Bollebaker
Glad i forumet
Huff, jeg har de siste dagene kjent en voksende og nagende frykt for at det ikke er en levende unge inni magen... Endte i MA sist. Da begynte jeg å blø i uke 16+1, ei uke før OUL. Da hadde fosteret vært dødt siden uke 12.
Jeg har sett fosteret på UL i både uke 7 og uke 11, og vet at sjansen er 95++ prosent for at alt går bra da. Men sist gang hadde vi også sett hjertet banke i uke 9...
Er så redd for å føle meg like dum som sist, der man har gått og trodd man var gravid. Er nå i uke 14, og kjenner ikke noen tydelig livmor. Det husker jeg fra sist også at jeg ikke gjorde. Men nå har jeg litt å ta i over den, da... Ellers er jeg fortsatt litt kvalm og trøtt, og brystene er av og til ømme.
Er antagelig bekymra uten grunn, men man vet jo aldri.. Kan trenge litt trøst, om noen vil gi
Jeg har sett fosteret på UL i både uke 7 og uke 11, og vet at sjansen er 95++ prosent for at alt går bra da. Men sist gang hadde vi også sett hjertet banke i uke 9...
Er så redd for å føle meg like dum som sist, der man har gått og trodd man var gravid. Er nå i uke 14, og kjenner ikke noen tydelig livmor. Det husker jeg fra sist også at jeg ikke gjorde. Men nå har jeg litt å ta i over den, da... Ellers er jeg fortsatt litt kvalm og trøtt, og brystene er av og til ømme.
Er antagelig bekymra uten grunn, men man vet jo aldri.. Kan trenge litt trøst, om noen vil gi