S
Sliten og fortvilet mor
Guest
Hejsann.
Jeg er ei mor på 22 år, med ei datter på 1.5 år. Den nydeligste prinsessa som kommer å koser å kysser deg på kinnet, samtidig som hun stryker deg på ryggen. Hun er det vakreste som finnes og jeg elsker henne mer enn livet selv. MEN, selv om hun er så snill å go, å kommer bort for å kose å kysse, så er hun ett mareritt. Hun slår, biter, sparker, lugger, hyler å kaster ting på deg - noen ganger i sinne, da hun ikke får viljen sin, andre ganger kan vi sitte på sofaen å kose, før hun plutselig vrir seg å begynner å være voldelig. Så, jeg lurer på.. Er det noen hær som har noen tips i hva vi kan gjøre?
Hun er også for såvidt VEEELDIG rampete i den forstand av at hun ødelegger ting, tar ting hun vet hun ikke får ta (vi vet at hun vet, nemleg fordi når hun tar det, å ser vi kommer, løper hun ifra oss slik at vi ikke kan ta det tilbake, eller går å gjemmer seg på det rommet vi IKKE er på) søler bevist med drikke, kun for å kunne grise med det.
Når vi tar henne for det, sier vi nei, at det ikke er lov å at vi får vondt når henne slår, dette responderes med latter, gjentakelse av sisituasjonen eller raserianfall. Vi begynner å bli meget lei.
Mareritt blir kansje feil ord å bruke, men det får bare våge seg Det høres kansje ikke så mye ut her, men det er det. Far i huset er spesielt utsatt for vold fra lille, iform av biting og slag stakkars..
Skal forsåvidt nevnes at hun har vært mye syk, men har en fin utvikling både fysisk og mentalt. Løper og « prater » i den forstand at hun selv klarer å gå beskjed ved avføring og om hun er sulten
Håper noen har gode råd til hva vi kan gjøre for at hverdagen skal bli litt lettere ..
×× fortvilet mor
Jeg er ei mor på 22 år, med ei datter på 1.5 år. Den nydeligste prinsessa som kommer å koser å kysser deg på kinnet, samtidig som hun stryker deg på ryggen. Hun er det vakreste som finnes og jeg elsker henne mer enn livet selv. MEN, selv om hun er så snill å go, å kommer bort for å kose å kysse, så er hun ett mareritt. Hun slår, biter, sparker, lugger, hyler å kaster ting på deg - noen ganger i sinne, da hun ikke får viljen sin, andre ganger kan vi sitte på sofaen å kose, før hun plutselig vrir seg å begynner å være voldelig. Så, jeg lurer på.. Er det noen hær som har noen tips i hva vi kan gjøre?
Hun er også for såvidt VEEELDIG rampete i den forstand av at hun ødelegger ting, tar ting hun vet hun ikke får ta (vi vet at hun vet, nemleg fordi når hun tar det, å ser vi kommer, løper hun ifra oss slik at vi ikke kan ta det tilbake, eller går å gjemmer seg på det rommet vi IKKE er på) søler bevist med drikke, kun for å kunne grise med det.
Når vi tar henne for det, sier vi nei, at det ikke er lov å at vi får vondt når henne slår, dette responderes med latter, gjentakelse av sisituasjonen eller raserianfall. Vi begynner å bli meget lei.
Mareritt blir kansje feil ord å bruke, men det får bare våge seg Det høres kansje ikke så mye ut her, men det er det. Far i huset er spesielt utsatt for vold fra lille, iform av biting og slag stakkars..
Skal forsåvidt nevnes at hun har vært mye syk, men har en fin utvikling både fysisk og mentalt. Løper og « prater » i den forstand at hun selv klarer å gå beskjed ved avføring og om hun er sulten
Håper noen har gode råd til hva vi kan gjøre for at hverdagen skal bli litt lettere ..
×× fortvilet mor
