Januarbaby2017
Glad i forumet
Jeg har ikke opplevd MA eller SA, men jeg er alikvel sjukt redd for at det skal skje denne gangen. Hadde ikke den frykten med forrige og det er sjukt slitsomt å gå rundt å være redd hele tiden.
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Takk, duu også!Huff, skjønner deg så godt! Begynte nesten å grine på jobb selv fordi jeg hadde bittelitt brun utflod... krysser alle fingre for at du kommer forbi de neste dagene i god behold!
Er det noen andre her som har opplevd å miste før, som også kjenner på denne frykten igjen? Jeg hadde en MA i uke 11 hvor fosteret ble målt til 6 uker, og jeg føler meg helt frynsete av frykt denne gangen. I dag er jeg akkurat 6 uker og våkna opp av et vondt stikk i nedre mageregion. "Der døde fosteret" tenkte jeg umiddelbart. Jeg har allerede lagt planer for hva jeg skal gjøre om jeg aborterer, og har rydda timeplanen for gjøremål i dagene etter TUL i uke 8... huff. Føler meg helt gæren. Samboeren sier at jeg er alt for negativ, men jeg klarer bare tenke at dette ikke går. Har heldigvis siste dagen på jobb i dag før ferie, for det er veldig vanskelig å konsentrere seg om noe som helst annet.
Sorry lang rant, hadde bare behov for å lufte tankene litt!
Jeg tenker litt på det, men jeg går ikke rundt å er redd. Det må være fryktelig slitsomt å gå å kjenne på frykten for noe som kanskje kan skje.
Jeg oppdaget en MA på oul i uke 21. Det hadde nok stoppet opp tidlig, men hadde ingen blødninger, så trodde alt var bra.
I ettertid har jeg vært mer forbannet over at jeg "kastet bort" et halvt svangerskap på å tro at jeg var gravid.
Nå tenker jeg at jeg er gravid nå også får vi bare se om det går veien. Ser bare fremover til å evt få bekreftelser med tul. Går det galt, så er det som regel en grunn til det.
Jeg skjønner deg så godt! Jeg hadde også symptomer som forsvant sist. Nå har jeg ganske ømme pupper og kjenner febrilsk etter på dem mange ganger om dagen for å se om det endrer seg! Men jeg vet mange som har hatt null symptomer, som har fått baby. Så det går an heldigvisSkjønner følelsene dine utrolig godt! Jeg hadde en MA i slutten av Oktober. Skulle vært 9+0, men spiren hadde sluttet å utvikle seg i uke 6. Er nå gravid igjen, 6+5, og kjenner på en konstant frykt, og jeg kjenner ingen glede i forbindelse med svangerskapet. Det er jo egentlig bare kjempesynd å ikke skulle kunne glede seg over noe man ønsker mer enn alt i verden...
Er ekstra bekymret denne gangen også, for jeg har så godt som ingen symptomer. Sist hadde jeg symptomer, de ble borte og det var MA. Nå har jeg ingen fra start - og det hjelper ikke akkurat på nervene... Er det noen andre her som heller ikke har noen symptomer? Har forøvrig sjekket hcg, og den har doblet seg normalt ved to anledninger.
Lykke til i morgen!! Håper ikke du spyr av nervøsitet, det kommer jeg til å gjøreJeg er også veldig bekymret for det og tenker som deg. Det er som at det er litt for godt til å være sant. Hadde en exu for to mnd siden, men det visste jeg liksom hele tiden. Denne gangen har alt vært normalt, men kan ikke slippe tanken på at det bare plutselig kan dø der inne. Min verste frykt er MA. Har TUL i morgen og er så spent. Da er jeg 7+3.
Hvordan gikk det hos gynekolog i dag?Jeg er også skikkelig nervøs denne gangen. Tidlig SA i oktober (5+3), og nå har jeg begynt å blø bittelitt (6+2). Vet det er normalt å blø litt, men går jo i kjelleren med en gang. Har bestilt time hos gynekolog senere i dag, for orker ikke gå og være usikker gjennom hele jula. Hvis alt ser bra ut i dag blir det ny ultralyd både første uka i januar og første uka i februar. Det blir dyrt, men det er den eneste måten jeg klarer å slappe av på Mange klemmer til deg
Takk, nesten så jeg spydde av nervøsitet ja... Og dessverre var det ikke noe liv å se der...Lykke til i morgen!! Håper ikke du spyr av nervøsitet, det kommer jeg til å gjøre
Hvordan gikk det hos gynekolog i dag?
Ånei, så utrolig trist å høre håper du kommer deg gjennom disse neste ukene, stor klem❤❤Takk, nesten så jeg spydde av nervøsitet ja... Og dessverre var det ikke noe liv å se der...