Redd for første ultralyd

Jentasomventer

Glad i forumet
Augustbarna 2021
Stjerneskuddene 2024
Hei jenter!

Jeg er gravid for første gang og har bestilt en tidlig ultralyd om 2 uker. Saken er at jeg er redd for den. :arghh: Jeg har gledet meg masse til å bli gravid, ble det på første forsøk og nå er jeg sykt redd for at noe kan gå galt. Er det normalt å være så redd for tidlig ultralyd? Jeg er redd at de ikke ser embryo, eller at det ikke er bankende hjerte der, eller noe annet skummelt og galt. :nailbiting: Flere som har det sånn eller hadde det sånn første gang dere var gravide? Gikk det fint med første ultralyd?

Takk på forhånd. :Heartred
 
Gråt i flere dager før tidlig ul, og hadde ikke lyst til å gå når dagen kom :hilarious: var helt nervevrak! Var så godt å se en liten, dansende bamsemums og å få høre hjerte slå :Heartred nå er han 2,5 år :Heartred masse lykke til! Føler med deg :Heartred
 
Hei jenter!

Jeg er gravid for første gang og har bestilt en tidlig ultralyd om 2 uker. Saken er at jeg er redd for den. :arghh: Jeg har gledet meg masse til å bli gravid, ble det på første forsøk og nå er jeg sykt redd for at noe kan gå galt. Er det normalt å være så redd for tidlig ultralyd? Jeg er redd at de ikke ser embryo, eller at det ikke er bankende hjerte der, eller noe annet skummelt og galt. :nailbiting: Flere som har det sånn eller hadde det sånn første gang dere var gravide? Gikk det fint med første ultralyd?

Takk på forhånd. :Heartred
Synes også det er skummelt/nervepirrende med ul uansett når. Spesielt når man ikke vet hva de finner.
Da jeg var gravid med første var jeg veldig nervøs. For jeg hadde hatt en blødning. Men det gikk heldigvis bra.

Lykke til på ul :Heartred
 
Forstår deg veldig godt. Syns også det er litt skummelt med ultralyd, er alltid redd for at de skal finne noe galt :nailbiting:
 
Jeg er alltid veldig nervøs for ul og har sjelden lyst å gå. Hatt noen dårlige erfaringer men mest gode, likevel like nervepirrende hver gang :nailbiting: selv når jeg var i uke 28 med sønnen min og kjente jevnlig liv var jeg nervøs :angelic:
 
Jeg har det akkurat likens! Jeg var gravid i fjor også da, men mistet før jeg rakk å komme meg på TUL, og nå har jeg ultralyd 29. desember, og er SÅ redd! Sitt å forbereder meg på det verste, mens samboeren min er mer positiv. Ikke for å være pessimist, men tror ikke det er så dumt å være klar over at man kan få beskjed om at noe er galt. Mulig det bare er realisten i meg som ikke liker å bli negativt overrasket
 
Gråt i flere dager før tidlig ul, og hadde ikke lyst til å gå når dagen kom :hilarious: var helt nervevrak! Var så godt å se en liten, dansende bamsemums og å få høre hjerte slå :Heartred nå er han 2,5 år :Heartred masse lykke til! Føler med deg :Heartred
Tusen takk for svar! Så fint at alt gikk bra :cat:
Får håpe at går bra her også. Må vel bare holde ut og se. o_O
 
Synes også det er skummelt/nervepirrende med ul uansett når. Spesielt når man ikke vet hva de finner.
Da jeg var gravid med første var jeg veldig nervøs. For jeg hadde hatt en blødning. Men det gikk heldigvis bra.

Lykke til på ul :Heartred
Tusen takk! Jeg får vel bare vente og se. Har ingen blødninger eller andre plager, men synes fortsatt det er skummelt å sjekke :smiley-ashamed004
 
Forstår deg veldig godt. Syns også det er litt skummelt med ultralyd, er alltid redd for at de skal finne noe galt :nailbiting:
Ååhh skjønner godt. Kunne aldri tenkt meg at det var det jeg hadde vært mest redd for i svangerskapet. :confused: Det gir mening nå da. :hilarious:
 
Jeg er alltid veldig nervøs for ul og har sjelden lyst å gå. Hatt noen dårlige erfaringer men mest gode, likevel like nervepirrende hver gang :nailbiting: selv når jeg var i uke 28 med sønnen min og kjente jevnlig liv var jeg nervøs :angelic:
Ååhh så det blir ikke bedre med tid heller? Kommer nok til å stresse hele svangerskapet. :shifty:
 
Jeg har det akkurat likens! Jeg var gravid i fjor også da, men mistet før jeg rakk å komme meg på TUL, og nå har jeg ultralyd 29. desember, og er SÅ redd! Sitt å forbereder meg på det verste, mens samboeren min er mer positiv. Ikke for å være pessimist, men tror ikke det er så dumt å være klar over at man kan få beskjed om at noe er galt. Mulig det bare er realisten i meg som ikke liker å bli negativt overrasket
Det er veldig likt her. Min samboer er veldig positiv, mens jeg har bare forestilt meg hvordan det blir når jordmor sier at noe er galt. :bag:
Skal på ul 8. Januar, så, da får vi se hva det blir. :pompus:
 
Jeg var også ekstremt nervøs før min første TUL i vår, og holdt på å bæsje på meg når jeg skulle inn Samboeren var ikke noe stressa. Vi fikk dessverre vite at fosteret hadde dødd en mnd tidligere. Det er jo en reell sjans for å få en MA, så tror det er greit å være forberedt, men sjansen for at det går bra er jo større.

