Redd for ny MA/SA

Jeg har ikke opplevd MA eller SA, men jeg er alikvel sjukt redd for at det skal skje denne gangen. Hadde ikke den frykten med forrige og det er sjukt slitsomt å gå rundt å være redd hele tiden.
 
Er det noen andre her som har opplevd å miste før, som også kjenner på denne frykten igjen? Jeg hadde en MA i uke 11 hvor fosteret ble målt til 6 uker, og jeg føler meg helt frynsete av frykt denne gangen. I dag er jeg akkurat 6 uker og våkna opp av et vondt stikk i nedre mageregion. "Der døde fosteret" tenkte jeg umiddelbart. Jeg har allerede lagt planer for hva jeg skal gjøre om jeg aborterer, og har rydda timeplanen for gjøremål i dagene etter TUL i uke 8... huff. Føler meg helt gæren. Samboeren sier at jeg er alt for negativ, men jeg klarer bare tenke at dette ikke går. Har heldigvis siste dagen på jobb i dag før ferie, for det er veldig vanskelig å konsentrere seg om noe som helst annet.
Sorry lang rant, hadde bare behov for å lufte tankene litt!

Hei!
Jeg har vært gjennom to MA. En i desember 2019 (i uke 6+6, oppdaget i uke 10) og i juni 2020 (i uke 8+5, oppdaget i uke 11). I dag er jeg i uke 7+6, og klarer ikke å slappe av, eller tro at det skal gå bra. Jeg sjekker trusa for blødninger og kjenner etter på kroppen hele tiden. Jeg har vekslende symptomer, og blir kjempestresset når jeg ikke er så øm i puppene (som er det eneste symptomet jeg har). Jeg forstår deg veldig godt, og det er en «trøst» å vite at jeg ikke er den eneste som kaver meg opp... all lykke til til deg! ♥️
 
Jeg tenker litt på det, men jeg går ikke rundt å er redd. Det må være fryktelig slitsomt å gå å kjenne på frykten for noe som kanskje kan skje.
Jeg oppdaget en MA på oul i uke 21. Det hadde nok stoppet opp tidlig, men hadde ingen blødninger, så trodde alt var bra.
I ettertid har jeg vært mer forbannet over at jeg "kastet bort" et halvt svangerskap på å tro at jeg var gravid.

Nå tenker jeg at jeg er gravid nå også får vi bare se om det går veien. Ser bare fremover til å evt få bekreftelser med tul. Går det galt, så er det som regel en grunn til det.

Oii, det høres ganske fælt ut å ikke oppdage det før uke 21! Kanskje positivt at de skal innføre gratis ultralyd i uke 12 etter hvert?
Jeg beundrer din evne til å slappe av i den nye graviditeten.. ja, det er kjempeslitsomt å gå rundt å være redd. Jobber hardt med tankene mine for at det ikke skal ta over, å prøve å tenke at det som skjer det skjer.. men det er vanskelig å kontrollere den frykten syns jeg :(
 
Skjønner følelsene dine utrolig godt! Jeg hadde en MA i slutten av Oktober. Skulle vært 9+0, men spiren hadde sluttet å utvikle seg i uke 6. Er nå gravid igjen, 6+5, og kjenner på en konstant frykt, og jeg kjenner ingen glede i forbindelse med svangerskapet. Det er jo egentlig bare kjempesynd å ikke skulle kunne glede seg over noe man ønsker mer enn alt i verden...

Er ekstra bekymret denne gangen også, for jeg har så godt som ingen symptomer. Sist hadde jeg symptomer, de ble borte og det var MA. Nå har jeg ingen fra start - og det hjelper ikke akkurat på nervene... Er det noen andre her som heller ikke har noen symptomer? Har forøvrig sjekket hcg, og den har doblet seg normalt ved to anledninger.
Jeg skjønner deg så godt! Jeg hadde også symptomer som forsvant sist. Nå har jeg ganske ømme pupper og kjenner febrilsk etter på dem mange ganger om dagen for å se om det endrer seg! Men jeg vet mange som har hatt null symptomer, som har fått baby. Så det går an heldigvis :)
 
Jeg er også veldig bekymret for det og tenker som deg. Det er som at det er litt for godt til å være sant. Hadde en exu for to mnd siden, men det visste jeg liksom hele tiden. Denne gangen har alt vært normalt, men kan ikke slippe tanken på at det bare plutselig kan dø der inne. Min verste frykt er MA. Har TUL i morgen og er så spent. Da er jeg 7+3.
Lykke til i morgen!! Håper ikke du spyr av nervøsitet, det kommer jeg til å gjøre
 
Jeg er også skikkelig nervøs denne gangen. Tidlig SA i oktober (5+3), og nå har jeg begynt å blø bittelitt (6+2). Vet det er normalt å blø litt, men går jo i kjelleren med en gang. Har bestilt time hos gynekolog senere i dag, for orker ikke gå og være usikker gjennom hele jula. Hvis alt ser bra ut i dag blir det ny ultralyd både første uka i januar og første uka i februar. Det blir dyrt, men det er den eneste måten jeg klarer å slappe av på :Heartred Mange klemmer til deg
Hvordan gikk det hos gynekolog i dag?
 
Sniker ja slike opplevelser sitter i, hadde sa mellom en og nr to da jeg gikk med nr to var det tøft. Nå med tredje mann er jeg faktisk mer rolig men bestilte ul i uke 12 for å sjekke liv da
 
Skjønner deg så utrolig godt! Har mistet 3 ganger på rappen selv, 6+0, 6+6 og 8+0. Utredet for infertilitet og har sjelden eggløsning, så skuffelsene har vært enorme. Ble jo gravid igjen nå i høst, og redselen kom med en gang. Var på ultralyd i dag og jeg har aldri gruet meg til noe så mye i hele mitt liv. Men fikk se en liten reke med fin hjertelyd, så går mest sannsynlig bra denne gangen.

Tror nok alltid redselen vil være der for oss som kjenner på det, men nå leste jeg en plass for ikke så lenge siden at dersom en såg hjerteaktivitet på ul så var sannsynligheten stor for at det vil gå bra. Tenker jo også at mellom uke 6-8 er veldig utsatte, da ryggraden skal lukkes, indre organ utvikles og skjelettet skal gå fra brusk til bein. Anbefaler deg å enten prate med lege, jordmor eller gynekolog, for det er jo ikke noe kjekt å gå å grue seg i ukesvis :Heartred
 
Hvordan gikk det hos gynekolog i dag?

Det gikk heldigvis veldig bra! Fikk bekreftet at jeg er 6+ noen dager, og så et bankende hjerte :Heartred En skikkelig lettelse før jul. Men nå er jeg så dårlig at jeg føler meg helt apatisk til hele graviditeten, haha. Gleder meg til det går over :wtf:
 
Back
Topp