Redsel for å miste

[Tulleklompen]

Merker at selv om ukene går, og jeg ikke har hatt noen blødninger, klarer jeg ikke helt å slappe av.
Er blitt veldig redd for ma.
Tenker jo ofte at dette ser ut til å gå fint, men så blir jeg nervøs for ul jeg bestilte i uke 12. Tenk om babyen døde flere uker tidligere uten at jeg visste det? Også leser man jo om andre som opplever det her inne[emoji45]
Hjelper heller ikke at jeg drømte om det her en natt, og at drømmen var så virkelig at jeg trodde det hadde skjedd dagen før da jeg endelig våknet igjen.
Håper disse 3 ukene går fort, så jeg kan få svar! Jeg vet jo det som oftest går bra[emoji5]️

 

[Totlaaa]

Det er vel kanskje det som er ulempen med slike forum, da det føles ut som det skjer mer SA og MA hele tiden.

Har vel hørt at det går som regel oftere bra enn ikke [emoji173]️

Jeg er som deg ganske redd for MA, derfor er terskelen min veldig lav for å ta kontakt med jordmor og ultralyd om jeg skulle føle jeg trenger den bekreftelsen for at det fremdeles går fint. Har sitt hjertet slå 2 ganger allerede (er snart 10uker) og håper at det går bra hver dag videre [emoji173]️

Har 2 SA foran meg tidligere i år, så jeg er generelt redd for at det ikke går bra denne gangen heller, men alt ligger til rette for at det faktisk går bra [emoji173]️

Snakk gjerne med lege eller jordmor før uke 12 om du trenger noen til å berolige deg, og hvis du skulle være veldig redd så kunne du gjerne fått en UL tidligere også?

Sender deg en varm klem, og håper vi holder oss gravide til termin [emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️

 

[FrøkenRusketroll]

Jeg er også livredd, for jeg syns nesten det skjer med "alle" her inne, at man har hatt SA eller MA mange ganger...så samboeren min sier jeg må slutte å lese så mye, for det går oftest bra. [emoji85] men klarer ikke slappe av.....

 

[Turkistliv]

Jeg vet hvordan du har det. Det går bra med de fleste, men MA og SA er dessverre ikke uvanlig

Selv om jeg ikke har mistet i svangerskapet, er jeg livredd. Fordi jeg vet at alt kan skje. Jeg mistet selv et barn i krybbedød, han var 7 mnd gammel. Så selv om jeg aldri har mistet i svangerskapet, så vet jeg så inderlig godt at absolutt alt kan skje. Den naive uvitenheten min er liksom forsvunnet. Jeg "trøster" meg selv med at enten så skjer det eller ikke. Jeg kan ikke gjøre noe til eller fra. Krysser fingrene for at alt ser bra ut når jeg skal på TUL og at jeg får et friskt barn som jeg får beholde her hos meg.

 

[Plomme]

Jeg er for det meste ikke bekymret, men innimellom blir jeg helt lammet av angst. Jeg syne sfaktisk det hjelpe rå lese på forumet her

 

[Boble86]

Vet akkurat hvordan du har det. Bekymringen tar så mye plass i livet, i stedet for å kunne glede meg sånn som jeg føler jeg burde. Selv om jeg allerede har vært på en ultralyd og fikk se et bankende hjerte så føles uke 12 så langt unna. Er så redd for at noe skal ha gått galt i mellomtiden. Klarer ikke engang å nyte de øyeblikkene jeg ikke er kvalm

 

[Tulleklompen]

Det er vel kanskje det som er ulempen med slike forum, da det føles ut som det skjer mer SA og MA hele tiden.

Har vel hørt at det går som regel oftere bra enn ikke [emoji173]️

Jeg er som deg ganske redd for MA, derfor er terskelen min veldig lav for å ta kontakt med jordmor og ultralyd om jeg skulle føle jeg trenger den bekreftelsen for at det fremdeles går fint. Har sitt hjertet slå 2 ganger allerede (er snart 10uker) og håper at det går bra hver dag videre [emoji173]️

Har 2 SA foran meg tidligere i år, så jeg er generelt redd for at det ikke går bra denne gangen heller, men alt ligger til rette for at det faktisk går bra [emoji173]️

Snakk gjerne med lege eller jordmor før uke 12 om du trenger noen til å berolige deg, og hvis du skulle være veldig redd så kunne du gjerne fått en UL tidligere også?

Sender deg en varm klem, og håper vi holder oss gravide til termin [emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️

Ja du har rett i det. Men samtidig er det godt å ha forumet for å lufte slike tanker som dette. Så det er litt både og føler jeg[emoji5]️

Jeg går ikke rundt med en lammende frykt, men det dukker opp innimellom. Har tenkt litt på å spørre om å sjekke stigning i hcg, bare for å se om den virker normal. Men vet ikke helt. Har allerede ringt jordmor ett par ganger for å spørre henne spm. Vet det er derfor de er der, men det er kanskje litt sunt å slippe kontrollen litt å tenke at det går som det går? Selv om det er fryktelig vanskelig de dagene man er oppriktig redd...
Hehe... Mange hormoner og tanker.[emoji38]

 

[Tulleklompen]

Jeg er også livredd, for jeg syns nesten det skjer med "alle" her inne, at man har hatt SA eller MA mange ganger...så samboeren min sier jeg må slutte å lese så mye, for det går oftest bra. [emoji85] men klarer ikke slappe av.....

