Redd for å føde!

Lillelima

Lillelima

Limaaa
Ja jeg gruer meg sjikkelig. Gleder meg til å bli ferdig,men føler jeg gruer meg mer til fødselen. Har en sønn på 2år,men det endte opp i haste ks,så vet jo ikke hva jeg går til. Er redd for smertene,er redd for at jeg skal bli alt for redd,og ikke minst redd for at noe skal gå galt..både med meg og baby.
Noen som har noen erfaringer? Vet jo det kommer til å gjøre vondt..men noen som har vert veldig redde og blitt positivt overrasket over hele fødselprosessen? :-)
 
Jeg er førstegangs så ikke så mye til hjelp på erfaringen, men har du vært
På fødselssamtale der du skal føde da ? :) snakket om mulighetene, tidlig epidural feks ? <3 ikke noe gøy gå grue seg :(
 
Har født før og det som skremmer meg er at man faktisk ikke kan planlegge nøyaktig hva som kommer til å skje under en fødsel. Her tenker jeg om at jeg får det som jeg vil, så får jeg en tidlig epidural slik som sist. Men så har jeg jo også i bakhodet at det ikke alltid er tid for noe epidural eller at epiduralen ikke virker... Og da snakker vi smertehelvete av en annen verden :O

Håper også jeg ikke trenger å sy. Trengte heldigvis ikke det sist gang, men så var ikke jenten min så stor, bare 2900 gram go 33 cm hodeomkrets. Denne gang har jeg fått vite at babyen er større, inkludert hodeomkrets :O
 
Min første fødsel- jeg var dødsredd og kjempa imot med alt jeg kunne- fikk så vondt at jeg besvimte og trodde jeg skulle dø. Ingen smertelindring. Ble tilslutt tatt med vakuum..

Min andre fødsel gikk mye bedre, eneste jeg klarte å si rett etter at babyen kom ut var; ferdige alt nå?!laughing7 (Men da har jeg gått å grudd meg kjempemasse hele svangerskapet, og endte opp med fødselsdepresjon etterpå)

Fødsel nr3- som kommer i desember/januar. Jeg nekter å grue meg (er kjemperedd) men jeg skal gjøre alt jeg kan for å få bort frykten. Dette hjelper meg: http://www.kghypnobirthing.com/hypnobirthing-videos/hypnobirthing-class-preview

Ho damen sier mye klokt. Har faktisk vurdert å dra på kurs til henne i London..
 
Babydilla123 skrev:
Jeg er førstegangs så ikke så mye til hjelp på erfaringen, men har du vært
På fødselssamtale der du skal føde da ? :) snakket om mulighetene, tidlig epidural feks ? <3 ikke noe gøy gå grue seg :(
Klikk for å utvide …

Har ikke snakka med jm der jeg skal føde. Det som er,er at jeg bor på en liten plass,så fødeavd her er stengt i sommer. Står mellom 2sykehus hvor jeg kan føde. Ett som er en halvtime unna med helikopter,og ett annet som er litt lengre unna. Vet ikke hvor jeg havner enda, da det ene stenger på termindatoen. Så går jeg over,havner jeg på det som er litt lengre unna. Kunne aller helst vert her hjemme på fødeavd,men da har det ikke blitt epidural. Får vell bare ta det som det kommer,ungen kommer vell ut uansett ;-)
 
Jeg fikk et hastesnitt nå på mandagen pga riene startet alt for tidlig (ved 5-6 cm åpning) som ressulterte i at knøttet satt seg bom fast, det hjalp ikke med vakum heller, holdt på i over 6 timer med å presse og presse, og hele denne prosessen gjorde meg bare mer sint og full av pågangsmot om at "fader ta, kom igjen" . Men også, hele prosessen for meg var ikke smertefull, selfølgelig kjenner man at en fåt mer åpning og at ting skjer, men det var mest slitsom, spesielt når de satt meg på drypp for å forsterke riene, da viste jeg ikke lenger hvor jeg var henn, men jeg mister ikke kontrollen og holdt ut, men jeg ble så lykkelig når legen kom å sa vi måtte ta ks :)

Så det trenger ikke å gjøre vondt, jeg kjente jo det svei godt der nede når de prøvde med vakum, knøttet hadde kommet langt ned før de ombestemte seg.

