Redd for ny MA/SA

Skrapelodd

Blir kjent med forumet
Er det noen andre her som har opplevd å miste før, som også kjenner på denne frykten igjen? Jeg hadde en MA i uke 11 hvor fosteret ble målt til 6 uker, og jeg føler meg helt frynsete av frykt denne gangen. I dag er jeg akkurat 6 uker og våkna opp av et vondt stikk i nedre mageregion. "Der døde fosteret" tenkte jeg umiddelbart. Jeg har allerede lagt planer for hva jeg skal gjøre om jeg aborterer, og har rydda timeplanen for gjøremål i dagene etter TUL i uke 8... huff. Føler meg helt gæren. Samboeren sier at jeg er alt for negativ, men jeg klarer bare tenke at dette ikke går. Har heldigvis siste dagen på jobb i dag før ferie, for det er veldig vanskelig å konsentrere seg om noe som helst annet.
Sorry lang rant, hadde bare behov for å lufte tankene litt!
 
Er det noen andre her som har opplevd å miste før, som også kjenner på denne frykten igjen? Jeg hadde en MA i uke 11 hvor fosteret ble målt til 6 uker, og jeg føler meg helt frynsete av frykt denne gangen. I dag er jeg akkurat 6 uker og våkna opp av et vondt stikk i nedre mageregion. "Der døde fosteret" tenkte jeg umiddelbart. Jeg har allerede lagt planer for hva jeg skal gjøre om jeg aborterer, og har rydda timeplanen for gjøremål i dagene etter TUL i uke 8... huff. Føler meg helt gæren. Samboeren sier at jeg er alt for negativ, men jeg klarer bare tenke at dette ikke går. Har heldigvis siste dagen på jobb i dag før ferie, for det er veldig vanskelig å konsentrere seg om noe som helst annet.
Sorry lang rant, hadde bare behov for å lufte tankene litt!

Jeg sniker litt fra septembergruppa. Har nesten identisk historie som deg bare at mitt foster sluttet å utvikle seg mellom uke 8 og 9, og ble oppdaget i uke 11. Kjenner på akkurat samme frykt som deg. Jeg tror vi bare må akseptere at det blir tøft fremover, men for hver dag son går er vi nærmere målet. Ønsker deg lykke til og håper du snart kommer dit at du kan glede deg over graviditeten❤️
 
Jeg opplevde MA i august og kan si at jeg ikke har følt så mye glede i dette svangerskapet på grunn av det. Jeg var hos legen og tok ultralyd 6+6, han sa han så et bankende hjerte og at det så bra ut. Det hjalp litt, men det hjalp bare dit at jeg ikke var helt i kjelleren som jeg hadde vært fra positiv test frem til da. Vi har sagt det til nærmeste familie og noen venner. Virker som de gleder seg mer enn oss. Jeg har følt at jeg må motbevises før jeg godtar at dette går hele veien.
 
Sniker fra juli. I 2019 hadde jeg to SA på rad, en i uke 6, den andre i uke 10. Det tok nesten ett år for å bli gravid på nytt etter den andre SA'en, og jeg kan ikke glede meg. Målte hCG i uke 5, tok ultralyd i uke 6 og i uke 8. Alt var fin, og det hjalp litt. Men bare litt. Skal ta en ny UL snart, i uke 10, og gruer meg. Savner tiden da jeg ble gravid med vårt første, tenkte ikke en gang at ting kunne gå galt.
Prøver å ikke tenke så mye på graviditeten, gleder meg ikke, ser ikke på babyting. Vil ikke bestille den første kontrollen før uke 13, fordi det var så vondt å kaste heslekortet og avbestille fødeplass i fjor :( Selv om det er lurt å søke fødeplass tidlig i Oslo, kan jeg ikke gjøre det. Føler at jeg må bare akseptere at det blir tøft...

Sender deg en klem :Heartred
 
Jeg er også skikkelig nervøs denne gangen. Tidlig SA i oktober (5+3), og nå har jeg begynt å blø bittelitt (6+2). Vet det er normalt å blø litt, men går jo i kjelleren med en gang. Har bestilt time hos gynekolog senere i dag, for orker ikke gå og være usikker gjennom hele jula. Hvis alt ser bra ut i dag blir det ny ultralyd både første uka i januar og første uka i februar. Det blir dyrt, men det er den eneste måten jeg klarer å slappe av på :Heartred Mange klemmer til deg
 
Jeg er også skikkelig nervøs denne gangen. Tidlig SA i oktober (5+3), og nå har jeg begynt å blø bittelitt (6+2). Vet det er normalt å blø litt, men går jo i kjelleren med en gang. Har bestilt time hos gynekolog senere i dag, for orker ikke gå og være usikker gjennom hele jula. Hvis alt ser bra ut i dag blir det ny ultralyd både første uka i januar og første uka i februar. Det blir dyrt, men det er den eneste måten jeg klarer å slappe av på :Heartred Mange klemmer til deg
Jeg har blødd litt hver dag i en uke nå, men så liv på torsdag 5+6 så, må bare krysse!
 
Hadde MA i august. Så kjenner sjølv på den frykten. Det var min første, men no er eg gravid igjen. Men er redd for å ta gleden på forskudd.
 
Det er en liten trøst at jeg ikke er den eneste som er redd! Men trist å høre om alle dere andre som også har mistet. Kjenner meg veldig igjen i at det er vanskelig å kjenne noe glede.. jeg har egentlig ultralyd når jeg er 8+2 med henvisning, men nå lurer jeg på å bestille privat om et par dager? Lillejulaften er jeg 6+2.. men hvis jeg ikke ser noe liv da, så blir det jo en forferdelig jul... vet dere noe om hvor sannsynlig det er å se hjertebank så tidlig?
 
Jeg er også veldig bekymret for det og tenker som deg. Det er som at det er litt for godt til å være sant. Hadde en exu for to mnd siden, men det visste jeg liksom hele tiden. Denne gangen har alt vært normalt, men kan ikke slippe tanken på at det bare plutselig kan dø der inne. Min verste frykt er MA. Har TUL i morgen og er så spent. Da er jeg 7+3.
 
Jeg kjenner meg også igjen.. Hadde MA i sommer. For meg hjalp det veldig å få se et bankende hjerte på ultralyd på fredag :Heartred men jeg vet at den gleden blir kortvarig.. Så jeg kommer nok til å ha jevnlige ultralyder framover..

Og så gjelder det bare å holde meg opptatt med andre ting, sånn at dagene går fort, og prøøve å være positiv. Synes også det hjelper at jordmor er så positiv, og har en veldig sånn "du er gravid med et friskt barn helt til det motsatte eventuelt er bevist" - holdning. Så får vi bare krysse fingrene for at alt går bra! :Heartred

Ønsker deg lykke til! Håper du klarer å slappe litt mer av etterhvert :Heartbigred
 
Det er en liten trøst at jeg ikke er den eneste som er redd! Men trist å høre om alle dere andre som også har mistet. Kjenner meg veldig igjen i at det er vanskelig å kjenne noe glede.. jeg har egentlig ultralyd når jeg er 8+2 med henvisning, men nå lurer jeg på å bestille privat om et par dager? Lillejulaften er jeg 6+2.. men hvis jeg ikke ser noe liv da, så blir det jo en forferdelig jul... vet dere noe om hvor sannsynlig det er å se hjertebank så tidlig?

Hjertet begynner å slå når fosteret er 3 uker om jeg ikke tar feil. Var på Ul på fredag, ble satt til 5+3 og fikk se hjertet som slo :happy:
 
Åh.. er frista til å dra, men vet det ødelegger hele jula om jeg ikke får se hjertet. Så jeg tror jeg må klare å vente til etter nyttår :(
Er akkurat i samme situasjon nå, er i uke 6+0 og redd for å sjekke før jul, selv om det frister skikkelig :(
Skal på ul i Januar, da er jeg i uke 8+4, håper det er noe fint å se der :cat:
Det skal nok gå bra :Heartred Lykke til!
 
Skjønner deg godt! Har selv hatt 2 SA på rad nå, mistet mellom 5+1-3 begge gangene. Nå er jeg 5+0 og er mildt sagt livredd for å miste igjen. Hadde lang kjøretur for å komme hjem til jul på fredagen, og var sikker på at jeg mistet. Jeg hadde så sykt vondt i ryggen og begynte å grine som bare rakker'n. Men var heldigvis ingenting som skjedd. Men føler jeg har leenge igjen og være redd og usikker:sorry:
 
Last edited:
Skjønner deg godt! Har selv hatt 2 SA på rad nå, mistet mellom 5+1-3 begge gangene. Nå er jeg 5+0 og er mildt sagt livredd for å miste igjen. Hadde lang kjøretur for å komme hjem til jul på fredagen, og var sikker på at jeg mistet. Jeg hadde så sykt vondt i ryggen og begynte å grine som bare rakker'n. Men var heldigvis ingenting som skjedd. Men føler jeg har leenge igjen og være redd og usikker:sorry:
Huff, skjønner deg så godt! Begynte nesten å grine på jobb selv fordi jeg hadde bittelitt brun utflod... krysser alle fingre for at du kommer forbi de neste dagene i god behold!
 
Jeg tenker litt på det, men jeg går ikke rundt å er redd. Det må være fryktelig slitsomt å gå å kjenne på frykten for noe som kanskje kan skje.
Jeg oppdaget en MA på oul i uke 21. Det hadde nok stoppet opp tidlig, men hadde ingen blødninger, så trodde alt var bra.
I ettertid har jeg vært mer forbannet over at jeg "kastet bort" et halvt svangerskap på å tro at jeg var gravid.

Nå tenker jeg at jeg er gravid nå også får vi bare se om det går veien. Ser bare fremover til å evt få bekreftelser med tul. Går det galt, så er det som regel en grunn til det.
 
Deler virkelig bekymringene dine. Har hatt flere MA og SA, og klarer absolutt ikke "roe meg med tanken" at dette faktisk kan gå.
 
Samme her, er konstant bekymret. Har selv opplevd en MA i uke 10, og i svangerskapet med ungen min (2 år) slappet jeg ikke av i det hele tatt. Nå var jeg på tul i dag og fikk sett et bankende hjerte 7+3, også skal jeg tilbake og se om 5 uker. Har heldigvis en fantastisk lege som gladelig gir meg timer til tul. Skulle det skje noe, så slipper jeg i allefall å gå flere uker i uvisshet.
 
Skjønner følelsene dine utrolig godt! Jeg hadde en MA i slutten av Oktober. Skulle vært 9+0, men spiren hadde sluttet å utvikle seg i uke 6. Er nå gravid igjen, 6+5, og kjenner på en konstant frykt, og jeg kjenner ingen glede i forbindelse med svangerskapet. Det er jo egentlig bare kjempesynd å ikke skulle kunne glede seg over noe man ønsker mer enn alt i verden...

Er ekstra bekymret denne gangen også, for jeg har så godt som ingen symptomer. Sist hadde jeg symptomer, de ble borte og det var MA. Nå har jeg ingen fra start - og det hjelper ikke akkurat på nervene... Er det noen andre her som heller ikke har noen symptomer? Har forøvrig sjekket hcg, og den har doblet seg normalt ved to anledninger.
 
Back
Topp