Hei dere.
Jeg har ikke vært veldig aktiv her inne, har hatt mye på jobb, vært dårlig og hatt en syk pappa. Alt ting som har tatt tid fra datating=/ Er også litt på bakgrunn av at vi mistet sist og at jeg er veldig redd for å begynne å glede meg for mye før jeg ser at alt er bra på ultralyd.
Og derfor kjenner jo ikke alle så godt. Tenkte likevel jeg skulle lufte følelsene rundt denne uken litt. Har en helt syk blanding av enorm spenning og glede over ultralyd på torsdag samtidig som jeg er veldig lei meg og trist og gruer meg veldig til Pappas begravelse i morgen. Det er en veldig rar sammensetning, og medfører at jeg går mellom å føle meg veldig spent og glad i en kort periode for så å bli ekstremt lei meg i neste. Så tblir jeg bekymret for hvordan det påvirker babyen og for at ikke alt skal være bra på torsdag. For det orker jeg ikke nå=/ (Det orker man vel egentlig aldri).
Vet ikke hva jeg skal skrive jeg, føles i hvert fall deilig å bare få det ut. Ikke så mange å snakke med det om nå. Føler at folk mener at jeg egentlig bør fokusere på pappa og på å støtte og hjelpe mamma. Men er jo så mange andre følelser også, som jeg ikke har helt kontroll over....
Jeg har ikke vært veldig aktiv her inne, har hatt mye på jobb, vært dårlig og hatt en syk pappa. Alt ting som har tatt tid fra datating=/ Er også litt på bakgrunn av at vi mistet sist og at jeg er veldig redd for å begynne å glede meg for mye før jeg ser at alt er bra på ultralyd.
Og derfor kjenner jo ikke alle så godt. Tenkte likevel jeg skulle lufte følelsene rundt denne uken litt. Har en helt syk blanding av enorm spenning og glede over ultralyd på torsdag samtidig som jeg er veldig lei meg og trist og gruer meg veldig til Pappas begravelse i morgen. Det er en veldig rar sammensetning, og medfører at jeg går mellom å føle meg veldig spent og glad i en kort periode for så å bli ekstremt lei meg i neste. Så tblir jeg bekymret for hvordan det påvirker babyen og for at ikke alt skal være bra på torsdag. For det orker jeg ikke nå=/ (Det orker man vel egentlig aldri).
Vet ikke hva jeg skal skrive jeg, føles i hvert fall deilig å bare få det ut. Ikke så mange å snakke med det om nå. Føler at folk mener at jeg egentlig bør fokusere på pappa og på å støtte og hjelpe mamma. Men er jo så mange andre følelser også, som jeg ikke har helt kontroll over....