Jeg tror også det skal mye til før du mister kontrollen, spesielt hvis du kommer på føden motivert til å klare det. Vi er skapt for å få det til, så dette klarer du.

Jeg er førstegangs og kunne lett gjort dette flere ganger, det trenger ikke å bli ks på deg denne gangen, kanskje smetter hen ut og tar salto på veien ;)

Bare motiver deg selv, jeg gruet skikkelig jeg også, men hadde lange krangler/ samtaler med meg selv om at det SKAL gå, det bare MÅ gå, ferdig snakka :-P

Lykke til, Mai sniker :)
 
Skjønner godt at mange er redde og gruer seg, jeg hadde en fantastisk fin fødsel! Så det er så forskjellige opplevelser! Tror det viktigste er å ikke gruble så mye over det, og heller bare ta det som det kommer. Man har sjeldent kontroll over hvordan en fødsel blir!

Kjenner selv at jeg kan grue meg mer denne gang pga da vet man hva man går til, men prøver heller å tenke at det er "noen" timer av livet som gjør vondt når man føder og så får man verdens fineste premie:)
 
Kjenner veldig på det at jeg kanskje ikke er forberedt nok..at jeg skal få en sjikkelig wowopplevelse og få panikk og frike ut.
Men tusen takk til dere som deler,det hjelper på :-)
 
Har hatt to fødsler og var egentlig ferdig, trodde vi men her sitter vi igjen å prøver på nr 3:).. Fødslene min var helt normale, vonde, passe lange, intense, fine og alt på en gang. Litt av grunnen til at jeg vil ha nr 3 er nettopp fødselen. Jeg er fasinert over hva kroppen er laget til å gjøre og gleder meg over det.:) At jenter/damer fra 14- 50+ år kan alle klare å føde er jo helt fantastisk spør du meg:) og det beste med hele fødselen er jo i det øyeblikket man får babyen på brystet og "lysbryteren" av smerte skrus av:) Åhh som jeg gleder meg igjen
 
Jeg endte med haste snitt sist og har vørt veldig redd for denne gangen. Ikke smertene, men å miste kontroll og at det som skjedde sist skal skje igjen. Jeg fikk samtale på sykehuset med jormor som hjalp meg over kneika. Gruer .eg enda, men ikke så ille som før ☺
 
Jeg er førstegangs, og var egentlig mer redd for å føde før jeg ble gravid. Dette svangerskapet har vært veldig tøft med masse vondt og jeg vil bare ha det overstått. Fikk premature rier og ble sendt til sykehuset forrige helg der de klarte å stoppe fødsel med drypp. Fikk da en forsmak på hva rier er ihvertfall, og merket at det er smerter jeg har kjent på hele svangerskapet, men sammensetningen med ryggsmerter i tillegg til hyppighet gjorde følelsen annerledes, men ikke mer smertefull enn de kynnerene jeg har fått innimellom siden uke 10. Skikkelig vondt og slitsomt, og jeg regner med fødselen vil være hakke verre.

Samtidig prøver jeg å tenke positivt, det er smerter man faktisk får noe igjen for. Jeg har hatt mye vondt opp gjennom livet med ulike operasjoner, kneskader, gallestein og lignende. Det får man ingenting igjen for og ikke pauser mellom konstante smerter. Vi er skapt for å føde, og hvis tvilen kommer over meg og jeg blir usikker prøver jeg å se for meg den minste dama jeg kjenner som har født. Jeg tenker at når lille Linni Meister for eksempel kan føde, så skal jammen meg jeg på min 178 også klare det :-) hihi
 
Sniker fra september :)
Her ventes nr fire!
Ingen fødsel er lik!
Jeg har født alle mine 4 uten smertelindring eller særlig dramatikk..
Ja det er vondt å få barn, men det er glemt så fort du har premien i armene :)
Jordmor vil hjelpe deg igjennom fødselen og til å forstå kroppen din sine signaler .
Ikke vær redd, men tenk st det vil gå bra og at du er i trygge hender!
Lykke til :) :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp