Røyking/snusing i svangerskapet

Jeg synes ikke det et andres bord å legge seg oppi hva noen velger og gjøre, greit at alle har en mening om det, men noen ganger er det bedre å holde meningene for seg selv. Ja det er egoistisk og dumt og alt det der. Tror dere ikke at de som røyker eller snuser vet veldig godt hva det innebærer? Og at leger og jordmødre har hatt en samtale om det?. Tror faktisk de fleste som har kommentert her ikke vet hva de snakker om, man vet ikke før man står oppi situasjonen selv. Og ikke sitt her å vær så dømmende! Tror alle har prøvd og slutte men ikke alle som har fått det til. Jeg selv snuser, jeg klarte ikke slutte. Selv om før jeg ble gravid så sa jeg bestandig at det var en selvfølge at jeg skulle slutte med en gang jeg ble gravid og at det ble ingen problem.
Både jeg og bf "sluttet" samme dag, det varte i 4 dager så kom han hjem med en snusboks og sa at "jeg fikk det ikke til". Når han sitter der og stapper oppi snus mens jeg ligger i senga å griner av abstinenser var det ikke lett å ikke gi etter. Jeg har vært igjennom et veldig problematisk svangerskap og til og med jm og lege sa at jeg ikke trengte den påkjenningen av å stresse enda mer med å slutte å snuse. Stresset jeg påfører babyen konstant gjennom hele svangerskapet var værre enn å ta en snus i ny og ne. Dere vet ikke bakgrunnen til alle sammen, er det en venninne så ok, ta en voksen samtale om det, men kom ikke her å sleng en unødvendig kommentar. Jeg unnskylder det ikke, jeg sier bare at man vet ikke før man har gått i vedkommende sine sko. (Nå blir det vel fart på tråden her.)
 
Jeg synes ikke det et andres bord å legge seg oppi hva noen velger og gjøre, greit at alle har en mening om det, men noen ganger er det bedre å holde meningene for seg selv. Ja det er egoistisk og dumt og alt det der. Tror dere ikke at de som røyker eller snuser vet veldig godt hva det innebærer? Og at leger og jordmødre har hatt en samtale om det?. Tror faktisk de fleste som har kommentert her ikke vet hva de snakker om, man vet ikke før man står oppi situasjonen selv. Og ikke sitt her å vær så dømmende! Tror alle har prøvd og slutte men ikke alle som har fått det til. Jeg selv snuser, jeg klarte ikke slutte. Selv om før jeg ble gravid så sa jeg bestandig at det var en selvfølge at jeg skulle slutte med en gang jeg ble gravid og at det ble ingen problem.
Både jeg og bf "sluttet" samme dag, det varte i 4 dager så kom han hjem med en snusboks og sa at "jeg fikk det ikke til". Når han sitter der og stapper oppi snus mens jeg ligger i senga å griner av abstinenser var det ikke lett å ikke gi etter. Jeg har vært igjennom et veldig problematisk svangerskap og til og med jm og lege sa at jeg ikke trengte den påkjenningen av å stresse enda mer med å slutte å snuse. Stresset jeg påfører babyen konstant gjennom hele svangerskapet var værre enn å ta en snus i ny og ne. Dere vet ikke bakgrunnen til alle sammen, er det en venninne så ok, ta en voksen samtale om det, men kom ikke her å sleng en unødvendig kommentar. Jeg unnskylder det ikke, jeg sier bare at man vet ikke før man har gått i vedkommende sine sko. (Nå blir det vel fart på tråden her.)

Nå spør jo tross alt trådstarter om hva vi mener om saken, så da bør vi vel få lov til å si hva vi mener om det på generell basis.

Jeg tenker at når man planlegger å bli gravid så er vel første prioritet å slutte å røyke eller snuse før man faktisk blir gravid, istedenfor å tenke at man heller slutter når man først står der med en positiv test.
 
Jeg liker det ikke, men det nytter ikke å si noe uansett. Sa en gang til ei at de aller fleste kutter ned i det minste. (Hu storpumpa røyk med stor mage). Men hu brydde seg lite, hu hadde fått "dilla" på røyk i svabgerskapet.... :(

Ellers har de få venninnene mine kutta veldig ned i forhold til hvordan de røykte. Så de prøvde hvertfall.
 
