Redd for første ultralyd

Det kunne vært jeg som skrev dette innlegget! Jeg har TUL 04.01., og gruer meg veldig. Symptomer av og på. Samboer får heller ikke være med på TUL pga Corona, og jeg tenker det er ekstra fælt å være alene om å få en dårlig beskjed. Dette er min tredje graviditet, har hatt to MA før, så jeg har bare dårlige erfaringer, og «forventer» nesten dårlig beskjed. Jeg jobber med hodet mitt Lykke til til dere alle sammen ♥️
Åh skjønner deg så godt! Hadde MA i august som ble oppdaget på TUL. Hadde blødd bittelitt lysebrunt tidligere på dagen. Forferdelig opplevelse. Jeg klarer ikke å slappe av eller glede meg veldig ennå, og klarer nok ikke det før jeg har vært på TUL 5.1. Hvis alt er normalt da... Hadde du mistanke om MA de andre gangene?
 
Åh skjønner deg så godt! Hadde MA i august som ble oppdaget på TUL. Hadde blødd bittelitt lysebrunt tidligere på dagen. Forferdelig opplevelse. Jeg klarer ikke å slappe av eller glede meg veldig ennå, og klarer nok ikke det før jeg har vært på TUL 5.1. Hvis alt er normalt da... Hadde du mistanke om MA de andre gangene?

Den første gangen hadde jeg ingen mistanke. Det var min første graviditet, og jeg visste ikke hvordan det skulle «kjennes» å være gravid. Jeg hadde noen spottblødninger og tok kontakt med jordmor. Fikk beskjed om at det var vanlig. Bestilte tidlig UL i uke 11, og fant da ut at det hadde stoppet utviklingen i 6+6. den andre gangen var jeg nervevrak og bare ventet på spottingen, så da den kom så skjønte jeg det. Da stoppet utviklingen i 8+5. jeg er som deg, klarer ikke slappe av eller glede meg. Og sånn kommer det sikkert til å være hele veien, hvis det går hele veien. Jeg heier på deg! ♥️
 
Skal på første tul nå på mandag 28.des. Grugleder meg for jeg er redd for å få dårlige nyheter, men ser fram til å bare få det overstått. Prøver å tenke at det som skjer det skjer. Dette er min første graviditet så jeg har ingen vonde minner som gjør at jeg bekymrer meg ekstra mye eller noe. Jeg er vel mest håpefull men samtidig fullt klar over alt som kan være galt... Men jeg får liksom ikke gjort noe med det uansett så jeg kan ikke annet enn å bare ta det som det kommer...
 
Jeg var også ekstremt nervøs før min første TUL i vår, og holdt på å bæsje på meg når jeg skulle inn Samboeren var ikke noe stressa. Vi fikk dessverre vite at fosteret hadde dødd en mnd tidligere. Det er jo en reell sjans for å få en MA, så tror det er greit å være forberedt, men sjansen for at det går bra er jo større.

Nå har jeg TUL i første uka i januar, og dagen jeg bestilte den knakk jeg helt sammen etterpå pga så dårlige minner fra sist. Men de siste dagene nå har jeg faktisk vært ganske rolig, og tenker at det som skjer det skjer. Håper det går bra med deg på din TUL og at du kan nyte graviditeten etterpå
Så trist å høre at du hadde dårlig opplevelse med dette før. Lykke til i januar! :Heartred Jeg skal også på ul første uke i Januar, vi får håpe at det går bra for oss begge.
 
Er det nå jeg skal komme rekende her som gammel mangebarnsmor og fortelle at bekymringene begynner for alvor når de blir født? :bag:

Neida, eller joda. Men det går fint!
Har du ikke hatt symptomer på at noe er galt er mest sannsynlig alt fint og du kommer til å få en supertrivelig opplevelse på TUL.
Prøv å puste med magen, det hender ting går galt, men mest sannsynlig går det bra.

Kongen sa en gang at han ikke bekymret seg som statsoverhode, for gikk ting skeis var det bedre at han var uthvilt når det skjedde. Det er sånn med graviditeter og, jeg har mistet flere ganger, og da er det bedre å ha kost seg og gjort det meste ut av hver dag med spiren i magen.
Jeg ville prøvd å snu tankegangen (det er ikke lett jeg vet, men det går), for det er stadig nye ting å stresse over som gravid, og det kan bli 9 lange mnd.

Krysser fingrene for deg for en fin UL-time og at stresset roer seg etter det :Heartred

Tusen takk for kloke ord :Heartred
Jeg får bare prøve å tenke positivt og heller foretrekke å hvile framfor bekymre meg for alt mulig rart. Jeg har jo ingen symptomer på at noe går galt, så skal ikke være så vanskelig å kunne slappe av. :smiley-ashamed004
 
Jeg har TUL i morgen, og er også veldig nervøs. Jeg tror nok at det er helt normalt og at de fleste er spente før ul, uansett om det er tidlig eller om det er ordinær, og uansett om det er første eller åttende graviditet liksom.. Jeg prøver å tenke så positivt jeg kan, og så tenker jeg at sjansen for SA/MA blir jo ikke noe større av at jeg ikke gleder meg over graviditeten nå! Jeg kommer uansett til å bli forferdelig lei meg om det ikke skulle være liv. Sånn sett så tenker jeg at jeg risikerer ingen ting ved å glede meg over dette, men dersom jeg bare graver meg ned i det negative så «går jeg glipp av» nesten to måneder av graviditeten som jeg kunne ha hatt det fint i:)
 
UPD
Var på ultralyd i dag, babyen var helt perfekt :happy093

Har få symptomer, er i uke 8+4, så var jo bekymret helt fram til jeg så skjermen. Hjertet slo perfekt, det var armer og bein, den drev og danset der for oss, helt nydelig!!! :love7:Heartred
 
Back
Topp