Rar uke.

Dunja

Forelsket i forumet
Hei dere.

Jeg har ikke vært veldig aktiv her inne, har hatt mye på jobb, vært dårlig og hatt en syk pappa. Alt ting som har tatt tid fra datating=/ Er også litt på bakgrunn av at vi mistet sist og at jeg er veldig redd for å begynne å glede meg for mye før jeg ser at alt er bra på ultralyd.

Og derfor kjenner jo ikke alle så godt. Tenkte likevel jeg skulle lufte følelsene rundt denne uken litt. Har en helt syk blanding av enorm spenning og glede over ultralyd på torsdag samtidig som jeg er veldig lei meg og trist og gruer meg veldig til Pappas begravelse i morgen. Det er en veldig rar sammensetning, og medfører at jeg går mellom å føle meg veldig spent og glad i en kort periode for så å bli ekstremt lei meg i neste. Så tblir jeg bekymret for hvordan det påvirker babyen og for at ikke alt skal være bra på torsdag. For det orker jeg ikke nå=/ (Det orker man vel egentlig aldri).

Vet ikke hva jeg skal skrive jeg, føles i hvert fall deilig å bare få det ut. Ikke så mange å snakke med det om nå. Føler at folk mener at jeg egentlig bør fokusere på pappa og på å støtte og hjelpe mamma. Men er jo så mange andre følelser også, som jeg ikke har helt kontroll over....
 
Uff, ikke noe lett uke du har hatt, så aller først vil jeg sende deg en god klem
 
Jeg kan ikke si at jeg vet hvordan akkurat denne situasjonen er, men jeg vet hvordan det er å ha følelsen av å være glad for en liten i magen og miste en man er kjempeglad i. Når lillegutt kun var 7 uker mistet vi mormor brått og uventet. Hun døde mens hun var på ferie. Jeg slet sånn med at jeg var så glad i lillegutt og alt det nye og det at mormor var borte. Folk sa liksom gratulerer med babyen og kondolere med mormor i samme setningen.
 
Jeg syns at du skal ha lov til å glede deg, det er jo vidunderlig det som skjer med deg! Men samtidig er det viktig å ha forståelse for at moren din kanskje har det tøft en tid fremover. Kanskje du skulle tatt en prat med moren din om dette. Forklare alle følelsene du har inni deg?
 
Huffoghuff!! Det høres ikke lett ut nei!! [:(]

Jeg kan ikke si at jeg vet hvordan du har det, men skjønner godt at følelsene dine er veldig varierte for tiden!
Men, vet litt hvordan det er å ikke føle at en kan glede seg til å bli mamma, til å få en liten baby, for kanskje det går galt. Vi har opplevd det to ganger; og det er perioder i denne graviditeten jeg ikke vet om jeg tør å glede meg også. Så i ene øyeblikket gleder jeg meg, og i neste er jeg nervøs. Men, tror bare en må prøve å tørre å glede seg, og fokusere på de gangene en tør å gjøre det. Jeg hadde en gyn når jeg var på tidlig ul som var kjempeflink! Hun jobbet med tidlig gravide, og hadde masse erfaring. Hun sa at jeg nok ikke kom til å bli rolig før jeg kjente liv, og det hadde hun nok mye rett i!! [:)] Jeg føler meg i allefall mer avslappet nå! [:)] Men, dette skulle ikke være om meg.... det jeg prøver å si er at det mest sannsynlig blir bedre etterhvert! Må bare ta dagene til hjelp, og tørre å glede det litt!! [:)]

Når det gjelder pappaen din, så håper jeg du har noen å snakke med om det. Jeg regner med at de fleste skjønner godt at du er lei deg, men at du også gleder deg over graviditeten på samme tid! Det er svært sjelden et menneske kun har EN følelse inne i seg! (Selv om dette er veldig motstridende følselser da...) Kanskje mammaen din har behov for å snakke om og å tenke på andre ting også?! [:)]

Sender deg en stooor klem!!
 
Hei Dunja

Vil første bare si kondolerer så mye med pappa'n din, det var veldig trist å høre!
Det må være en merkelig følelse å si farvel til noen en dag og så hilse på en ny en dagen etter, men kanskje det viser seg å være akkurat det du trenger nå; få se din egen lille baby sprelle rundt inni magen din [:)] Ikke vær redd for å føle glede og sorg samtidig, det er bare menneskelig det. Har ikke opplevd noe slikt i mitt eget liv så har ingen gode råd eller erfaringer å dele med deg; men min pappa mistet sin far da jeg var 1 måned gammel; og han har fortalt at det å få meg var en så stor glede i livet at det å miste faren gikk innmari fint, og min farmor fant en stor trøst og glede over å ha et nytt barnebarn "i hus".

Ønsker deg masse lykke til på UL og vit at du bare kan komme her til mars-jentene for å dele det du måtte ha på hjertet når du måtte ville det[:)]

Jeg kommer til å tenke på deg imorgen og sender mange klemmer din vei!
 