Nå har jeg TUL i første uka i januar, og dagen jeg bestilte den knakk jeg helt sammen etterpå pga så dårlige minner fra sist. Men de siste dagene nå har jeg faktisk vært ganske rolig, og tenker at det som skjer det skjer. Håper det går bra med deg på din TUL og at du kan nyte graviditeten etterpå
 
Her har eg ikkje vært nervøs for TUL.. har rett og slett ikkje vært klar over hvorfor man går på TUL med de to første. Da var eg faktisk mer redd for OUL, det har vært veldig nervepirrende :nailbiting:

Har også TUL uka over nyttår - nå derimot vet eg mer hva man går til og kjenner det skal bli godt å få det overstått!
Hadde en SA/MA som måtte bekreftes på TUL, da var det 3 uker siden utviklingen stoppet!
Men er i grunn nokså avslappet, men er på en måte avventende også...

Masse lykke til :Heartpink
 
Har TUL 4. januar og gruer meg så sinnsykt. Jeg har hatt symptomer som har kommet og gått denne uken og det øker stressnivået veldig.

Gleder meg til å få det overstått og har også planlagt hvem jeg skal ringe og hvordan jeg gjør det med jobb om det går gale. Trist, men sant.

Men krysser fingrene for at det går bra for oss alle!
 
Jeg skal på TUL når jeg er 12+0 og gruer meg ganske mye, men er mest spent. For det er så utrolig lettelse da om alt er bra og man kan fortelle alle, men det kan jo også bli veldig trist. Men jeg er mest spent fordi om det skulle gå galt så vil jeg jo egentlig vite det så snart som mulig:schocked028
 
Ååhh så det blir ikke bedre med tid heller? Kommer nok til å stresse hele svangerskapet. :shifty:
Jo, jeg syns det ble bedre etter den første :) Men man da er det jo mye som ikke er helt på plass, så ting kan selvsagt endre seg til ordinær, men jeg fikk likevel en slags ro av at alt var i orden på TUL :)
 
Det er veldig likt her. Min samboer er veldig positiv, mens jeg har bare forestilt meg hvordan det blir når jordmor sier at noe er galt. :bag:
Skal på ul 8. Januar, så, da får vi se hva det blir. :pompus:
Jeg krysser fingrene for oss begge! Som flere sier så er sjansen større for gode nyheter enn dårlige
 
Har TUL 4. januar og gruer meg så sinnsykt. Jeg har hatt symptomer som har kommet og gått denne uken og det øker stressnivået veldig.

Gleder meg til å få det overstått og har også planlagt hvem jeg skal ringe og hvordan jeg gjør det med jobb om det går gale. Trist, men sant.

Men krysser fingrene for at det går bra for oss alle!

Det kunne vært jeg som skrev dette innlegget! Jeg har TUL 04.01., og gruer meg veldig. Symptomer av og på. Samboer får heller ikke være med på TUL pga Corona, og jeg tenker det er ekstra fælt å være alene om å få en dårlig beskjed. Dette er min tredje graviditet, har hatt to MA før, så jeg har bare dårlige erfaringer, og «forventer» nesten dårlig beskjed. Jeg jobber med hodet mitt Lykke til til dere alle sammen ♥️
 
Ååhh så det blir ikke bedre med tid heller? Kommer nok til å stresse hele svangerskapet. :shifty:

Er det nå jeg skal komme rekende her som gammel mangebarnsmor og fortelle at bekymringene begynner for alvor når de blir født? :bag:

Neida, eller joda. Men det går fint!
Har du ikke hatt symptomer på at noe er galt er mest sannsynlig alt fint og du kommer til å få en supertrivelig opplevelse på TUL.
Prøv å puste med magen, det hender ting går galt, men mest sannsynlig går det bra.

Kongen sa en gang at han ikke bekymret seg som statsoverhode, for gikk ting skeis var det bedre at han var uthvilt når det skjedde. Det er sånn med graviditeter og, jeg har mistet flere ganger, og da er det bedre å ha kost seg og gjort det meste ut av hver dag med spiren i magen.
Jeg ville prøvd å snu tankegangen (det er ikke lett jeg vet, men det går), for det er stadig nye ting å stresse over som gravid, og det kan bli 9 lange mnd.

Krysser fingrene for deg for en fin UL-time og at stresset roer seg etter det :Heartred
 
Skjønner deg godt. Jeg har hatt både oppturer og nedturer på ultralyd.
Jeg fikk vel aldri ordentlig ro før jeg hadde ungen i armene.
Men det er gode råd i fra Ceres_ over her :)
 
Back
Topp