Refs av presten...

ORIGINAL: ~Iversen~

ORIGINAL: MarcElia

ORIGINAL: MarcElia

ORIGINAL: ~Iversen~

ORIGINAL: MarcElia

Hmmm, jeg greide ikke helt å følge metaforen lenger, så den ser jeg bort fra nå [:)]

De fleste døper vel barna for at BARNA skal få være en del av det kristne fellesskap.. Eller iallefall for at de skal få sjansen til å være det hvis de selv velger det når de blir gamle nok til å forstå..? [:)]
Jeg mener at dåpen er for barnets skyld (i forhold til kristendommen), da kan en heller ha en samtale før eller etter dåpssamtalen for å diskutere hva foreldrene evt. gjør feil [:D]


Mulig. Men hvor mange tror du møter opp på den da?
 
~Maja~


Tja, sikkert ikke mange, men det har jo fortsatt ikke noe med barnet å gjøre da... (altså dåpen og dermed også dåpssamtalen er for barnet, og om foreldrene velger å ikke møte opp til den "neste" samtalen så er ikke det fullgod grunn til å ta det med der.. De møter ikke opp til neste time så da tar vi det bare mens vi har de her liksom [:)])

*Puh, lurer på om jeg selv forstår hva jeg mener når jeg leser gjennom den setningen der egentlig, er ikke så god til å få forklart hva jeg mener ikveld[:D]*


(hehe.. falt av litt der... måtte lese mange ganger... men tror jeg fikk det til slutt [:D] )
 
Vil du virkelig si at foreldrenes samliv ikke har noe med barnet å gjøre? [8|] All forskning viser jo påvirkningen dette har på barn. Synes det er veldig relevant jeg. [:)] Jo, i oppveksten generelt, men ikke i forbindelse med selve dåpshandlingen [:)]

 
Også synes jeg fakisk presten (krika) bør ha en rett til ikke praktisere sine tjenester for "kunder" som ikke står for det deres budskap. Der kan jeg faktisk nesten være enig med deg (med et par ekstra kriterier, men det blir en annen diskusjon en annen gang [:)]
 
Det blir liksom feil å love å oppdra kristent om en ikke lever kristent. På et vis er jo samboerskap (i kirkens ståsted) et "bevis" på at barnet ikke får den kristne oppveksten man lover å gi det ved å dåpe det. 
 
Dåpen er jo en pakt på at barnet tilhører Gud (det blir merket), før det har muligheten til å velge selv.. Hvis et barn ikke ble døpt pga at foreldrene ikke var gift (slik det engang var), så var det jo barnet som ble straffet, ikke foreldrene..
Dermed kan en jo forsvare å døpe på selv om de ikke får en fullt ut kristen oppvekst.. [:)]
 


Jeg ser det du skriver. Og akkurat på dette er vi nok ikke sååå uenige... [;)]
 
Det bristende punktet her er om presten skal fornekte en dåp, - fordi han anser det slik at løftene ikke blir holdt. Eller at han ikke vil praktisere sin tjeneste for "motstandere" (det ble hardt sagt...) Poenget er at om presten (kirken) skal ha lov til å nekte dåp (f.eks. pga foreldre er samboere) så må det vel taes med i dåpssamtalen? Da handler det jo nettopp om dåpen: dåp eller ikke dåp.
 
~Maja~

 
 
Slik det er idag så har vel ikke presten lov å nekte dåp uansett så lenge minst en av foreldrene står i statskirken, så da blir det i de fleste tilfeller dåp [:D]
 
Nå gjorde det meg egentlig ikke noe at han tok det opp, jeg syns nesten det var litt søtt med denne etterlevningen fra "den gamle kirke" [:)] Tror heller ikke vi er så uenige egentlig, og så er det jo så kjekt å kunne diskutere på en sivilisert måte [:)]
 
ORIGINAL: MarcElia

ORIGINAL: ~Iversen~

Jeg ser det du skriver. Og akkurat på dette er vi nok ikke sååå uenige... [;)]
 
Det bristende punktet her er om presten skal fornekte en dåp, - fordi han anser det slik at løftene ikke blir holdt. Eller at han ikke vil praktisere sin tjeneste for "motstandere" (det ble hardt sagt...) Poenget er at om presten (kirken) skal ha lov til å nekte dåp (f.eks. pga foreldre er samboere) så må det vel taes med i dåpssamtalen? Da handler det jo nettopp om dåpen: dåp eller ikke dåp.
 
~Maja~


Slik det er idag så har vel ikke presten lov å nekte dåp uansett så lenge minst en av foreldrene står i statskirken, så da blir det i de fleste tilfeller dåp [:D]

Nå gjorde det meg egentlig ikke noe at han tok det opp, jeg syns nesten det var litt søtt med denne etterlevningen fra "den gamle kirke" [:)] Tror heller ikke vi er så uenige egentlig, og så er det jo så kjekt å kunne diskutere på en sivilisert måte [:)]


Ja, jeg synes også vi har klart å ha en sivilisert diskusjon. Ikke bråk og krangling. Bare drøfting og litt uenighet... ;) (til tross for at vi har diskutert noe så brennbart som tro og religion...!)
*bra til å være på bv!* [:D]
 
Jeg vet helt ærlig ikke om presten har lov til å nekte dåp eller ikke. Det er sikkert rett det du sier om at de ikke kan det dersom minst en av foreldrene står i statskirken. Synes egentlig det er et mer seriøst problem at mange "ikke kristne" står i statskirken! Jeg ble automatisk meldt inn i statskiren (selv om jeg verken er barnedøpt eller komfirmert...!). Fikk vite det for ikke så lenge siden... -og da meldte jeg meg ut!
 
Tror statskirken trenger en skikkelig opprydding! Hvor de finner ut hva de mener, hva de skal praktisere m.m. Viktigst er kanskje å sortere ut slik at de vet at medlemmene er "relevante medlemmer", -ikke bare et navn de får penger for! Også tror jeg det er på sin plass med en forklaring av hva dåp og komfirmasjon faktisk er! Det har jo ingenting med navnet å gjøre, så hvorfor henger man seg fast i det??? Mange faddere vet jo faktisk heller ikke hva de egentlig sier "ja" til når de sier ja til å være faddere! Det er jo bare en koselig tradisjon - en ære å bli valgt!
 
Uff... har ganske sterke meninger her....... Det er en grunn til at jeg ikke står i statskirken kan man si... (!) Men så skal det jo sies at jeg synes mye er bra også! [:)]
 
~Maja~
 
ORIGINAL: Mrs.Black Beauty

ORIGINAL: MaaD

ORIGINAL: Mrs.Black Beauty

ORIGINAL: ~Fiorellina~

Er det så rart da? [&:]

Alle vet vel at det å døpe barna sine handler om å oppdra dem i kristen tro (er det ikke det man lover i kirka, da?), og da er det vel naturlig å gå foran med et godt eksempel?  (ergo leve som kristne selv[8|])

Hit me if I'm wrong..
Men synes ikke det var så unaturlig av presten å ta det opp, jeg[8|]



(snakker kun for min egen del)
jeg er fulstendig klar over hva dåpen innebærer, og jeg er kristen og troende.Men skulle jeg liksom ikke være et godt nokk forbilde for mine barn bare fordi jeg og barnefar ikke er gift?? hadde jeg blitt et bedre menneske i "guds øyne" bare fordi jeg eventuellt giftet meg


han sa jo heller ikke det da, at de ikke var bra'e mennesker da![&:]

 
Godt poeng! =)
 
Det er ikke snakk om å være "gode" eller "ikke gode" mennesker.
Men kanskje "gode" eller "ikke gode" kristne (etter deres mål på hva det vil si...)
 
~Maja~
 
ORIGINAL: ~Iversen~

ORIGINAL: MarcElia

ORIGINAL: ~Iversen~

Jeg ser det du skriver. Og akkurat på dette er vi nok ikke sååå uenige... [;)]
 
Det bristende punktet her er om presten skal fornekte en dåp, - fordi han anser det slik at løftene ikke blir holdt. Eller at han ikke vil praktisere sin tjeneste for "motstandere" (det ble hardt sagt...) Poenget er at om presten (kirken) skal ha lov til å nekte dåp (f.eks. pga foreldre er samboere) så må det vel taes med i dåpssamtalen? Da handler det jo nettopp om dåpen: dåp eller ikke dåp.
 
~Maja~


Slik det er idag så har vel ikke presten lov å nekte dåp uansett så lenge minst en av foreldrene står i statskirken, så da blir det i de fleste tilfeller dåp [:D]

Nå gjorde det meg egentlig ikke noe at han tok det opp, jeg syns nesten det var litt søtt med denne etterlevningen fra "den gamle kirke" [:)] Tror heller ikke vi er så uenige egentlig, og så er det jo så kjekt å kunne diskutere på en sivilisert måte [:)]


Ja, jeg synes også vi har klart å ha en sivilisert diskusjon. Ikke bråk og krangling. Bare drøfting og litt uenighet... ;) (til tross for at vi har diskutert noe så brennbart som tro og religion...!)
*bra til å være på bv!* [:D]
 
Jeg vet helt ærlig ikke om presten har lov til å nekte dåp eller ikke. Det er sikkert rett det du sier om at de ikke kan det dersom minst en av foreldrene står i statskirken. Synes egentlig det er et mer seriøst problem at mange "ikke kristne" står i statskirken! Jeg ble automatisk meldt inn i statskiren (selv om jeg verken er barnedøpt eller komfirmert...!). Fikk vite det for ikke så lenge siden... -og da meldte jeg meg ut!
 
Tror statskirken trenger en skikkelig opprydding! Hvor de finner ut hva de mener, hva de skal praktisere m.m. Viktigst er kanskje å sortere ut slik at de vet at medlemmene er "relevante medlemmer", -ikke bare et navn de får penger for! Også tror jeg det er på sin plass med en forklaring av hva dåp og komfirmasjon faktisk er! Det har jo ingenting med navnet å gjøre, så hvorfor henger man seg fast i det??? Mange faddere vet jo faktisk heller ikke hva de egentlig sier "ja" til når de sier ja til å være faddere! Det er jo bare en koselig tradisjon - en ære å bli valgt!
 
Uff... har ganske sterke meninger her....... Det er en grunn til at jeg ikke står i statskirken kan man si... (!) Men så skal det jo sies at jeg synes mye er bra også! [:)]
 
~Maja~

 
Her er vi SKIKKELIG enige [:D]
 
ORIGINAL: dÅllface©

ang å "få lov til å døpe" selv om man ikke er i statskirken..
jeg er både fadder og har døpt ungen min - og er ikke medlem av statskirken fordi jeg ikke er døpt selv.

 
Oi, det visste jeg ikke [:o] 
Var den selvsamme presten som sa det og.. At en av foreldrene måtte stå i statskirken.. og fadderne og [&:][:D]
 
ORIGINAL: Mrs.Black Beauty

ORIGINAL: MaaD

ORIGINAL: Mrs.Black Beauty

ORIGINAL: ~Fiorellina~

Er det så rart da? [&:]

Alle vet vel at det å døpe barna sine handler om å oppdra dem i kristen tro (er det ikke det man lover i kirka, da?), og da er det vel naturlig å gå foran med et godt eksempel?  (ergo leve som kristne selv[8|])

Hit me if I'm wrong..
Men synes ikke det var så unaturlig av presten å ta det opp, jeg[8|]



(snakker kun for min egen del)
jeg er fulstendig klar over hva dåpen innebærer, og jeg er kristen og troende.Men skulle jeg liksom ikke være et godt nokk forbilde for mine barn bare fordi jeg og barnefar ikke er gift?? hadde jeg blitt et bedre menneske i "guds øyne" bare fordi jeg eventuellt giftet meg


han sa jo heller ikke det da, at de ikke var bra'e mennesker da![&:]

 
Nei, han sa virkelig ikke noe slikt [:D]
 
ORIGINAL: Mrs.Black Beauty

ORIGINAL: MarcElia

ORIGINAL: Mrs.Black Beauty

ORIGINAL: MaaD

ORIGINAL: Mrs.Black Beauty

ORIGINAL: ~Fiorellina~

Er det så rart da? [&:]

Alle vet vel at det å døpe barna sine handler om å oppdra dem i kristen tro (er det ikke det man lover i kirka, da?), og da er det vel naturlig å gå foran med et godt eksempel?  (ergo leve som kristne selv[8|])

Hit me if I'm wrong..
Men synes ikke det var så unaturlig av presten å ta det opp, jeg[8|]



(snakker kun for min egen del)
jeg er fulstendig klar over hva dåpen innebærer, og jeg er kristen og troende.Men skulle jeg liksom ikke være et godt nokk forbilde for mine barn bare fordi jeg og barnefar ikke er gift?? hadde jeg blitt et bedre menneske i "guds øyne" bare fordi jeg eventuellt giftet meg


han sa jo heller ikke det da, at de ikke var bra'e mennesker da![&:]


Nei, han sa virkelig ikke noe slikt [:D]


hehe, da synes jeg det er rart at noen plutselig har fått seg for at han gjorde det.. men er merkelig hvordan ting går rundt her inne[:D][:D]

 
Ja, ikke ut fra det jeg skrev da jeg startet tråden iallefall [:)]
 
Vil bare komme med litt innspill ang det med at foreldrene ikke har noe å si;
 
Man regner med at igjennom dåpen så mottar barnet troensgave. Altså når man blir født så er man bundet av arvesynd, fra syndefallet(Adam og Eva) man har liksom en medfødt "lyst til det onde" og mangler den naturlige tro og tillit til Gud.
 
Igjennom dåpen så får barnet "troens gave" fra Gud, det blir liksom plantet et "frø" av tro. Men det frøet kan bare vokse til noe selvstendig og holdbart om det "næres" igjennom ord og sakrament. Gjør den ikke det vil den troen dø og dåpen vil være absolutt null verdt!
Foreldrenes "ja" på spørsmålet om de ønsker at barnet skal oppdras i den kristne tro, forplikter derfor både dem og fadderne til å sørge for at dåpsbarnet får den næring for sitt trosliv som barnedåpen forutsetter. Ellers er det ingen vits med barnedåp i det hele tatt. Barnedåpen er liksom bare det aller første lille synlige skrittet inn i troen-som er det viktigste- og følger man ikke opp, vil den være helt ubetydelig.
 
Jeg driver å skriver en stor oppgave om nettopp dåp nå, så det her er ikke min personlige mening, bare prøvde å legge frem litt kort om kirkens ståsted. Om noen har noen spørsmål om dåp av alle slag, er det bare å spørre, så kan jeg prøve å finne ut og svare så godt jeg kan. Skrev ikke så veldig mye her akkurat nå, er veldig mye som ligger rundt akkurat det med barnedåpen, og blir umulig å legge fram alt her[;)][:)]
 
ORIGINAL: MarcElia

ORIGINAL: dÅllface©

ang å "få lov til å døpe" selv om man ikke er i statskirken..
jeg er både fadder og har døpt ungen min - og er ikke medlem av statskirken fordi jeg ikke er døpt selv.


Oi, det visste jeg ikke [:o] 
Var den selvsamme presten som sa det og.. At en av foreldrene måtte stå i statskirken.. og fadderne og [&:][:D]

 
 
Jeg har også hørt at i vertfall fadderene må være medlemmer av statskirken. Tror de faktisk er ganske nøye med å bare "utføre tjenester" til medlemmer. Jeg valgte å gifte meg i statskirken, og det ble nesten litt problematisk...
 
Har diskutert litt med mannen min om dette... Han kom med en tanke, som jeg tenkte jeg skulle dele med dere (håper jeg formidler det rett..) Altså, la oss si at presten ikke kan nekte barnedåp, eller "påtvinge" det kristne syn på noen. Blir det da rett at man kan "tvinge" presten til å døpe barnet???
 
~Maja~
 
 
ORIGINAL: ~Iversen~

ORIGINAL: MarcElia

ORIGINAL: dÅllface©

ang å "få lov til å døpe" selv om man ikke er i statskirken..
jeg er både fadder og har døpt ungen min - og er ikke medlem av statskirken fordi jeg ikke er døpt selv.


Oi, det visste jeg ikke [:o] 
Var den selvsamme presten som sa det og.. At en av foreldrene måtte stå i statskirken.. og fadderne og [&:][:D]


 
Jeg har også hørt at i vertfall fadderene må være medlemmer av statskirken. Tror de faktisk er ganske nøye med å bare "utføre tjenester" til medlemmer. Jeg valgte å gifte meg i statskirken, og det ble nesten litt problematisk...
 
Har diskutert litt med mannen min om dette... Han kom med en tanke, som jeg tenkte jeg skulle dele med dere (håper jeg formidler det rett..) Altså, la oss si at presten ikke kan nekte barnedåp, eller "påtvinge" det kristne syn på noen. Blir det da rett at man kan "tvinge" presten til å døpe barnet???
 
~Maja~
 

 
Ja, for han er ANSATT i kirken.. Hadde han KUN vært der pga sin tro (altså ikke ansatt) kunne en ikke tvunget ham [:)]
 
ORIGINAL: FrøkenBast

Helt enig Dråpe, derfor har ikke vi døpt vår sønn. Vi er ikke kristne og har ikke lyst til eller evnen til å nære til ett kristent livssyn.
Så selv om familien vår ønsket at vi døpte sønnen vår fordi det er en fin tradisjon så gjorde ikke vi det, fordi det ville blitt feil for oss.
Ville blitt en løgn på en måte

Syns det er bra at dere står for deres egne meninger, og ikke bare følger strømmen, mye bedre å la være om man allikevel ikke skal følge opp. [:)] 
Tror antall kirkemedlemmer gir et veldig feil bilde av Norge, nekter å tro at over 80% av alle nordmenn ser på seg selv som kristne...[&:][;)]
 
ORIGINAL: dÅllface©

ORIGINAL: ~Iversen~

ORIGINAL: MarcElia

ORIGINAL: dÅllface©

ang å "få lov til å døpe" selv om man ikke er i statskirken..
jeg er både fadder og har døpt ungen min - og er ikke medlem av statskirken fordi jeg ikke er døpt selv.


Oi, det visste jeg ikke [:o] 
Var den selvsamme presten som sa det og.. At en av foreldrene måtte stå i statskirken.. og fadderne og [&:][:D]


 
Jeg har også hørt at i vertfall fadderene må være medlemmer av statskirken. Tror de faktisk er ganske nøye med å bare "utføre tjenester" til medlemmer. Jeg valgte å gifte meg i statskirken, og det ble nesten litt problematisk...
 
Har diskutert litt med mannen min om dette... Han kom med en tanke, som jeg tenkte jeg skulle dele med dere (håper jeg formidler det rett..) Altså, la oss si at presten ikke kan nekte barnedåp, eller "påtvinge" det kristne syn på noen. Blir det da rett at man kan "tvinge" presten til å døpe barnet???
 
~Maja~
 

Tja.. spørsmålet om hvorfor jeg valgte å døpe Tobias når jeg selv ikke er kristen dukket jo naturligvis opp i forbindelse med dåpen.
Og det er nå en gang sånn at man tar valg på vegne av sine barn.
Mine foreldre valgte en ting for meg - og selv om jeg kanskje hadde endt opp som "Ikketroende" allikevel, så syns jeg det var "surt" å måtte sitte på gangen i kristendomstimene, surt å måtte konfirmeres borgerlig uten noen venner i konfirmantgjengen..  fordi mine foreldre hadde tatt et valg for meg som de mente var best.
Og siden jeg mener at det valget ble galt - så velger jeg å gjøre et annerledes valg for TObias... Og så er det opp til han - og meg - hva han vil gjøre med det når han vokser opp.
Her i huset fornektes ingenting, men vi stiller spørsmål ved det meste. Gud inkludert - fordi jeg er for en åpen holdning til alt, og liker ikke å bli fratatt "muligheten" til å delta/ikke delta i noe utfra hva mine foreldre har valgt for meg..

Jeg ser at klokka er snart ett og hjernen min har bikket over i søvnmodus for lengst, så håper dette ikke ble alt for uforståelig...

 
Skjønner veeldig godt hva du mener [:)]
 
ORIGINAL: FrøkenBast

Helt enig Dråpe, derfor har ikke vi døpt vår sønn. Vi er ikke kristne og har ikke lyst til eller evnen til å nære til ett kristent livssyn.
Så selv om familien vår ønsket at vi døpte sønnen vår fordi det er en fin tradisjon så gjorde ikke vi det, fordi det ville blitt feil for oss.
Ville blitt en løgn på en måte

 
[:)]
 
Synes det er godt å se at noen tør "gå mot strømmen". Jeg har et inntrykk av at så mange døper bare pga den "fine tradisjonen", og ikke fordi de mener det.
 
~Maja~
 
Må bare snike forsiktig inn; at det heter ikke "voksendåp", det er barnedåp og\eller troende dåp. [;)]
 
ORIGINAL: dÅllface©

Tja.. spørsmålet om hvorfor jeg valgte å døpe Tobias når jeg selv ikke er kristen dukket jo naturligvis opp i forbindelse med dåpen.
Og det er nå en gang sånn at man tar valg på vegne av sine barn.
Mine foreldre valgte en ting for meg - og selv om jeg kanskje hadde endt opp som "Ikketroende" allikevel, så syns jeg det var "surt" å måtte sitte på gangen i kristendomstimene, surt å måtte konfirmeres borgerlig uten noen venner i konfirmantgjengen..  fordi mine foreldre hadde tatt et valg for meg som de mente var best.
Og siden jeg mener at det valget ble galt - så velger jeg å gjøre et annerledes valg for TObias... Og så er det opp til han - og meg - hva han vil gjøre med det når han vokser opp.
Her i huset fornektes ingenting, men vi stiller spørsmål ved det meste. Gud inkludert - fordi jeg er for en åpen holdning til alt, og liker ikke å bli fratatt "muligheten" til å delta/ikke delta i noe utfra hva mine foreldre har valgt for meg..

Jeg ser at klokka er snart ett og hjernen min har bikket over i søvnmodus for lengst, så håper dette ikke ble alt for uforståelig...

 
Jeg er ikke døpt, og ikke komfirmert. Men jeg deltok i kristendomstimene og jeg kunne valgt å komfirmere meg (både kristent og borgelig) om jeg ville. Slik jeg ser det er det flere valgmuligheter her. Kan skjønne at du syntes det var "surt", men legger du det som grunnlag for å la Tobias "følge strømmen"?
-eller kommer du til å ta diskusjonen om komfirmasjon med ham slik at han selv kan ta et bevisst valg? (jeg har et inntrykk av at de fleste komfirmerer seg jo for pengene, -og kanksje for det sosiale og "den fine tradisjonen"...)
 
Du velger selvsagt selv! [:)] Og selv om jeg ikke tror på barnedåp, så mener jeg heller ikke at barn "tar skade" av det. Synes forøvrig det er en fin tanke å ha et åpent sinn rundt det meste! =)
(tror egentlig jeg har det selv også. -selv om jeg har sterke meninger rundt visse ting... Men respekten min er stor, og jeg er åpen for andres meninger (kanskje til og med endre mine egne dersom argumentene er gode nok).)
 
~Maja~
 
ORIGINAL: Dråpe

Må bare snike forsiktig inn; at det heter ikke "voksendåp", det er barnedåp og\eller troende dåp. [;)]

 
Da må jeg nesten også bare snike inn at det i mitt trossamfunn heter "voksendåp"... [;)]
(ja, det er den "troende dåp" som du snakker om (tror jeg da...) bare på folkemunn altså...)
 
~Maja~
 
ORIGINAL: jonesie

Jeg syntes forresten det er greit av ikke kristne foreldre å døpe barnet sitt, men jeg kan ikke forstå ikke kristne som gidder å ta seg bryet av å gifte seg i kirken? Hva er vitsen med å gi løfter fremfor noe man ikke tror på?