Jeg liker det ikke, men det nytter ikke å si noe uansett. Sa en gang til ei at de aller fleste kutter ned i det minste. (Hu storpumpa røyk med stor mage). Men hu brydde seg lite, hu hadde fått "dilla" på røyk i svabgerskapet.... :(

Ellers har de få venninnene mine kutta veldig ned i forhold til hvordan de røykte. Så de prøvde hvertfall.
Er ikke bra nok å prøve å la vær å skade barnet... Jeg syns det hele er usmakelig rett og slett. Dersom man drikker eller bruker nark så blir man tvangsinnlagt hvis man er gravid... Men tobakk, som også er et rusmiddel, er det visst ikke så farlig med.
 
Er ikke bra nok å prøve å la vær å skade barnet... Jeg syns det hele er usmakelig rett og slett. Dersom man drikker eller bruker nark så blir man tvangsinnlagt hvis man er gravid... Men tobakk, som også er et rusmiddel, er det visst ikke så farlig med.
Jeg gidder ikke forsvare mine venninner som fortsatte. Det er deres valg og det får de stå for. Jeg likte det ikke og selv slutta jeg å røyke i prøveperioden.
 
Jeg hadde mareritt om at jeg røyka her ei natt, det var skikkelig ekkelt! I drømmen røyka jeg og jeg kjente at litja i magen sparket og vred seg fordi hun fikk lite oksygen :-(
Sååå utrolig glad da jeg våknet og innså det var en drøm. Drømte jeg dro på fylla også som gravid, ekkelt.

Skjønner at røyk er vanskelig å gi opp for noen, det er virkelig AVHENGIGHETSSKAPENDE, og jeg var selv avhengig da jeg ble gravid. Men jeg hadde ingen problem å slutte når jeg visste det "kvalte" babyen min og gav henne dårlige vekstvilkår.
Så jeg har vært røykfri siden første positive grav.test, og syns alle skal greie å kutte den for barna sine.
Det er en røyk liksom, ikke oksygen. Men fy faen det er hardt altså! Så av med hatten til alle som greier det!
Etter jeg så en dokumentar om en ultralyd foretatt mens mor røykte og jeg så hvordan den lille kroppen vred seg i smerte og kvelningsfornemmelse så har jeg kun sett for meg at lille gjorde slik inni magen min dersom jeg tok en. Grusomt! Etter en sigarett tar det 40-60 minutter før oksygen/CO2 nivået i kroppen til den lille er normalisert igjen. Det vil si at dersom mor røyker en gang i timen vil fosteret ligge med konstant oksygenmangel og det kan umulig være greit for utviklingen av kroppen dens.
Nå er ikke jeg helt inneforstått med snusingens påvirkning men vet den er mindre skadelig da det er "kun" nikotinet som babyen får i seg, dette er jo stressende på den lille kroppen men røykingen er verst da du faktisk øker CO2 nivået i blodet så mye at det fortrenger oksygen.

For å være helt ærlig savner jeg ofte kosen med en røyk eller tre, spesielt med vinglasset eller sosialt samvær, så jeg hadde nok løyet dersom jeg sa jeg aldri kommer til å røyke igjen. Hverdagsrøyken er nok borte for alltid, men ikke den sosiale.
Men det blir ikke før barnet mitt er ute, og kun når hun ikke skal ligge oppi meg på lenge og lukte den fæle lukta.
 
Last edited:
De fleste vet at det er skadelig, men det er faktisk veldig mange som synes det hele er hysteri. "jeg røyket i alle mine svangerskap, og alle mine barn er friske". Jeg har sett det flere ganger, de tror faktisk ikke på at det er så skadelig som man skal ha det til. Og det vil de sannsynligvis ikke gjøre før de får en syk baby heller, noe man ikke kan gå rundt å håpe på. Slike folk svarer ikke i disse trådene, de fnyser bare av dem. Det blir for naivt å tro at man må behandle alle med silkehansker for at de ikke skal gå å ta seg en røyk, for noen driter bare i det. Når det er sagt så har jeg større tro på støtte enn kjeft mot de som virkelig vil slutte å røyke.
 