Ja det er vanskelig å la være også! Selv føler jeg at lesing også kan hjelpe meg å tenke litt mer fornuftig enn jeg klarer på egenhånd. Og andre ganger gjør det meg mer redd igjen [emoji85]

 

[emmalouise]

jeg kjenner og på frykten hver eneste dag, det påvirker hverdagen i såpass stor grad at det er en av grunnene til sykemeldingen min nå. men jeg vet jo at jeg ikke får gjort så mye. hjelper lite å ha sett hjertet slå en gang for jeg vet så utmerket hva som kan skje etter det, nå teller jeg ned til neste UL og håper på hjerte der også. selv om det blir beintøft spesielt siden mannen ikke kan være med.

jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, men som du ser er du absolutt ikke alene her <3 vi er mange som føler det sånn <3

 

[Tulleklompen]

Jeg syns også det er ubehagelig å tenke på hvor stor babyen er nå. Da jeg mistet sist var jeg kun i uke 4, så det ble som en kraftig mens. Det var nok for psyken det liksom!

Det var utrolig trist å høre at du har mistet et barn i krybbedød! [emoji173]️ Det høres ut som en helt grusom opplevelse. Ingen skulle få oppleve noe sånt!

Jeg er enig i det du skriver, når noe sånt skjer, blir man plutselig oppmerksom på at man ikke har kontroll på alt. Det gjør en mindre naiv. Det er vel den tanken som skremmer meg innimellom, selv om det stort sett går bra. Er bare noen ganger man blir litt ekstra redd, og det er godt å få snakket om det. Har tenkt på å ta kontalt med jordmor, men føler ikke hun kan si meg noe jeg ikke allerede vet. For som du selv skriver, skjer det, så skjer det. Men det skjer stortsett ikke. Heldigvis[emoji5]️

Jeg vet hvordan du har det. Det går bra med de fleste, men MA og SA er dessverre ikke uvanlig

Selv om jeg ikke har mistet i svangerskapet, er jeg livredd. Fordi jeg vet at alt kan skje. Jeg mistet selv et barn i krybbedød, han var 7 mnd gammel. Så selv om jeg aldri har mistet i svangerskapet, så vet jeg så inderlig godt at absolutt alt kan skje. Den naive uvitenheten min er liksom forsvunnet. Jeg "trøster" meg selv med at enten så skjer det eller ikke. Jeg kan ikke gjøre noe til eller fra. Krysser fingrene for at alt ser bra ut når jeg skal på TUL og at jeg får et friskt barn som jeg får beholde her hos meg.

 

[Tulleklompen]

Jeg er for det meste ikke bekymret, men innimellom blir jeg helt lammet av angst. Jeg syne sfaktisk det hjelpe rå lese på forumet her

Det er sånn jeg føler det også. Er ikke sånn livredd konstant, men plutselig blir jeg kjemperedd og tenker det ikke vil gå bra.
Nå har jeg det mye bedre [emoji5]️ er godt å høre at disse tankene er normale og man ikke er alene.
Leste forresten i dag at sjansen for å miste faller betraktelig etter uke 8 og er nesten ikke eksisterende etter uke 12. Det var veldig oppmuntrende å lese[emoji1]

 

[Plomme]

Ja du har rett i det. Men samtidig er det godt å ha forumet for å lufte slike tanker som dette. Så det er litt både og føler jeg[emoji5]️

Jeg går ikke rundt med en lammende frykt, men det dukker opp innimellom. Har tenkt litt på å spørre om å sjekke stigning i hcg, bare for å se om den virker normal. Men vet ikke helt. Har allerede ringt jordmor ett par ganger for å spørre henne spm. Vet det er derfor de er der, men det er kanskje litt sunt å slippe kontrollen litt å tenke at det går som det går? Selv om det er fryktelig vanskelig de dagene man er oppriktig redd...
Hehe... Mange hormoner og tanker.[emoji38]

Jeg har bestemt meg for at det går som det går. MEN jeg unngår å reise alene i tilfelle det skjer noe. Alle mine sa har vært veldig smertefulle så vil ikke være alene eller på et fly feks...

 

[Plomme]

Det er sånn jeg føler det også. Er ikke sånn livredd konstant, men plutselig blir jeg kjemperedd og tenker det ikke vil gå bra.
Nå har jeg det mye bedre [emoji5]️ er godt å høre at disse tankene er normale og man ikke er alene.
Leste forresten i dag at sjansen for å miste faller betraktelig etter uke 8 og er nesten ikke eksisterende etter uke 12. Det var veldig oppmuntrende å lese[emoji1]

På denne sidenhttps://datayze.com/miscarriage-reassurer.php fikk jeg i dag opp dette, man kan legge til info om egen alder, vekt,høyde:

 

[Mams32]

Eg er også kjempe bekymra denne gangen.. har i desse dager hatt en del blod på papiret etter do besøk og det gir seg liksom ikkje.. nesten som eg får mensen Har en skikkelig dårlig følelse.. har legetime torsdag og tul den 19, men er liksom spent på om eg kommer sålangt dette svangerskapet har vært helt annerledes enn de 4 andre, omtrent ingen kvalme. Litt ømme bryst (som eg aldri har hatt før) og bekkenløsning siden 11 mai.. Tråler nettet etter det å blø i svangerskap, men blir liksom ikkje klokere

 

[:)Solsikke:)]

Kjempe redd for å miste, må sjekke papiret hver gang jeg går på do og tisser, tør ikke å presse om jeg må nr to fordi jeg kan presse ut noe, bare i hodet og vett det. Er kommet fordi der jeg mistet sist men er fortsatt bekymret...

 

[Totlaaa]

Ja du har rett i det. Men samtidig er det godt å ha forumet for å lufte slike tanker som dette. Så det er litt både og føler jeg[emoji5]️

Jeg går ikke rundt med en lammende frykt, men det dukker opp innimellom. Har tenkt litt på å spørre om å sjekke stigning i hcg, bare for å se om den virker normal. Men vet ikke helt. Har allerede ringt jordmor ett par ganger for å spørre henne spm. Vet det er derfor de er der, men det er kanskje litt sunt å slippe kontrollen litt å tenke at det går som det går? Selv om det er fryktelig vanskelig de dagene man er oppriktig redd...
Hehe... Mange hormoner og tanker.[emoji38]

Det er helt sant, jeg synes det er kjekt med forumet også, men blir litt mer bekymret når flere i termingruppa forsvinner lism [emoji28]

Jeg tenker at hvis du føler deg usikker så ville jeg ringt eller møtt jordmor, de er der for å hjelpe uansett
For all del, skulle det skje en MA så er det ingenting vi kan gjøre, men å vite at ting fortsatt er bra pleier å roe nervene mine ihvertfall [emoji173]️

Men ja, mye hormoner og tanker i spill her også [emoji173]️

 

[Turkistliv]

Jeg syns også det er ubehagelig å tenke på hvor stor babyen er nå. Da jeg mistet sist var jeg kun i uke 4, så det ble som en kraftig mens. Det var nok for psyken det liksom!

Det var utrolig trist å høre at du har mistet et barn i krybbedød! [emoji173]️ Det høres ut som en helt grusom opplevelse. Ingen skulle få oppleve noe sånt!

Jeg er enig i det du skriver, når noe sånt skjer, blir man plutselig oppmerksom på at man ikke har kontroll på alt. Det gjør en mindre naiv. Det er vel den tanken som skremmer meg innimellom, selv om det stort sett går bra. Er bare noen ganger man blir litt ekstra redd, og det er godt å få snakket om det. Har tenkt på å ta kontalt med jordmor, men føler ikke hun kan si meg noe jeg ikke allerede vet. For som du selv skriver, skjer det, så skjer det. Men det skjer stortsett ikke. Heldigvis[emoji5]️

Husk også at desto lenger i svangerskapet du er kommet, desto større sjanse for at det går bra.

Det var mildt sagt grusomt ja, er det enda. Slike opplevelser former en på en måte. Men med tiden har jeg lært meg å leve med sorgen.

Heldigvis skjer det stort sett ikke, som du sier. Det er det eneste vi kan trøste oss med, selv om ingenting er helt sikkert.

 

[Turkistliv]

Forresten, hvis du vil ta kontakt med jordmor er det bare å gjøre det. Hun kan kanskje ikke si deg noe du ikke allerede vet, men kanskje hun kan berolige deg litt?

 

[Januarbaby]

Sliter med samme redsel her.. Sjekker papiret hver gang jeg er på do[emoji85] Jeg tenker positivt ganske ofte også, men den redselen er der. Lyst til å bestille UL nå, men så tenker jeg at selv om det er liv nå så kan jo det gå over, så venter til uke 12. Føles som om annenhver her inne har opplevd iallfall enten sa eller ma..

 

[Tulleklompen]

Sliter med samme redsel her.. Sjekker papiret hver gang jeg er på do[emoji85] Jeg tenker positivt ganske ofte også, men den redselen er der. Lyst til å bestille UL nå, men så tenker jeg at selv om det er liv nå så kan jo det gå over, så venter til uke 12. Føles som om annenhver her inne har opplevd iallfall enten sa eller ma..

Det er det samme jeg tenker. Så har bestilt time privat til ul i uke 12.[emoji5]️
Men tror kanskje jeg ringer jordmor i dag. Tror jeg trenger å vite at ting er ok. Kanskje sjekke stigning i hcg eller noe.