Røykeslutt.

[Mammatilsnart2]

Jeg må desverre innrømme at jeg syns det er sinnsykt vanskelig og finne motivasjon til og slutte og røyke denne gangen.. og det ender med at jeg og samboer begynner og krangle.. noen fler som har eller har hatt samme problemet? Og tips til hvordan jeg skal klare og vinne over motivasjonen kjenner det tar skikkelig på og fatter igrunn ikke hvorfor.

 

[Tekopp]

Jeg må desverre innrømme at jeg syns det er sinnsykt vanskelig og finne motivasjon til og slutte og røyke denne gangen.. og det ender med at jeg og samboer begynner og krangle.. noen fler som har eller har hatt samme problemet? Og tips til hvordan jeg skal klare og vinne over motivasjonen kjenner det tar skikkelig på og fatter igrunn ikke hvorfor.

Jeg slutta jo å røyke rett før jeg fant ut at jeg var gravid, men for meg fungerte det fint å fokusere lite på selve røykeslutt, og heller tenke på ting som kom ut av det.
Helt ærlig er/var motivasjonen hovedsakligger økonomisk.

Nå kjenner jeg at det som virkelig hindrer meg i å starte igjen er tanken på hvordan den lille i magen blir påvirket av røyk. Ikke bare nikotin men alle de andre giftstoffene. Og hvordan foster vistnok prøver å bevege seg for å komme seg unna disse, men ikke kan det. (Visualiserer dette) og da blir det for meg uaktuelt å røyke.

Dette på tross av at jeg drømmer om å røyke nesten hver natt for tiden [emoji23]

 

[Litja17]

Jeg må desverre innrømme at jeg syns det er sinnsykt vanskelig og finne motivasjon til og slutte og røyke denne gangen.. og det ender med at jeg og samboer begynner og krangle.. noen fler som har eller har hatt samme problemet? Og tips til hvordan jeg skal klare og vinne over motivasjonen kjenner det tar skikkelig på og fatter igrunn ikke hvorfor.

Heier på deg eg [emoji173]
Om det kan være noen trøst, synes eg at denne perioden er ille nok om eg ikkje må kutte røyk, det er en ganske stor forandring som du prøver å gjøre i tillegg til kroppen som herjer vilt.
Så kreds til deg og alle vi andre som prøver å ta vare på mini etter beste evne, slutte med dårlige vaner, hvile nok, spise sunt, etc!
Du kan jo tenke at hver røyk du har klart å kutte teller positivt da, og så håper eg at du får mer støtte fra samboer etterhvert.
Kan hende tidlig ul eller å høre hjerteøyd kan hjelpe deg til å forstå at det er et lite menneske inni der, og slik booste motivasjonen? Uansett, du må finne ut hva som fungerer for deg, og ta en dag om gangen

 

[Dansemamma]

Jeg forstår deg så utrolig godt!! Røykte selv fast før jeg ble gravid. Mannen min røyker også. Men det har jeg sagt han bare må kutte ut! Kan ikke ha det i hus en gang. Jeg så for meg alle situasjoner der jeg pleide å ta en røyk og fant på alternative ting til røyken. Et glass vann funker faktisk veldig bra. Har også ei venninne som jeg fast var sammen med ca en gang i uka og drakk kaffe/tok en røyk. Måtte slutte med det også og heller ringe henne en gang i uka for å skravle. Det er viktig å ha troen på seg selv. Det er forferdelig vanskelig, men det er jo til det beste både for seg selv og den lille. Ønsker deg masse lykke til! Jeg heier på deg!

 

[WonderGirl]

Her slutta jeg på dagen positiv test. Kjenner på savn og sug innimellom. Men jeg vet at det er til det beste ikke bare for min kropp men for baby sin kropp! Samboer røyker som ett uvær til vanlig pluss snus. Han driver også å kutter ned nå, det går veldig gradvis men han vet selv at det ikke er bra når ungen kommer så da vil han slutte.

Alle klarer ikke slutte helt. Ei venninne av meg røyka gjennom hele svangerskapet og så vidt vi vet ennå går det bra med barnet som er snart ett år. For noen så går det rett oh slett ikke.