De fleste vet at det er skadelig, men det er faktisk veldig mange som synes det hele er hysteri. "jeg røyket i alle mine svangerskap, og alle mine barn er friske". Jeg har sett det flere ganger, de tror faktisk ikke på at det er så skadelig som man skal ha det til. Og det vil de sannsynligvis ikke gjøre før de får en syk baby heller, noe man ikke kan gå rundt å håpe på. Slike folk svarer ikke i disse trådene, de fnyser bare av dem. Det blir for naivt å tro at man må behandle alle med silkehansker for at de ikke skal gå å ta seg en røyk, for noen driter bare i det. Når det er sagt så har jeg større tro på støtte enn kjeft mot de som virkelig vil slutte å røyke.

Dette har du nok veldig rett i tror jeg, dessverre. Og med de som tenker slik, så nytter det nok ikke uansett hva man sier eller hvordan man sier det.
Min erfaring er også at mange tror det er mye bedre med snus enn røyk, dessverre, og har fått høre at du kan jo ta deg en snus istedet om du er sugen:o Det er hovedsakelig nikotinen som hemmer oksygenet, og ved snusing varer tilførselen mye lengre enn ved røyken, og studier viser vel at det er samme risiko.
 
Klarte dessverre ikkje å stompa røyken med eldste, sjøl om eg trappa ned til ca 1/4 av vanlig forbruk :(
Med nr 2 klarte eg å stompa røyken før da va gått 2 veke ette positiv test, hadde vært røykar i 19 år . Han e no 7 mnd, og e fortsatt røykfri.
Nr 3 e i magen og håpe på å aldri venda tilbake til røyken :)
 
Bedrevitere er nesten verre enn en røyk ;) Jeg syns ikke noe om røyking eller snusing, men det hjelper da ingenting å kjefte, lekse opp og ned i mente.. Nedverdigede oppførsel fører nok heller til en ekstra røyk..
Det sier jo litt om den som tar seg en ekstra røyk pga "bedrevitere"... Det er jo ungen som får lide:(
Man er vel ikke bedreviter når man synes det er egoistisk og unødvendig å røyke og snuse i svangerskapet?
 
Det sier jo litt om den som tar seg en ekstra røyk pga "bedrevitere"... Det er jo ungen som får lide:(
Man er vel ikke bedreviter når man synes det er egoistisk og unødvendig å røyke og snuse i svangerskapet?

Men er det uansett greit med en arrogant drittsekkoppførsel mot andre mennesker fordi de gjør noe feil? En ting er å si ifra selv om alle VET at det ikke er lurt å røyke eller snuse, en annen ting er HVORDAN man sier ifra. Mange kan vel jobbe litt med hvordan de snakker til andre. Å tråkke på noen som kanskje allerede ligger nede er ikke alltid en god løsning, jeg kan fantisk ikke tro at noen røyker eller snuser i svangerskapet med god samvittighet.
 
Jeg synes ikke det et andres bord å legge seg oppi hva noen velger og gjøre, greit at alle har en mening om det, men noen ganger er det bedre å holde meningene for seg selv. Ja det er egoistisk og dumt og alt det der. Tror dere ikke at de som røyker eller snuser vet veldig godt hva det innebærer? Og at leger og jordmødre har hatt en samtale om det?. Tror faktisk de fleste som har kommentert her ikke vet hva de snakker om, man vet ikke før man står oppi situasjonen selv. Og ikke sitt her å vær så dømmende! Tror alle har prøvd og slutte men ikke alle som har fått det til. Jeg selv snuser, jeg klarte ikke slutte. Selv om før jeg ble gravid så sa jeg bestandig at det var en selvfølge at jeg skulle slutte med en gang jeg ble gravid og at det ble ingen problem.
Både jeg og bf "sluttet" samme dag, det varte i 4 dager så kom han hjem med en snusboks og sa at "jeg fikk det ikke til". Når han sitter der og stapper oppi snus mens jeg ligger i senga å griner av abstinenser var det ikke lett å ikke gi etter. Jeg har vært igjennom et veldig problematisk svangerskap og til og med jm og lege sa at jeg ikke trengte den påkjenningen av å stresse enda mer med å slutte å snuse. Stresset jeg påfører babyen konstant gjennom hele svangerskapet var værre enn å ta en snus i ny og ne. Dere vet ikke bakgrunnen til alle sammen, er det en venninne så ok, ta en voksen samtale om det, men kom ikke her å sleng en unødvendig kommentar. Jeg unnskylder det ikke, jeg sier bare at man vet ikke før man har gått i vedkommende sine sko. (Nå blir det vel fart på tråden her.)

