Mamma har vært røykfri siden januar - hun har røyket sikkert i 40 år.. minst.
Hun begynte med plaster og tyggis, nå har hun sluttet med plaster og har kun tyggis som hun trapper ned på i styrke..
Det værste for henne var det psykiske - hun er vant til å røyke i gitte situasjoner, og var syk i tillegg da hun sluttet så hun kunne ikke "gå" suget av seg fysisk. Hun måtte bare sitte i sofaen og håpe at det gikk over.
Jeg satt meg en dato i fjor, og sluttet tvert den dagen. Det var en tøff 1.uke, men så gikk det bedre. Problemet mitt var at jeg "hadde lov" å røyke når jeg drakk, og det var sol og sommer og mye vin - ergo ble det mye røyk og jeg sprakk. Jeg sto midt oppe i pappas dødsfall i tillegg og da orket jeg ikke kjempe med meg selv heller.
Mannen slutta 1. januar i år, og har bare tygga sånn tyggetobakk når det har blitt for ille. Han tar seg en røyk på fest, og har ikke problemer med det, men han har "jernvilje" og livet er veldig enkelt for sånne som han.. [8D]
Jeg prøver igjen nå - men nå trapper jeg ned. Målet mitt er at når jeg fyller 30 skal jeg ikke røyke lenger. Det er 2 mnd til. Planen er å unngå å legge på meg også.. for det gjorde jeg i sommer da jeg kutta ut.. [:-]