Ville prøvd å sett nøye på risikofaktorer og se om det hjelper ! Ønsker dere lykke til

 

[Mammatilsnart2]

Jeg vet det var ikke noe problem og slutte men hun jeg har på 5 så ser ikke hvorfor problemet er så stort nå jeg skal få det til men aner bare ikke hvordan har time hos legen 8 mars så regner med jeg ihvertfall får høre hjerte lyd da tror ikke det har helt gått opp for meg selv om formen er så som så

 

[Mammatilsnart2]

Jeg slutta jo å røyke rett før jeg fant ut at jeg var gravid, men for meg fungerte det fint å fokusere lite på selve røykeslutt, og heller tenke på ting som kom ut av det.
Helt ærlig er/var motivasjonen hovedsakligger økonomisk.

Nå kjenner jeg at det som virkelig hindrer meg i å starte igjen er tanken på hvordan den lille i magen blir påvirket av røyk. Ikke bare nikotin men alle de andre giftstoffene. Og hvordan foster vistnok prøver å bevege seg for å komme seg unna disse, men ikke kan det. (Visualiserer dette) og da blir det for meg uaktuelt å røyke.

Dette på tross av at jeg drømmer om å røyke nesten hver natt for tiden [emoji23]

Hehe det er godt at det er flere en meg som syns dette suger

 

[Tekopp]

Hehe det er godt at det er flere en meg som syns dette suger

Det suger hardt, men er digg å ha litt ekstra penger jeg kan bruke på baby-stæsj fremover[emoji23]

 

[Earthling]

Hva med å prøve et røykeavvenningskurs? Finnes flere på nett tror jeg.

 

[Mammatilsnart2]

Det suger hardt, men er digg å ha litt ekstra penger jeg kan bruke på baby-stæsj fremover[emoji23]

Det er helt sant har røyke fint lite men det får bare være og ta seg helt i sammen

 

[Tekopp]

Det er helt sant har røyke fint lite men det får bare være og ta seg helt i sammen

Hvis jeg får det til kan du også klare det
[emoji106]

 

[Miamora]

I staden for å kutte heilt, så kanskje det beste for deg er å kutte ned på antall? Å ta en etter middag eller på kvelden? For mange er det så massse stress rundt heile røykinga at det å kunne beholde en for dag er mykje bedre enn å slutte heilt. Ei venninne av meg hadde det slik og dette var beskjeden ho fekk av legen sin. Eg for min del er så heldig at eg har bare festrøykt siste åra, og iom at eg aldri er på fest lenger pga mini på 16 mnd så er ikkje behovet der heller.

 

[Tekopp]

I staden for å kutte heilt, så kanskje det beste for deg er å kutte ned på antall? Å ta en etter middag eller på kvelden? For mange er det så massse stress rundt heile røykinga at det å kunne beholde en for dag er mykje bedre enn å slutte heilt. Ei venninne av meg hadde det slik og dette var beskjeden ho fekk av legen sin. Eg for min del er så heldig at eg har bare festrøykt siste åra, og iom at eg aldri er på fest lenger pga mini på 16 mnd så er ikkje behovet der heller.

Å røyke mindre er jo bedre enn å røyke mer, menn for meg kjennes det som en form for tortur å begrense antall røyk veldig, til en eller to hver dag feks. Da vil jeg ende opp med å kun gå rundt å tenke på/se fram til/savne røyken. Det er liksom det som skjer hver gang man kutter ned.
Da skal det også utrolig lite til før man øker antallet igjen til det som er ens personlige "normal".

 

[Yogamama]

Min mamma også reduserte røykingen til 3 om dagen (morgen, middag og kveld), med alle 3 barna. Vi har det bare fint det beste er selvfølgelig å kutte det helt, men for henne ble det et så stort stress og ga mye angst at det gikk ikke, og da var det bedre å røyke mindre i det minste

 

[Emilie<3Sofie]

Ikke lett nei. Jeg la fra meg pakken på nyttårsaften. Gav bort den uåpna pakken og det har gått greit. Synes det er litt tungt når jeg blir stresset eller jeg er på besøk til venninner som røyker.

Lykke til. Husk å si til deg sjøl hver dag: det blir for dumt! Det hjalp meg under første svangerskapet