Så utrolig trist å høre at pappaen din har gått bort, skjønner godt at der ikke er så lett! Men at du har blandede følelser nå om dagene er helt naturlig. Man skal være trist når pappaen dør, og man skal samtidig kunne glede seg over at man er velsignet med en liten baby i magen. Det er de to mest naturlige ting i verden, og når de setter i gang vidt forskjellige følelser i oss så må man bare veksle, det er menneskelig, og noe annet ville vært rart. Sett på den lyse siden, så gjør kanskje vidunderet i magen det enklere å takle sorgen? Selvfølgelig skal man sørge over pappaen, men det at man har en ufødt baby i magen er jo et tegn på at livet går videre, også ditt. Og når begravelsen er over, vil det kanskje være enda lettere å gå videre, og omsider vil du kanskje få lengre og lengre perioder med glede, selv om savnet etter pappa alltid vil være der.
Jeg er sikker på at bebisen er så godt polstret sånn at du kan gråte og sørge så mye du bare vil. Og når du så kommer på ultralyd på torsdag så vil du se at alt er i den skjønneste orden og at du har en perfekt liten baby i magen[:)]
Stor klem fra meg til deg
 
ORIGINAL: ~Mirabell~

Så utrolig trist å høre at pappaen din har gått bort, skjønner godt at der ikke er så lett! Men at du har blandede følelser nå om dagene er helt naturlig. Man skal være trist når pappaen dør, og man skal samtidig kunne glede seg over at man er velsignet med en liten baby i magen. Det er de to mest naturlige ting i verden, og når de setter i gang vidt forskjellige følelser i oss så må man bare veksle, det er menneskelig, og noe annet ville vært rart. Sett på den lyse siden, så gjør kanskje vidunderet i magen det enklere å takle sorgen? Selvfølgelig skal man sørge over pappaen, men det at man har en ufødt baby i magen er jo et tegn på at livet går videre, også ditt. Og når begravelsen er over, vil det kanskje være enda lettere å gå videre, og omsider vil du kanskje få lengre og lengre perioder med glede, selv om savnet etter pappa alltid vil være der.
Jeg er sikker på at bebisen er så godt polstret sånn at du kan gråte og sørge så mye du bare vil. Og når du så kommer på ultralyd på torsdag så vil du se at alt er i den skjønneste orden og at du har en perfekt liten baby i magen[:)]
Stor klem fra meg til deg


Signerer denne. Stooooor klem
 
Så trist å lese alt som har skjedd for deg i det siste.

Skulle ønske det var noe jeg kunne si eller gjøre for å lette noen av alle følelsene som raser rundt inni deg men det eneste jeg kan si er at du må ta tiden til hjelp. Jo bedre du pleier sorgen nå, jo fortere går den forbi i tillegg til at det er sunt både for deg og babyen. Snakk med en du føler lytter, vi er som nevnt mange her inne som gjerne stiller opp og jeg håper du også har noen rundt deg som oppe i alt dette har mulighet til å være der, bare for deg!

Babyen i magen er en stor lykke, og skal være det. Syns det er godt du har en Ultralyd å se frem til. Selv føler jeg at det umiddelbare sjokket med å miste noen er verst. Begravelsen er bare en fin slutt og avskjed på det hele så kanskje du går ultralyden i møte med et lettet sinn. Da får du hilse på babyen der inne i magen, se hvordan den har det og se at den har vokst seg stor (jeg ble skikkelig overrasket over å se en BABY der inne, armer, ben, nese, munn og det hele.. fantastisk!!).. Dette gir et snedig perspektiv på livet men desverre kan ikke vi styre hva som skjer.

Tror det var meningen at dere skulle få en sterk spire i magen som kjempet seg igjennom og ga dere et lyspunkt i mørket.

Lykke til imorgen, tenker masse på deg!

En stor klem fra en fremmed på babyverden[;)]
 
ORIGINAL: ~Mirabell~

Så utrolig trist å høre at pappaen din har gått bort, skjønner godt at der ikke er så lett! Men at du har blandede følelser nå om dagene er helt naturlig. Man skal være trist når pappaen dør, og man skal samtidig kunne glede seg over at man er velsignet med en liten baby i magen. Det er de to mest naturlige ting i verden, og når de setter i gang vidt forskjellige følelser i oss så må man bare veksle, det er menneskelig, og noe annet ville vært rart. Sett på den lyse siden, så gjør kanskje vidunderet i magen det enklere å takle sorgen? Selvfølgelig skal man sørge over pappaen, men det at man har en ufødt baby i magen er jo et tegn på at livet går videre, også ditt. Og når begravelsen er over, vil det kanskje være enda lettere å gå videre, og omsider vil du kanskje få lengre og lengre perioder med glede, selv om savnet etter pappa alltid vil være der.
Jeg er sikker på at bebisen er så godt polstret sånn at du kan gråte og sørge så mye du bare vil. Og når du så kommer på ultralyd på torsdag så vil du se at alt er i den skjønneste orden og at du har en perfekt liten baby i magen[:)]
Stor klem fra meg til deg


Signerer denne, siden jeg synes Mirabell sier det så bra.

Mange gode tanker til deg Dunja
 
Back
Topp