Redsel for MA

[Solsikke20]

Skal på ny TUL til tirsdag. Vil da være 10+6. Kjenner jeg er engstelig for MA ettersom jeg syntes jeg leser om damer som har opplevd dette overalt.
Dere som har opplevd det, når sluttet fosteret å utvikle seg?
Fortsatte graviditetssymptomene som vanlig?
Fikk dere en følelse av at noe var galt, eller kom det som et sjokk ved ultralyd?

Er i dag 10+2, ikke hatt noe blødninger. Men engster meg fremdeles over at noe kan ha skjedd siden første UL 7+2….

 

[MeMyself]

Jeg så antydning til blod på papiret etter å ha vert på do.. Ikke ferskt blod.. Da var jeg ca 9 uker på vei.. Ringte til lege og fikk komme inn neste dag. Viste seg da at utviklingen hadde sluttet rundt 6+3. Synes å huske at jeg leste en plass at det ofte skjedde rundt den tiden, uten at jeg skal si det sikkert.. Tenkte det kanskje hadde noe med at hjertet begynner å slå litt før det.. Men som sagt, mulig jeg tar helt feil!
Jeg hadde fortsatt veldig ømme bryster, og det fortsatte en stund etter selve aborten også..

Krysser fingrene for at alt er i orden på din UL!

 

[Baby fever]

Sniker fra April..
Jeg har aldri opplevd en MA selv, men var uansett helt ekstremt engstelig over det.. Jeg hørte hjertelyd på ultralyd i uke 6, klarte å beholde roen en ukes tid, før jeg ble kjempe bekymret igjen. Hadde en ny ultralyd i uke 9, da så fortsatt alt helt fint ut. Klarte også da å holde roen en liten stund. Tok til slutt en ultralyd i uke 13, og absolutt alt så helt normalt og fint ut. Etter den ultralyden har jeg vært mye mindre nervøs, og endelig forstått at dette kommer til å gå bra (alle ultralydene har vært privat.)

Min bekymring kom nok hovedsakelig av lite symptomer, og med det googla for harde livet. Det er kjempe skremmende at så mange skrekk historier ligger ute, for en MA skjer faktisk sjeldent. Og grunnen til at vi ser skrekk historier overalt, er fordi vi oppsøker dem. Kvinner som har et sunt svangerskap, deler gjerne mindre enn de som har opplevd mer. Som jordmor sa til meg idag, det er synd at de deler skrekken på internett, istedenfor å få hjelp via helsevesenet.

Anbefaler deg å få en time til jordmor så fort som mulig, å dele bekymringene dine. Jeg er bare 15 uker på vei og har allerede vært hos jordmor tre ganger, da hun forstod at jeg trengte mer oppfølging pga bekymringer. Idag fikk vi høre en sterk og fin hjertelyd, og vi ble enige om at jeg har roet meg såpass at nå klarer jeg meg frem til ordinær ultralyd

Slutt å Google hver minste lille ting, ha troa på det lille mirakelet i magen din og jeg lover deg at det går fint. Lite symptomer er heller ikke et tegn på at noe er galt. Så lenge du ikke blør så er det ingen grunn til bekymring Lykke til videre, tiden flyr, det lover jeg deg!!

 

[happylife]

Skal på ny TUL til tirsdag. Vil da være 10+6. Kjenner jeg er engstelig for MA ettersom jeg syntes jeg leser om damer som har opplevd dette overalt.
Dere som har opplevd det, når sluttet fosteret å utvikle seg?
Fortsatte graviditetssymptomene som vanlig?
Fikk dere en følelse av at noe var galt, eller kom det som et sjokk ved ultralyd?