Amen! Jeg har selv ei venninne med uhyggelig bakgrunn som ikke kunne slutte pga stressnivå hos mor og barn. 1,5 røyk daglig var det som skulle til, om ikke fremmede slang ufyslige kommentarer.
 
Men er det uansett greit med en arrogant drittsekkoppførsel mot andre mennesker fordi de gjør noe feil? En ting er å si ifra selv om alle VET at det ikke er lurt å røyke eller snuse, en annen ting er HVORDAN man sier ifra. Mange kan vel jobbe litt med hvordan de snakker til andre. Å tråkke på noen som kanskje allerede ligger nede er ikke alltid en god løsning, jeg kan fantisk ikke tro at noen røyker eller snuser i svangerskapet med god samvittighet.
Er det så mange arrogante og med drittsekkoppførsel da? Sånn på ordentlig som snakker stygt face to face til gravide som røyker? Aldri sett noen jeg. Og nei, det er selvfølgelig ikke greit. Men jeg tror ikke det finnes mange av de...
 
Jeg begynte selv å røyke da jeg var 13 år, men gikk over til snusboksen da jeg var 16 og den var min trofaste venn til januar 2015, 24år gammel. Jeg har som nikotin avhengig i 11 år, hatt det veldig kjipt med å slutte. Men den dagen jeg slutta på pilla og ble prøver så kasta jeg også snusboksen.
Dette er mitt valg, og jeg gjorde det fordi jeg følte ikke det ble riktig å begynne å prøve å bli gravid og samtidig ha en "diger klump" i munnen.. Jeg drakk heller ikke i prøveperioden bortsett fra når jeg hadde mensen, som bare var én gang da. Det har vært veldig tøft men stolt av meg selv for å klare å slutte :)
Har jo også sluttet med koffein og alkohol i tillegg til nikotin, noe som ikke gjør ting lettere.. Klapper meg selv på skuldra ofte for god innsats. Det er bare min personlige mening at jeg vil det beste for mitt barn, derfor har jeg sluttet.. :)
 
Men er det uansett greit med en arrogant drittsekkoppførsel mot andre mennesker fordi de gjør noe feil? En ting er å si ifra selv om alle VET at det ikke er lurt å røyke eller snuse, en annen ting er HVORDAN man sier ifra. Mange kan vel jobbe litt med hvordan de snakker til andre. Å tråkke på noen som kanskje allerede ligger nede er ikke alltid en god løsning, jeg kan fantisk ikke tro at noen røyker eller snuser i svangerskapet med god samvittighet.
Hvem har hatt drittsekkoppførsel her inne?

Er heller ikke sikkert alle vet at det er skadelig eller hvor skadelig det faktisk er.
 
Det forskes mer og mer på røyk og svangerskap, og gang på gang vises at det er skadelig for fosteret og kan gi varige skader. Skal man ikke ha lov til å gi mødre beskjed om at de skader barnet sitt, fordi det er deres sak? Skal man ikke si fra til foreldre som skader barna sine på andre måter, fordi man er redde for å tråkke på noen tær?
Hva med de stakkars babyene som ikke har noen som kan snakke for dem!
 
Er ikke fan av det, men sier ikke ifra om jeg ser det.
 
