Redd for SA

Bgn19

Andre møte med forumet
Jeg er i uke 6, men klarer ikke glede meg over graviditeten. Flere av mine nærmeste venninner har spontanabortert de siste månedene, og jeg er redd for at det samme skal skje med oss.

Jeg har få symptomer, men kjenner hele tiden etter på de få symptomene jeg har. Jeg har litt ømme bryster (kun brystvorten), men også dette kommer og går. Når jeg ikke kjenner det blir jeg overbevist om at jeg har mistet. Særlig når jeg leser på forumet her at «alle» er kvalme, trøtte, springer på toalettet, murringer i livmorområdet, har veldig ømme bryster osv..

Noen som har det på samme måte, og har noen råd?
 
Klem til deg :) det at du ikke har noe særlig symptomer betyr kanskje bare du er heldig som slipper,ikke at det er noe galt :)

Jeg ville tatt en tur på privat ultralyd så du slipper å bekymre deg!
 
Jeg er i uke 6, men klarer ikke glede meg over graviditeten. Flere av mine nærmeste venninner har spontanabortert de siste månedene, og jeg er redd for at det samme skal skje med oss.

Jeg har få symptomer, men kjenner hele tiden etter på de få symptomene jeg har. Jeg har litt ømme bryster (kun brystvorten), men også dette kommer og går. Når jeg ikke kjenner det blir jeg overbevist om at jeg har mistet. Særlig når jeg leser på forumet her at «alle» er kvalme, trøtte, springer på toalettet, murringer i livmorområdet, har veldig ømme bryster osv..

Noen som har det på samme måte, og har noen råd?

Jeg har ømme brystvorter og murringer men ikke særlig mye mer enn det enda... det er trenger ikke bety at det er noe galt selv om du ikke har hele spekteret av symptomer men jeg forstår godt hvordan du tenker. Går hver dag å kjenner etter symptom og er glad for alle jeg får. Kan godt klare meg uten kvalmen og oppkast men får jeg ikke den så er nok det et bekymrelsesmoment også [emoji2]
 
Har veldig lite symptomer selv. Brystene er litt ømme, men murringene har gått over så og si. Hadde én dag med morgenkvalme. Jeg går også og kjenner etter nye symptomer hver dag, men prøver å se positivt på det - at jeg er heldig som slipper ubehaget med mange symptomer og at alt sikkert er helt fint der inne :)
Gleder meg til første TUL om drøye to uker! :woot:
 
Akkurat nå er jeg redd for alt.
Har hatt en kjemisk i uke 5, en sa i uke 9 og ma i uke 16, så jeg håper kvota mi er brukt opp...
Men kommer nok ikke til å senke skuldrene på mange mange uker.

Det er igrunn det kjipeste med å være gravid - den totale mangelen på kontroll.
Så mitt tips må være at du sysselsetter deg og får tankene over på noe annet. Symptomer kommer og går.
Vet det er vanskelig, men krysser alt jeg har for at vi kommer i mål hele gjengen :)
 
Back
Topp