lære å regulere sinnet sitt uten å slå i en sofapute. Men ikke akkurat i dag, og derfor er det heller ingen forbud her hjemme. Han skal heller ikke tvinges til ikke å være sint ved at jeg holder han for å roe han ned. Om han behøver en kos for å roe seg, som han nesten alltid gjør, så får han det når han er klar. I mellomtiden gir jeg minst mulig oppmerksomhet før han er mottagelig, ellers eskalerer ting gjerne rimelig raskt.
Last edited:
Vi gjør i stor grad likedan, og har samme oppførselen her for tiden. Plutselig kommer han og skal slå eller klipe, mest for han er fornærmet/såret/sint over å få nei til en del ting.Haha, ja vi prøver å skille mellom følelser og adferd her hjemme. Litt lettere for meg enn for ungene kanskje
Tenker at noen barn blir så sinna at de har et behov for å utagere fysisk på ett eller annet vis og at det hverken er rart, uvanlig eller ulovlig hjemme hos oss hvertfall. Og isåfall skal det skje inne for trygge rammer. Og selv om det er regelen så kom faktisk 4-åringen min for ganske kort tid siden å slo meg fordi han var fly forbanna. Det er forsåvidt ikke greit, eller lov her hjemme, men det skjer likevel. Hvis han er så sint at han behøver å slå på noe ser jeg faktisk ikke problemet med å la han få slå ned i en sofapute
Her er vi av og til nødt å be han gå borti gangen eller rommet sitt fordi han slår osv eller kaster ting og vi ikke kan bare la han holde på slik. Vi har dessverre ikke stor nok bolig til å flytte oss selv så veldig. For hyling, sånn ordentlig hyling, så har det hjulpet. Samme med den andre atferden også faktisk, når jeg tenker meg om. Han roer seg mye fortere nå enn før når vi tar han på rommet sitt. Da ser vi etter han, og enten bare snakker vanlig med han hvis han plutselig er over i noe annet, eller trøster hvis han er lei seg. Tar normalt da opp at vi forstår at han blir sint og skuffet, men at det ikke et lov å slå, og foreslår å trampe i gulvet eller slå i sofaputer som et mer akseptabelt uttrykk for sinne per i dag. Og han er enig, og flink å sette ord på følelsene, men han blir bare så sint og lei seg av og til i denne alderen.
Ja, det er nettopp det - det virker som han blir så sint at det bare bobler over! Når det har vært virkelig ille, har jeg forresten bedt han roe seg litt i gangen, men han velger å gå dit, jeg løfter han ikke eller kommanderer han om du skjønner og dørene er åpne. Men funker egentlig best at han bare er i stua og at vi er på kjøkkenet. Det er i samme rom, men avdelt og ikke så åpent. Vi bor også på veldig lite plass, så har også ikke så mange muligheter og jeg er ganske ofte alene med dem på ettermiddagene så da må vi bare ha en løsning hvor han øver på å roe seg i trygge rammer uten at han har meg alene i et annet rom, sånn med tanke på en viss lillesøster som soser rundt her
Det har jo på en måte blitt bedre siden 3 år, men fortsatt synes jeg det er rimelig mye og jeg antar det er noe som ikke er ferdig helt med det første. Dessverre tror jeg nok han plukker opp litt fra bhg pgså. I dag fortalte han at et barn spytta på han der. Og det er noe han veldig nylig har begynt med her hjemme.... men da sa jeg at sånt griseri gidder jeg faktisk ikke ha hjemme også måtte han vaske med klut. Ikke sett noe mer til spyttinga etter det. Tenker i så måte at et boks i ei sofapute er helt ok
Last edited:
Vil anbefale bøkene til Hedvig Montgomery. Syns det gir så mening det hun skriver. Det er så selvsagt men likevel vanskelig hvordan man skal møte barns ulike uttrykk og hvorfor jeg reagerer som jeg gjør med min bakgrunn etc. lettleste, forståelige, konkrete og brukervennlige tilpasset ulike aldre