Redd...
- Trådstarter susy123
- Opprettet
M
Moderator Kristin
Guest
Hei. Har du snakket med JM om dette?
Ja snakker med både JM på sykehuset 1 gg i mnd og helsestasjon JM..
M
Moderator Kristin
Guest
Så bra!Jeg hadde selv fødselsangst, og det er helt forferdelig å gå rundt med. Men det ga seg jo nærmere fødsel jeg kom. For da var jeg så lei at jeg bare ville ha ungen ut!
Er det noe spesielt du er redd for?
Ta imot all støtte du kan få fra helsepersonell. Du er ikke alene om å ha fødselsangst, dette kan dem. Og du, de aller fleste fødsler går bra
Ville absolutt anbefale deg å snakke mer med helsepersonell. Ring gjerne jordmor i dag og be om mer hjelp. Vet flere som er inne til samtaler både ukentlig og annenhver uke.
Ikke bra å gå å gruble på dette aleine. Viktig at du har det bra for den lille sin skyld ❤
Ikke bra å gå å gruble på dette aleine. Viktig at du har det bra for den lille sin skyld ❤
Har du født før? Er det derfor du er redd?
Jeg hadde selv fødselangst med nr 4 pga en hard fødsel med nr 3. Men ingen fødsler er lik og nr 4 var en drømmefødsel. Og husker hvor sint jeg var på meg selv som lot angsten ødelegge gleden i svangerskapet. For den var helt unødvendig.
Og føde er en skummel opplevelse ua sett om man hat født før eller ikke, men samtidig føder damer hver eneste dag så er jo nærmest det mest unaturlige. Og for de aller aløer fleste er frykten lg angsten unødvendige bekymringer.
Men om det er så ille at det ødelegger graviditen og gleden kan man jo prøve få keisersnitt. Ikke fordi keisersnitt er en lettvint løsning på noen måter, men det kan man planlegge og forberede seg bedre til.
Jeg hadde selv fødselangst med nr 4 pga en hard fødsel med nr 3. Men ingen fødsler er lik og nr 4 var en drømmefødsel. Og husker hvor sint jeg var på meg selv som lot angsten ødelegge gleden i svangerskapet. For den var helt unødvendig.
Og føde er en skummel opplevelse ua sett om man hat født før eller ikke, men samtidig føder damer hver eneste dag så er jo nærmest det mest unaturlige. Og for de aller aløer fleste er frykten lg angsten unødvendige bekymringer.
Men om det er så ille at det ødelegger graviditen og gleden kan man jo prøve få keisersnitt. Ikke fordi keisersnitt er en lettvint løsning på noen måter, men det kan man planlegge og forberede seg bedre til.
Ja jeg har født før, men det er 16år siden. (da jeg var 19år)
Jeg kan ikke nødvendigvis sette nøyaktig finger på hvorfor jeg er så redd.. Men jeg er veldig redd, det er mye tårer og tanker og er nå uke 23. Det er tøft og tungt å sitte å tenke over dette hele tiden uansett om jeg vil eller ikke.
Ja jeg har pratet om KS med jordmor på føden, hun jeg prater med, men ho vil så klart at jeg skal føde vaginalt.
Jeg forstår det er av flere grunner. Men på en måte så har tanken streifet meg om det er en bedre løsning for angsten min.
Men jeg er redd jeg får det innvilget også går det noe galt et sted.. (i operasjonen).. også kunne det gått fint med vaginalt..
Nei jeg må innrømme det er MYE tanker og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette..
Tusen takk
Jeg tror ikke jeg orker å gå ukentlig eller oftere.. Det er så tungt å komme seg dit hele tiden, og jeg jobber 100%.. Også er det litt det at jeg føler jeg ikke får noe mere ut av timene.. jeg må likefullt fullføre fødselen..
Nei skulle ønske jeg kunne sette en finger på hva jeg er mest redd for å jobbe mot det...Så bra!Jeg hadde selv fødselsangst, og det er helt forferdelig å gå rundt med. Men det ga seg jo nærmere fødsel jeg kom. For da var jeg så lei at jeg bare ville ha ungen ut!
Er det noe spesielt du er redd for?
Ta imot all støtte du kan få fra helsepersonell. Du er ikke alene om å ha fødselsangst, dette kan dem. Og du, de aller fleste fødsler går bra
Er psykolog ett alternativ? Du sier at jordmor har veldig fokus på vaginal fødsel og at du er redd for at også ks kan gå galt. Da lurer jeg på om det ikke hadde vært lurt å prate med ekspert på angstlidelser i stedet for at det blir veldig mye fokus på selve det tekniske rundt fødsel. Eller - ikke i stedet for selve det med fødsel, men som ett tillegg til ditt nåværende tilbud.
