Redsel for å miste

[Blåfugl]

haha tvilsomt! men jeg tenker uansett at dersom dette går galt så orker jeg ikke å måtte brette ut til de at jeg har vært hjemme i fire fem uker i redsel for å miste og TUL og legetimer osv osv. da får jeg bare si at det er private grunner også får jeg gå ut og fyre opp en sigg ! problemet er at jeg merket veldig forrige gang hvordan enkelte var så desperate etter informasjon om det som skjedde at det gikk såpass langt at de anklaget meg for å være sur fordi jeg ikke ville svare... da blir jeg heller mer slik at jeg setter opp veggen og ingen slipper inn. (ikke engang mamma vet at jeg er sykemeldt). men nå håper jeg jo selvfølgelig veldig på at lille holder seg trygt inne og at jeg heller kan returnere med en liten kul på magen. !

Uff, så drøyt at noen kan bli så nysgjerrige. Kan jo hende de kunne gitt god støtte hvis de fikk vite at du har mista, men skjønner veldig godt at du ikke vil involvere dem. Forhåpentligvis blir det bare gode nyheter å fortelle etter hvert når du er klar for det denne gangen

 

[Blåfugl]

Det gjorde jeg også, da jeg mistet i både januar og mars [emoji5] men samtidig gjorde det meg mer oppmerksom på flere som mister, da jeg aldri har tenkt tanken på det før [emoji28]

For min del når jeg allerede har opplevd å miste så er det bare trøst og støtte i forumet

Jeg var ikke aktiv i forumet selv forrige graviditet, men leste mye. Da leste jeg også om MA, som jeg (i en alder av 38) ikke hadde hørt om. Ble da obs på at det kunne skje, noe som var veldig fint da det faktisk skjedde. Hadde jeg ikke visst på forhånd at det er mulig å gå rundt med et dødt foster i magen i 5 uker, tror jeg det hadde vært mye tøffere å få beskjeden. Så selvom jeg forstår argumentet at forumet kan gjøre oss unødig bekymra, fordi en får inntrykk av at MA/SA er mer sannsynlig enn det er, tror jeg det ikke er så dumt å forstå hvor vanlig det faktisk er, så en kan være mer mentalt forberedt hvis det skulle skje.

 

[Plomme]

Jeg var ikke aktiv i forumet selv forrige graviditet, men leste mye. Da leste jeg også om MA, som jeg (i en alder av 38) ikke hadde hørt om. Ble da obs på at det kunne skje, noe som var veldig fint da det faktisk skjedde. Hadde jeg ikke visst på forhånd at det er mulig å gå rundt med et dødt foster i magen i 5 uker, tror jeg det hadde vært mye tøffere å få beskjeden. Så selvom jeg forstår argumentet at forumet kan gjøre oss unødig bekymra, fordi en får inntrykk av at MA/SA er mer sannsynlig enn det er, tror jeg det ikke er så dumt å forstå hvor vanlig det faktisk er, så en kan være mer mentalt forberedt hvis det skulle skje.

Akkurat samme her! Fastlegen min kjente nikke til uttrykket, på engelsk faktisk, så jeg måtte forklare han uttrykket som sto på epikrisen fra gyn på sykehuset.

 

[Totlaaa]

Jeg var ikke aktiv i forumet selv forrige graviditet, men leste mye. Da leste jeg også om MA, som jeg (i en alder av 38) ikke hadde hørt om. Ble da obs på at det kunne skje, noe som var veldig fint da det faktisk skjedde. Hadde jeg ikke visst på forhånd at det er mulig å gå rundt med et dødt foster i magen i 5 uker, tror jeg det hadde vært mye tøffere å få beskjeden. Så selvom jeg forstår argumentet at forumet kan gjøre oss unødig bekymra, fordi en får inntrykk av at MA/SA er mer sannsynlig enn det er, tror jeg det ikke er så dumt å forstå hvor vanlig det faktisk er, så en kan være mer mentalt forberedt hvis det skulle skje.

Det er helt sant, jeg visste hverken om SA eller MA når jeg ble gravid, og samtidig visste jeg ikke at det hele skulle gi meg så mye bekymring også. Leste mye om diverse på google og her på babyverden, men det skaper også en del mer bekymring når man leser om dem som minster senere i svangerskapet.

For min del skulle jeg ønske jeg ikke var så bekymret/nervøs for SA/MA hele tiden, for det ødelegger en del for gleden over graviditeten.

 

[Smule]

haha tvilsomt! men jeg tenker uansett at dersom dette går galt så orker jeg ikke å måtte brette ut til de at jeg har vært hjemme i fire fem uker i redsel for å miste og TUL og legetimer osv osv. da får jeg bare si at det er private grunner også får jeg gå ut og fyre opp en sigg ! problemet er at jeg merket veldig forrige gang hvordan enkelte var så desperate etter informasjon om det som skjedde at det gikk såpass langt at de anklaget meg for å være sur fordi jeg ikke ville svare... da blir jeg heller mer slik at jeg setter opp veggen og ingen slipper inn. (ikke engang mamma vet at jeg er sykemeldt). men nå håper jeg jo selvfølgelig veldig på at lille holder seg trygt inne og at jeg heller kan returnere med en liten kul på magen. !

Får en følelse av at du jobber i barnehage eller lignende?
Enkelte skal blande seg inn og vite absolutt alt, helse er faktisk en privatsak.
Jeg har vært langtidssykemeldt pga migrene, som sjefen din sier, det er mange grunner til hvorfor man er sykemeldt.

 

[Ljubav94]

Det går som regel bra, men kjenner til følelsen.
Tenker hver dag på om noe er galt, og er utrolig redd for å miste..

Fælt hvor knyttet vi blir til disse miraklene på så kort tid.

 

[Blåfugl]

Det er helt sant, jeg visste hverken om SA eller MA når jeg ble gravid, og samtidig visste jeg ikke at det hele skulle gi meg så mye bekymring også. Leste mye om diverse på google og her på babyverden, men det skaper også en del mer bekymring når man leser om dem som minster senere i svangerskapet.

For min del skulle jeg ønske jeg ikke var så bekymret/nervøs for SA/MA hele tiden, for det ødelegger en del for gleden over graviditeten.

Enig i at nervøsiteten ødelegger. Jeg prøver å unngå å lese om de som mister sent, for det viser jo statistikken at er veldigvlite sannsynlig. Nå nærmer vi oss heldigvis 12 uker hele gjengen og kan senke skuldrene