Er i dag 10+2, ikke hatt noe blødninger. Men engster meg fremdeles over at noe kan ha skjedd siden første UL 7+2….

jeg også går å bekymrer meg for dette. Skal på TUL på onsdag nå, vil da være 9+6. Hadde ingen slike bekymringer ved første svangerskap, da var jeg 2 måneder på vei når jeg fant ut at jeg var gravid også. Hadde festet mye den første tiden og det gikk nå bra. Men nå er det mange bekymringer. Kjenner jeg gruer meg til onsdag

 

[ShitHappens96]

Bekymret meg en del for det i første svangerskap, men med travle dager med jobb og en halvannetåring, kjenner jeg at tankene går lite i de baner denne gangen. Ting er liksom så hektisk at jeg har mer enn nok med å fokusere på de tingene jeg kan kontrollere. Det er veldig lett å si, men om frykten først har satt seg, har den vanskeligheter for å slippe taket.
Hvis du klarer det så har det gitt meg mye ro i sjela å tenke på at en MA ikke er noe jeg får kontrollert. Det jeg får kontrollert (i varierende grad) er at jeg får sove godt, hva jeg spiser, at jeg har på meg behagelige klær og en rekke andre parametre for å gjøre livet som gravid så behagelig jeg kan.
Det skal sies at jeg har ikke opplevd en MA eller SA før og jeg har alle forutsetninger for at dette svangerskapet skal gå bra. Det hjelper veldig å tenke på at jeg har statistikken i min favør. For andre som har opplevd å miste flere ganger tidligere, har sykdommer som kompliserer og andre ting som «taler mot» dem, er det ikke bare å «tenke glade tanker». Men når alt kommer til alt så er det det eneste vi kan gjøre, uavhengig av historikken og forutsetningene vi har.

 

[Jentemamma20&22❤]

Jeg opplevde en MA I august 2019, jeg var på ultralyd 6+1, da så vi et bankende hjerte, og var ikke redd etter dette, for trudde at alt ville gå bra nå som hjertet hadde startet. I uke 12 skulle vi på ny ultralyd, jeg hadde mindre symptomer, men var beroliget med at jeg var i uke 12 og at det hadde begynt å avta. Det var det desverre ikke liv lengre og lille hadde sluttet å utvikle seg 9+1. Jeg hadde ingen blødning i forkant.

Veldig vanskelig å gå igjennom, og jeg tenker på det enda, vi var heldige og ble gravide igjen oktober 2019, og fikk vår lille regnbue jente juli 20. Nå er jeg 12+3 og var på ultralyd I går og alt så veldig bra ut prøv å ikke tenk så mye på det, selvom det er lettere sakt enn gjort!

Og et tips om du er redd for å se at det ikke er liv, er å be dem skru av skjermen som du ser på, til dem ser at det er liv. For det har brent seg fast i hjernen min, at man ser en liten en, uten bankende hjerte og uten bevegelser.

Masse lykke til

 

[Kakaoo]

Huff, jeg kjenner meg igjen i det du sier, jeg også er ganske nervøs for MA. I starten var jeg alltid redd for å finne blod på papiret, men nå er det mer MA som jeg er redd for. Men jeg har blitt mye roligere enn jeg var i starten. Jeg prøver å tenke logisk på det. Sannsynligheten for at vi ender opp med baby nå som vi har kommet så langt er høyt på 90-tallet prosentvis, så risikoen for SA er knapt noen prosent (1,8% for meg per 11+0). MA er mye sjeldnere enn SA, såpass sjeldent at mange ikke vet om det som en mulighet, så sannsynligheten for det må jo være lav. Dessuten må man huske at innpå forum som dette så er det desverre mange som sliter med å få barn av ulike grunner og dermed har høyere risiko for å miste. Dette kan gjøre at antallet SA/MA er høyere her inne enn i den øvrige populasjonen og som noen nevner så deles jo ofte slike opplevelser så man ser de negative resultatene tydeligere enn de positive.

Jeg prøver å slappe av, men det hender absolutt at jeg kjenner frykten snike seg innpå. Jeg har selv ultralyd neste onsdag 11+4 og kommer til å være dødsnervøs den dagen Men jeg må bare puste og prøve å ta dagene som de kommer. Sannsynligvis er alt bra

Masse lykke til på tirsdag