Jeg synes ikke det et andres bord å legge seg oppi hva noen velger og gjøre, greit at alle har en mening om det, men noen ganger er det bedre å holde meningene for seg selv. Ja det er egoistisk og dumt og alt det der. Tror dere ikke at de som røyker eller snuser vet veldig godt hva det innebærer? Og at leger og jordmødre har hatt en samtale om det?. Tror faktisk de fleste som har kommentert her ikke vet hva de snakker om, man vet ikke før man står oppi situasjonen selv. Og ikke sitt her å vær så dømmende! Tror alle har prøvd og slutte men ikke alle som har fått det til. Jeg selv snuser, jeg klarte ikke slutte. Selv om før jeg ble gravid så sa jeg bestandig at det var en selvfølge at jeg skulle slutte med en gang jeg ble gravid og at det ble ingen problem.
Både jeg og bf "sluttet" samme dag, det varte i 4 dager så kom han hjem med en snusboks og sa at "jeg fikk det ikke til". Når han sitter der og stapper oppi snus mens jeg ligger i senga å griner av abstinenser var det ikke lett å ikke gi etter. Jeg har vært igjennom et veldig problematisk svangerskap og til og med jm og lege sa at jeg ikke trengte den påkjenningen av å stresse enda mer med å slutte å snuse. Stresset jeg påfører babyen konstant gjennom hele svangerskapet var værre enn å ta en snus i ny og ne. Dere vet ikke bakgrunnen til alle sammen, er det en venninne så ok, ta en voksen samtale om det, men kom ikke her å sleng en unødvendig kommentar. Jeg unnskylder det ikke, jeg sier bare at man vet ikke før man har gått i vedkommende sine sko. (Nå blir det vel fart på tråden her.)
Det er forskjell på å ta en-to snus til dagen og å snuse e n boks. Jeg har ingen forståelse for de som kjører på som før. Jeg snust ekstra sterk snus I 6 år, og sluttet med en gang jeg fikk positiv test. Har prøvd å slutte før, men aldri klart det. Det er helt forferdelig å slutte med nikotin. Virkelig forferdelig, men det er kun forferdelig en uke eller to. Etter det er det ubehagelig et par uke til, men så er nikotinen ute av kroppen. Suget vil nok aldri forsvinne helt, men det gir ikke fysisk ubehag. Poenget mitt er at ALLE klarer å komme seg gjennom denne måneden med abstinenser, og spesielt når det ikke lenger handler om deg selv.

Snusbruk øker risikoen for SA, dødfødsel, prematur og lav fødselsvekt. jeg har opplevd to SA, og når jeg vet hvor utrolig sårt det er, vil jeg aldri gjøre nor som kan øke risikoen. Det er mye vi mammaer ikke kan beskytte babyene våre mot, men nikotin er noe vi lett kan skåne dem for ♡
 
Jeg synes ikke det et andres bord å legge seg oppi hva noen velger og gjøre, greit at alle har en mening om det, men noen ganger er det bedre å holde meningene for seg selv. Ja det er egoistisk og dumt og alt det der. Tror dere ikke at de som røyker eller snuser vet veldig godt hva det innebærer? Og at leger og jordmødre har hatt en samtale om det?. Tror faktisk de fleste som har kommentert her ikke vet hva de snakker om, man vet ikke før man står oppi situasjonen selv. Og ikke sitt her å vær så dømmende! Tror alle har prøvd og slutte men ikke alle som har fått det til. Jeg selv snuser, jeg klarte ikke slutte. Selv om før jeg ble gravid så sa jeg bestandig at det var en selvfølge at jeg skulle slutte med en gang jeg ble gravid og at det ble ingen problem.
Både jeg og bf "sluttet" samme dag, det varte i 4 dager så kom han hjem med en snusboks og sa at "jeg fikk det ikke til". Når han sitter der og stapper oppi snus mens jeg ligger i senga å griner av abstinenser var det ikke lett å ikke gi etter. Jeg har vært igjennom et veldig problematisk svangerskap og til og med jm og lege sa at jeg ikke trengte den påkjenningen av å stresse enda mer med å slutte å snuse. Stresset jeg påfører babyen konstant gjennom hele svangerskapet var værre enn å ta en snus i ny og ne. Dere vet ikke bakgrunnen til alle sammen, er det en venninne så ok, ta en voksen samtale om det, men kom ikke her å sleng en unødvendig kommentar. Jeg unnskylder det ikke, jeg sier bare at man vet ikke før man har gått i vedkommende sine sko. (Nå blir det vel fart på tråden her.)
Forresten, min mann klarte heller ikke å slutte, men han får kun lov når jeg ikke ser det eller kan lukte det. Kanskje det er noe som kan funke for dere også? Fant også ut at det var lurt med en person uten abstinenser i hus. Kan fort bli dårlig stemning hvis ikke :)
 
Det tviler jeg på gitt. Sletta henne fra face for noen uker siden. Vaksinemotstander også. Greit å røyke men ikke å vaksinere. Ble bare dårlig av hele henne så sletta henne. Heldigvis er alle ungene hennes vaksinert :) hun skjønte det for sent.
Det var litt dobbeltmoralsk føler jeg :o
 
Back
Topp