Redd

janett85

Gift med forumet
uff, jeg nevnte for ei sund siden at de hadd funnet celleforandringer hos meg som måtte sjekkes bedre opp på sykehuset, vel nå har jeg fått time den 24 denne måneden. Fikke brevet på tirsdag og siden da har jeg gått stadig kvalm, deppa, små irritert og redd.. Greide å slå det litt i fra meg føre brevet kom og greide å tenke at det går helt fint og er sikkert ikke noe å bekjymre seg for..Men etter at brevet kom blei det liksom så "virkelig" igjen og det eskalerer seg for hver dag..Går konstant med den grue seg følelsen i magen og griner hver natt... Blir også super lett irriter når noe ikke helt går min vei , heldigvis skjønner mannen min meg og tar det ikke til seg...Håper dagene fram til timen går fort og at jeg får raskt svar på prøvene, orker ikke å gå å ha det på den måten, er grusomt...
Skulle tru jeg egentlig var gravid, men detta er skikkelig nerver, litt små angst føler jeg..
Dere som har vært igjenom dette, hvor lang tid tok det føre dere fikk svar på prøvene..????

takk for at du/dere leste, trengte virkelig å få detta ut....
 
takk[&o] Er ekstra ille når jeg i dag fikk vite at oldemora mi på mammas side døde av det, jeg trudde det var brystkreften hun døde av siden hun hadde det også, men det var livmorhalskreft som tok livet hennes. Mormora mi har også hatt det, men kjempa seg ut av det og har ikke hatt tilbakfall på 20 år..Så jeg er ganske utsatt + hpv virus som kan øke risikoen..[:(]
 
KLEMMEPÅ!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
jeg har ikke noe vettugt å si desverre!
skal krysse fingre og tær for deg[:)]
 
Takk begge to. Er ikke så mye som kan sies nei, er vel egentlig bare mannen og sønnen som greier det om dagen.. Håper på det beste, men forberedt på det værste... Heldigvis har vi en del fightere i familien og jeg har også nå en å skikkelig kjempe for hvis jdet skulle vise seg at det er det værste...

Men det hjelper jol litt å dele tankene da[:)]
 
Sender deg bare en STOR KLEM, jeg!!
Krysser fingrene for at din største skrekk blir avkrefta og at alt står helt bra til med deg!
 
Jeg har ikke vært gjennom det selv, men kjenner mange som har måtte tatt en sånn prøve fordi det var noe celleforandringer. Men ingen av de jeg kjenner har fått påvist noe kreft, heldigvis. [:D]

Men de blir godt fulgt opp, og det er jo bra!

Krysser fingrene for deg og skjønner godt at du er nervøs!

Stor klem
 
uff, grusomt å ikke vite!
Jeg fikk også vite at jeg hadde celleforandringer for noen år siden, og gikk til sjekk jevnlig, men det forsvant av seg selv etter en stund!
 
ORIGINAL: Sha

KLEMMEPÅ!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
jeg har ikke noe vettugt å si desverre!
skal krysse fingre og tær for deg[:)]


Signerer denne [:)] Stor klem!
 
Uff, kan ikke være lett for deg... Sender deg mange gode tanker.
 
Huff..sende dæ ein stoor klem æ!!
Vanskelig å si nå som trøste... men æ har vært igjennom akkurat d samme sjøl..og hær va d INGENTINGEN!!Tok ganske lang tid før æ fikk svar da trur æ..kanskje 2 mnd?

Men du må husk at vi idag har mulighet te å sjå livmorhalsekreft før det faktisk utvikle sæ... e vistnok deinn einaste formen for kreft som kainn oppdages FØR det bli nå (??), og dermed hindres... ved å "svi" av ett lag av livmorhalsen me laser som æ har forstått på lægen min... du har jo fått påvist celleforandringa og ikke celledeling (eiller?), og d har ihvertfaill min lege sagt e positivt... æ har hatt celleforandringa i mange mange år, men sjekkes opp hver 6 mnd, så hær rækk d aldri å utvikle sæ te nå meir[;)] Send mæ gjerne en PM hvis d e nå du lure på![;)]
 
Det er heller ikke noe bedring hos meg, jeg fikk svar etter 2-3 uker mener jeg å huske.
skal inn igjen til mandag så da er jeg spent.
 
men jeg fikk klar beskjed på sjukhuset om at dette var veldig normalt og at det nødvendigvis ikke være noe. jeg ser jo for meg at de likeså greit kan røske ut hele livmora mi og bli ferdig. men vi får vel bare vente å se.
huff det virker ikke som du har det noe godt, men jeg skal krysse fingrene og ønske deg lykke til.klem[;)]
 
I mangel på ord, sender jeg deg bare en stooooor klem [:)]
Krysser fingre og tær for deg [;)]
 
Takk alle sammen... Jeg har hatt forandringeret i noen år her også, men nå var det såpass at de må sjekke mer...Dagen i dag har vært litt bedre enn de andre for vi har vært på farta i hele dag[:)] Prata litt med pappa om det i dag også, åssen jeg har det, og det beste tipset jeg fikk fra han var at når jeg kom inn på de vonde tankene, så tving tankene over på Colin[:)] Og se for deg han smile.....
Han fortale at for noen år siden så var han også redd han hadde fått kreft og hver gang han kom på de vonde tankene tenkte han på ungane sine og etter et par min så var de vonde tankene borte...Så trur jeg skal ta det til meg og bruke det, hva er vel bedre medisin enn smile til sitt barn[:D]
 
ORIGINAL: Luthien05

Sender deg bare en STOR KLEM, jeg!!
Krysser fingrene for at din største skrekk blir avkrefta og at alt står helt bra til med deg!
 
Back
Topp