Keisersnitt og vaginal fødsel er omtrent like trygt (begge deler har lav risiko i Norge), men risikoene er knyttet til litt forskjellige områder. Begge deler er fullgode alternativer.
Jeg ville satt opp time til keisersnitt dersom du tenker at det kanskje kan gjøre det lettere for deg frem mot fødselen. Sterk fødselsangst som du har gir medisinsk indikasjon for keisersnitt. Om jordmor er veldig pushende på vaginal fødsel kan du be om å få snakke med noen andre. Du kan alltids ombestemme deg når det nærmer seg, men det kan nok hjelpe for angsten å ha noe konkret og forholde seg til.
Dette er ikke tiden for å presse seg gjennom noe man har invalidiserende angst for - det skal ikke være sånn at graviditeten din blir ødelagt av bekymring når keisersnitt er et trygt og fullgodt alternativ. Du skal ha mulighet til å kose deg med barnet i magen, glede deg over hva som kommer og ha det bra med deg selv i tiden frem mot fødsel.
Lykke til
Jeg ville satt opp time til keisersnitt dersom du tenker at det kanskje kan gjøre det lettere for deg frem mot fødselen. Sterk fødselsangst som du har gir medisinsk indikasjon for keisersnitt. Om jordmor er veldig pushende på vaginal fødsel kan du be om å få snakke med noen andre. Du kan alltids ombestemme deg når det nærmer seg, men det kan nok hjelpe for angsten å ha noe konkret og forholde seg til.
Dette er ikke tiden for å presse seg gjennom noe man har invalidiserende angst for - det skal ikke være sånn at graviditeten din blir ødelagt av bekymring når keisersnitt er et trygt og fullgodt alternativ. Du skal ha mulighet til å kose deg med barnet i magen, glede deg over hva som kommer og ha det bra med deg selv i tiden frem mot fødsel.
Lykke til
Jeg har pratet med psyk. tidligere om generell angst, men har hatt litt vanskeligheter med å finne en som "passer" meg. Det ender alltid opp i at jeg ikke får noe ut av det og ikke får noen aha opplevelser ..
Men ja jeg har tenkt på det.
Ja det er det jeg har tenkt på, kanskje bare ha den datoen så det føles bedre. og kanskje angsten roer seg.Keisersnitt og vaginal fødsel er omtrent like trygt (begge deler har lav risiko i Norge), men risikoene er knyttet til litt forskjellige områder. Begge deler er fullgode alternativer.
Jeg ville satt opp time til keisersnitt dersom du tenker at det kanskje kan gjøre det lettere for deg frem mot fødselen. Sterk fødselsangst som du har gir medisinsk indikasjon for keisersnitt. Om jordmor er veldig pushende på vaginal fødsel kan du be om å få snakke med noen andre. Du kan alltids ombestemme deg når det nærmer seg, men det kan nok hjelpe for angsten å ha noe konkret og forholde seg til.
Dette er ikke tiden for å presse seg gjennom noe man har invalidiserende angst for - det skal ikke være sånn at graviditeten din blir ødelagt av bekymring når keisersnitt er et trygt og fullgodt alternativ. Du skal ha mulighet til å kose deg med barnet i magen, glede deg over hva som kommer og ha det bra med deg selv i tiden frem mot fødsel.
Lykke til
Jeg burde kanskje ha med meg mannen som kan hjelpe meg å prate litt for meg, jeg stopper ofte opp og blir gjerne "kjørt over" og tar til takke ...
Skjønner. Høre ut som om det er lurt at du tar med mannen din slik du lurer på i svaret til Kelsey. Håper du finner en løsning slik at du slipper å kjenne på de vonde følelsene for ofte.
Ha med mannen er veldig lurt, da har du en på ditt lag som kan stå opp for deg dersom du ikke blir hørt. I tillegg anbefaler jeg å skrive ned tankene dine på forhånd, gjerne i et brev du også kan levere dersom det blir for mye for deg å snakke om det der og da.
Dette ordner seg!
For min del har aldri psykologer vært til hjelp, litt som du sier at man ikke har funnet noen som passer.
Har isteden skrevet ned tanker og følelser. Forklart meg for meg selv. Ikke med intensjon om at norn andre skal lese det, litt som en dagbok.
Det har for min del hatt veldig god effekt og jeg har klart å bearbeide mine egne problemer på en enklere måte.
Håper at kanskje dette kan være et tips til deg å prøve?
Kan jo høres ut som en god plan det! <3
Håper du finner noe som kan gi deg litt ro <3 klem til deg <3
Ja har tenkt på det, og jeg er flink å prate om det. Ofte sier jeg det høyt til mannen om det er en følelse som faller inn og sitter ikke å holder på det lenger som jeg kanskje gjorde før.
Heldigvis er mannen min bestevenn gjennom 12år
Takk for tips
Tusen takk
Tusen takk, det hadde vært godt å kunne slå seg til ro med noe.