Bubbly
ønsker meg en liten skatt
Lykke til.
Jeg er sikker på at dere kommer til å klare dere bra [emoji5]
Også kan du alltid komme til oss om du trenger råd og støtte [emoji171]
Rådvill
- Trådstarter ubeleilig
- Opprettet
Lykke til.
Jeg er sikker på at dere kommer til å klare dere bra [emoji5]
Også kan du alltid komme til oss om du trenger råd og støtte [emoji171]
Om det er noen trøst så vil det mest sannsynlig bli bedre etterhvert. Vi havnet i en situasjon hvor jeg ble uventet gravid. Han har store barn fra før, men jeg har ingen, og pga alder (40) og kraftig pco hadde jeg innstilt meg på et liv med kun bonusbarn. Men så ble jeg helt uventet gravid i jula. Vi hadde noen tunge uker der rett etter at vi fant det ut.
Han ville absolutt ikke, og jeg var usikker, men var mer mot å beholde. Var mange lange diskusjoner, søvnløse netter og mye gråt. Men etterhvert ble det klart at jeg ikke kunne velge det bort så da fikk han valget om å bli eller gå. Fordi hadde jeg tatt det vekk ville det kun vært pga han og jeg ville garantert ha slitt med det. Han valgte å bli, men slet fortsatt med mye negative tanker rundt et nytt barn, så jeg gikk igjennom kontroller og alt alene, og syns det var trist å ikke ha støtten.
Heldigvis trengte han bare mer tid enn meg til å få hodet sitt rundt den nye situasjonen. Og etterhvert som det ble mer og mer klart at det faktisk blir et barn, så har stemningen helt skiftet. Nå er han veldig støttende, og har begynt å glede seg til den lille jenta kommer. Nesten sånn at han vurderer muligheten for en til selv om det er lite sannsynlig med tanke på at hun i utgangspunktet er et lite mirakel som ikke skulle kunne skje
Så hold ut! Det er utrolig tøft når det står på, men veldig mange endrer mening når sjokket har fått lagt seg og man har fått blitt vant til tanken, og ofte trenger menn lengre tid siden alt dette ikke skjer i deres kropp.
Han ville absolutt ikke, og jeg var usikker, men var mer mot å beholde. Var mange lange diskusjoner, søvnløse netter og mye gråt. Men etterhvert ble det klart at jeg ikke kunne velge det bort så da fikk han valget om å bli eller gå. Fordi hadde jeg tatt det vekk ville det kun vært pga han og jeg ville garantert ha slitt med det. Han valgte å bli, men slet fortsatt med mye negative tanker rundt et nytt barn, så jeg gikk igjennom kontroller og alt alene, og syns det var trist å ikke ha støtten.
Heldigvis trengte han bare mer tid enn meg til å få hodet sitt rundt den nye situasjonen. Og etterhvert som det ble mer og mer klart at det faktisk blir et barn, så har stemningen helt skiftet. Nå er han veldig støttende, og har begynt å glede seg til den lille jenta kommer. Nesten sånn at han vurderer muligheten for en til selv om det er lite sannsynlig med tanke på at hun i utgangspunktet er et lite mirakel som ikke skulle kunne skje
Så hold ut! Det er utrolig tøft når det står på, men veldig mange endrer mening når sjokket har fått lagt seg og man har fått blitt vant til tanken, og ofte trenger menn lengre tid siden alt dette ikke skjer i deres kropp.
Lykke til ❤
M
Moderator Amalie
Guest
Sender deg en god klem. 