 
Hæ? Er ikke det litt selvmotsigende nå??? [8|]
 
Dåpen er jo også et løfte!
 
Hva mener du egentlig er forskjellen? [8|]
 
~Maja~
 
ORIGINAL: ~Iversen~

ORIGINAL: Dråpe

Må bare snike forsiktig inn; at det heter ikke "voksendåp", det er barnedåp og\eller troende dåp. [;)]


Da må jeg nesten også bare snike inn at det i mitt trossamfunn heter "voksendåp"... [;)]
(ja, det er den "troende dåp" som du snakker om (tror jeg da...) bare på folkemunn altså...)
 
~Maja~
Det er ingen regel som sier man må være over en viss alder for når man kan døpe seg i f.eks baptist\pinsemenigheter, derfor syns jeg troendedåp er mer riktig å bruke. Det sier noe om forutsetningene til dåpen, den bevisste troen, og ikke alderen. Man kan teknisk sett være 8 år, barn, å døpe seg. Man kan også døpe seg som voksen i luthersk\katolsk kirke, om man kommer til tro senere i livet... Men det blir jo bare pirk selvfølgelig, man skjønner jo hva man mener utifra konteksten uansett[:)] Men i lærebøker vil "troendedåp" være det rette utrykket....
 
ORIGINAL: jonesie

ORIGINAL: FrøkenBast

ORIGINAL: jonesie

Jeg syntes forresten det er greit av ikke kristne foreldre å døpe barnet sitt, men jeg kan ikke forstå ikke kristne som gidder å ta seg bryet av å gifte seg i kirken? Hva er vitsen med å gi løfter fremfor noe man ikke tror på?

Mye går på tradisjon, mere enn relgion.
Men for oss blir det feil, vi døpte ikke sønnen vår og vi skal gifte oss i tingretten. Vi "ukristen" kan da lage våre egne tradisjoner.[;)]


Jeg syntes det er bra jeg. Jeg vet at det går på tradisjon, men jeg føler det blir veldig dobbeltmoralsk. Prest: "Lover du herved her du står fremfor Gud å tro og elske denne mannen hele ditt liv blablabla" Kvinne: "Ja" og her skulle presten spurt "trur du på Gud?" Kvinne: "nei"
Jeg har akkurat samme meningen å sverge ved Gud i en rettssal. Hvis man da ikke er kristen og starter hele rettsaken med å juge, hva sier det om deg da?

 
Jeg mener nå at det blir dobbeltmoral å si "ja, jeg skal oppdra dette barnet etter kristne normer" om en ikke tror på Gud også jeg altså!
 
Men, jeg hadde lyst til å ta tak i det siste du skriver her. Jeg har også problemer med det å sverge ved Gud i en rettssal. Jeg ville rett og slett ikke gjort det. Men det av andre (motsatte) grunner enn deg. Det strider så sterkt mot min tro og religion. Jeg mener det står i Bibelen at du f.eks. ikke skal sverge hode ditt på noe. Mener det videre står noe om det å sverge ved Gud på noe også. Personlig mener jeg det er galt. Jeg går faktisk heller i fengsel enn å sverge ved Gud i en rettssal.... (!) Så, det blir egentlig litt galt for begge sider det der med sverginga... (mulig jeg er alene om å tenke sånn da....)
 
~Maja~
 
Vi valgte å ikke døpe Maja da ingen av oss er troende! Og ergo vil jeg ikke stå å lyve i kirka om at vi skal oppdra henne i den kristne tro. Selv er jeg heller ikke døpt, av akkurat samme grunn.
 
Vil Maja konfirmere seg kristelig, så får hun heller døpes da. Og etter hva jeg har skjønt, så blir det utført utenom gudstjenesten, på "bakrommet" - for å si det sånn. Hvertfall sa noen det til meg da jeg lurte på det.
 
Det søteste var vel oldemoren til Maja, som lurte på, da hun skjønte at vi ikke kom til å døpe henne, om hun HET Maja eller om vi bare kalte henne det. Hehe. [:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp