Pumping, deres erfaringer ?

HappyMe92

Flørter med forumet
God kveld alle sammen !

Er i dag 6 uker på vei, så har enda god tid på å planlegge framover ;) Men man kommer jo ikke utenom at tankene flyver uansett.
Vi har pratet og blitt enige om hjemme at jeg og mannen skal dele 50/50 av fellesperioden, noe som så klart sitter litt langt inne for meg som er førstegangsfødende mtp. at man nok vil være mest mulig hjemme den første tiden - og så er jo ikke lille så veldig gammel når man må tilbake på jobb etter bare 6 mnd (sånn ca blir det vel?). Men jeg er den som tjener mest, samt at jeg har 100 m til jobb, mens mannen har 10 mil kjøring hver dag og er drit lei. Så da vil han være hjemme - og skal få lov til det.

Men, da må man vel også tenke litt på pumping for å berge parten til lille mens jeg er på jobb går jeg ut i fra.
Er det noen som har erfaring med å amme/pumpe etter 6 mnd når man er tilbake i jobb?

Vet så klart at det er veldig store individuelle forskjeller fra barn til barn, om man klarer å amme, hvor lenge barna ammer, om de vil ha flaske og kanskje de trenger annen mat ganske tidlig.
Men deres erfaringer? :D
 
Ingen erfaring men all ære til deg som takler å dele fellesperioden 50/50 :) Jeg ville det også slik i utgangspkt men så viser det seg at mannen ikke får dekt beløpet utover 6G fra nav av jobben og det blir et tapsprosjekt uten sidestykke om han tar mer enn 10u (taper veldig mye på 10 u også). Uansett, tøffe meg med krav om likestillings, delt fellesperiode osvosv har falt helt igjennom når det kom til stykket. Helt greit at sambo kun tar 10u og har ikke lyst å begynne på jobb i det hele tatt. Mammahjertet har tatt helt over her så all ære til dere!:)
 
Ammet ca annenhver time døgnet rundt så jeg hadde ingenting på jobb å gjøre etter en natt med lite søvn. Begge ungene ville ikke ha fast føde før de var 10-12 mnd (annet en få t-skjeer vi lurte inn). Da var det desto viktigere at de fikk mm og ikke mme. Med eldste fungerte det ikke å pumpe lenger når babyen var så stor. Yngste tok ikke flaske.

Om mannen din er lei jobben ville jeg bedt han bytte jobb ;)
 
Ammet ca annenhver time døgnet rundt så jeg hadde ingenting på jobb å gjøre etter en natt med lite søvn. Begge ungene ville ikke ha fast føde før de var 10-12 mnd (annet en få t-skjeer vi lurte inn). Da var det desto viktigere at de fikk mm og ikke mme. Med eldste fungerte det ikke å pumpe lenger når babyen var så stor. Yngste tok ikke flaske.

Om mannen din er lei jobben ville jeg bedt han bytte jobb ;)

Enig. Det er fint med en permisjonsordning som gjør at man kan styre det etter hva som passer sin familie, men både mor og barn vinner som regel på at mor kan ta mest av permisjonen. Både for å styrke tilknytningen, kunne amme lenge og komme seg etter svangerskapet. De som enda ammer ved 6 mnd. nattammer som regel og da er det tungt å skulle dra på jobb dagen etter og ikke få mulighet til en formiddagslur med babyen. At far skal ta ut permisjon fordi han ikke har lyst å jobbe/kjøre langt bør ikke være grunnen for at man deler permisjonen. Om mor ønsker å starte tidlig å jobbe, eller far ønsker å knytte seg bedre med babyen er det med en gang andre grunner og mer forståelig. Selv om det ikke kommer på tale her :p

Men til ts, så må dere selvsagt gjøre det som passere deres familie, og det vet dere best selv. Men noen som vet om man kan bestemme seg for delt permisjon etter babyen kommer? Da kan man vente litt med den avgjørelsen til man ser hvordan ting går. Ofte føler man det jo litt anneledes etter babyen er kommet. Jeg planla jentetur med venninnene mine mens jeg gikk gravid. Gutten min ville i såfall vært rundt 6 mmd. Flere sa jeg burde vente å se til babyen kom, men trodde virkelig ikke en langhelg skulle være noe problem :D men vær sikker på at turen ble avlyst. Verken gutten min eller jeg var klar for det så tidlig.

Anngående pumping, klarer du fint på få det til å gå rundt med mm til lille. Men det krever jo litt ekstra. Også bør du søke om ammefri. Det har du krav på mot betaling frem til babyen er 1 år (2 år om du har tariffavtale). Da kan du ta ut hele to timer ammefri om dagen om du jobber så mye som 7,5 time om dagen. Da kan du f.eks begynne en time senere på morgenen også kan mannen din og babyen komme innom iløpe av arbeidsdagen slik at h*n kan amme. Eller at du drar hjem en tur iløpe av dagen. Eventuelt slutte tidlig. Det kan du uannsett legge opp sånn som passer dere beste.

Lykke til uannsett hva dere bestemmer dere for.
 
Last edited:
Enig med det midnattsol skriver.

Man kan velge å endre permisjonen etterpå, for det sjekket jeg opp sist jeg var gravid. Kan være greit å informere arbeidsgiver at det kan bli endringer.
 
Ammet ca annenhver time døgnet rundt så jeg hadde ingenting på jobb å gjøre etter en natt med lite søvn. Begge ungene ville ikke ha fast føde før de var 10-12 mnd (annet en få t-skjeer vi lurte inn). Da var det desto viktigere at de fikk mm og ikke mme. Med eldste fungerte det ikke å pumpe lenger når babyen var så stor. Yngste tok ikke flaske.

Om mannen din er lei jobben ville jeg bedt han bytte jobb ;)


Hvor lenge ungen ammer og hvor fort de vil ha/trenger annen mat enn melk kan man jo ikke planlegge på forhånd da, så blir litt vanskelig. For alt man vet tar ikke ungen pupp i det hele tatt og da er det ikke tema om pumping og nattamming lengre :p

Å bytte jobb på liten plass lar seg ikke gjøre sånn uten videre- ikke så mye å velge i annet enn butikkjobber.
 
Enig. Det er fint med en permisjonsordning som gjør at man kan styre det etter hva som passer sin familie, men både mor og barn vinner som regel på at mor kan ta mest av permisjonen. Både for å styrke tilknytningen, kunne amme lenge og komme seg etter svangerskapet. De som enda ammer ved 6 mnd. nattammer som regel og da er det tungt å skulle dra på jobb dagen etter og ikke få mulighet til en formiddagslur med babyen. At far skal ta ut permisjon fordi han ikke har lyst å jobbe/kjøre langt bør ikke være grunnen for at man deler permisjonen. Om mor ønsker å starte tidlig å jobbe, eller far ønsker å knytte seg bedre med babyen er det med en gang andre grunner og mer forståelig. Selv om det ikke kommer på tale her :p

Men til ts, så må dere selvsagt gjøre det som passere deres familie, og det vet dere best selv. Men noen som vet om man kan bestemme seg for delt permisjon etter babyen kommer? Da kan man vente litt med den avgjørelsen til man ser hvordan ting går. Ofte føler man det jo litt anneledes etter babyen er kommet. Jeg planla jentetur med venninnene mine mens jeg gikk gravid. Gutten min ville i såfall vært rundt 6 mmd. Flere sa jeg burde vente å se til babyen kom, men trodde virkelig ikke en langhelg skulle være noe problem :D men vær sikker på at turen ble avlyst. Verken gutten min eller jeg var klar for det så tidlig.

Anngående pumping, klarer du fint på få det til å gå rundt med mm til lille. Men det krever jo litt ekstra. Også bør du søke om ammefri. Det har du krav på mot betaling frem til babyen er 1 år (2 år om du har tariffavtale). Da kan du ta ut hele to timer ammefri om dagen om du jobber så mye som 7,5 time om dagen. Da kan du f.eks begynne en time senere på morgenen også kan mannen din og babyen komme innom iløpe av arbeidsdagen slik at h*n kan amme. Eller at du drar hjem en tur iløpe av dagen. Eventuelt slutte tidlig. Det kan du uannsett legge opp sånn som passer dere beste.

Lykke til uannsett hva dere bestemmer dere for.

Det er selvfølgelig ikke bare derfor, men selv om han ikke sier det så ligger det nok sikkert litt bak i.

Hvis man kan endre permisjon i ettertid blir det jo straks mye lettere, da trenger man ikke låse seg fast på noen ting så tidlig :)

Regner jo bare med at det er ingen som vil så tidlig tilbake i jobb og jeg kommer nok til å kjenne litt på det, men samtidig så synes jeg det blir feil å overkjøre mannen og si at jeg skal ha alt og du har ikke noe du skulle ha sagt. Han er da like mye far som jeg er mor :p
 
Hvor lenge ungen ammer og hvor fort de vil ha/trenger annen mat enn melk kan man jo ikke planlegge på forhånd da, så blir litt vanskelig. For alt man vet tar ikke ungen pupp i det hele tatt og da er det ikke tema om pumping og nattamming lengre :p

Å bytte jobb på liten plass lar seg ikke gjøre sånn uten videre- ikke så mye å velge i annet enn butikkjobber.
Du ba om erfaringer og det var min erfaring. Som viser, som du sier, at det ikke går an å planlegge på forhånd.

For å si det på en litt annen måte også. Man planlegger ikke å ikke få til ammingen, men motsatt :p Siden det anbefales fullamming til 6 mnd og deretter at morsmelk er hovednæringen fram til 12 mnd og at det er vanlig med nattamming så er det som regel det man går ut i fra. Så ser man om det endrer seg enten den ene eller ande veien.

Det er selvfølgelig ikke bare derfor, men selv om han ikke sier det så ligger det nok sikkert litt bak i.

Hvis man kan endre permisjon i ettertid blir det jo straks mye lettere, da trenger man ikke låse seg fast på noen ting så tidlig :)

Regner jo bare med at det er ingen som vil så tidlig tilbake i jobb og jeg kommer nok til å kjenne litt på det, men samtidig så synes jeg det blir feil å overkjøre mannen og si at jeg skal ha alt og du har ikke noe du skulle ha sagt. Han er da like mye far som jeg er mor :p
Han er like mye far som du er mor. Men han er ikke like mye mor som du er mor og det skal han ikke heller. Han skal være far:) Det er jo en grunn for at de fleste mødre er lengre hjemme enn fedre.

Jeg synes ikke det handler om å "ikke ville tilbake til jobb" men hva som er barnets behov. Dersom baby er like knyttet til begge, amming desverre ikke gikk og du er i fin form, så er det jo ikke noe grunn til at du skal være mer hjemme enn han. Men det går også andre veien :)
 
Du ba om erfaringer og det var min erfaring. Som viser, som du sier, at det ikke går an å planlegge på forhånd.

For å si det på en litt annen måte også. Man planlegger ikke å ikke få til ammingen, men motsatt :p Siden det anbefales fullamming til 6 mnd og deretter at morsmelk er hovednæringen fram til 12 mnd og at det er vanlig med nattamming så er det som regel det man går ut i fra. Så ser man om det endrer seg enten den ene eller ande veien.

Han er like mye far som du er mor. Men han er ikke like mye mor som du er mor og det skal han ikke heller. Han skal være far:) Det er jo en grunn for at de fleste mødre er lengre hjemme enn fedre.

Jeg synes ikke det handler om å "ikke ville tilbake til jobb" men hva som er barnets behov. Dersom baby er like knyttet til begge, amming desverre ikke gikk og du er i fin form, så er det jo ikke noe grunn til at du skal være mer hjemme enn han. Men det går også andre veien :)

Signere den :)
Det beste er at dere tar det som det kommer. Det er jo enda kjempetidlig å skulle bestemme det nå. Men jeg ville tenkt på hva som hadde blitt best for meg og babyen. De fleste velger at mor er lengst hjemme fordi det som regel ganger alle best. Og mor trenger det mer.

Syns egentlig det et helt sykt at svangerskapspermisjon er blitt et tema i likestillingsdebatten, er jo derfor det er blitt sånn at man skal kunne dele permisjonen, for at far skal kunne likestilles med mor. Men det heter svangerskapspermisjon. Og såvidt jeg vet er det mor som er svanger. Så lenge ikke graviditeten, fødsel og amming ikke kan deles likt på mor og far kan/bør ikke permisjonen heller deles. Men det er en annen diskusjon.

Og selvsagt er det mødre som er i god form, kanskje de ikke ammer og som virkelig ønsker å komme tidlig tilbake til jobb. Og de bør absolutt få lovt til det :)Men det er nok en forsvinnende liten del.

Men hvordan er egentlig det der? Om mor og far er uenige om fordeling av permisjon? Hvem bestemmer? Har aldri vært borti problemstillingen, men høres jo litt sånn ut her.
 
Hentet fra NAV sine sider, håper det er til hjelp:)


Gradert uttak:
Hvis du skal ta ut graderte foreldrepenger, altså være delvis i jobb og delvis i permisjon, må du søke om gradert uttak før du begynner i delvis arbeid. Søker du for sent, mister du stønadsdager. Begynner du for eksempel delvis i jobb 1. juni mens du mottar foreldrepenger og NAV ikke har mottatt søknaden din før 1. juli, vil du ikke få forskjøvet permisjonen med de dagene du har arbeidet i denne perioden. NAV kan i tillegg kreve tilbakebetaling for den tiden du har vært delvis i jobb med full utbetaling av foreldrepenger.


Endringer:
Hvis du har søkt om foreldrepenger og ønsker å endre tidspunktet, må du søke før endringen skjer. Hvis du for eksempel skal søke om utsettelse på grunn av ferie, må NAV ha mottatt søknaden før ferien starter.



Så det går fint an å gjøre endringer så lenge du søker før endringen skjer:)
 
Har ikke lest alt her.
Vi har delt 50-50med begge våre.
Med nr 1 begynte jeg i full jobb når mini var 6mnd, med nr 2 begynte jeg 50% (hele dager) når lillebror var 4 mnd. Jeg fikk to timer betalt ammefri fra jobb.

Det gikk helt greit! Jeg ammet før jeg dro på jobb, pumpet i lunsjen og ammet når jeg kom hjem. Ungene sov jo minst 3 timer i starten mens jeg var borte. Begge ungen ble fullammet til 6-7mnd, og delammet 12mnd,da ville ikke ungene ha mer. Med storebror hadde jeg MYE melk, og måtte "pumpe meg ned". Han fikk morsmelk i velling til han var 18mnd.

Pappaen var aktiv med ungene fra starten og var alene med de før meg... tror ikke ungene merket særlig til at jeg var på jobb!
 
Du ba om erfaringer og det var min erfaring. Som viser, som du sier, at det ikke går an å planlegge på forhånd.

For å si det på en litt annen måte også. Man planlegger ikke å ikke få til ammingen, men motsatt :p Siden det anbefales fullamming til 6 mnd og deretter at morsmelk er hovednæringen fram til 12 mnd og at det er vanlig med nattamming så er det som regel det man går ut i fra. Så ser man om det endrer seg enten den ene eller ande veien.

Han er like mye far som du er mor. Men han er ikke like mye mor som du er mor og det skal han ikke heller. Han skal være far:) Det er jo en grunn for at de fleste mødre er lengre hjemme enn fedre.

Jeg synes ikke det handler om å "ikke ville tilbake til jobb" men hva som er barnets behov. Dersom baby er like knyttet til begge, amming desverre ikke gikk og du er i fin form, så er det jo ikke noe grunn til at du skal være mer hjemme enn han. Men det går også andre veien :)


Nei man planlegger jo selvsagt ikke med det, men mitt spørsmål er jo egentlig om andres erfaringer med å kommer så tidlig tilbake i jobb og kanskje i alle fall etter førstegangs.
Det er ikke tema om han "ikke vil tilbake i jobb eller ikke", det har jo i grunnen ingenting med hva jeg lurer på å gjøre - det må vi finne ut av selv når den tid kommer. Veldig greit med andres meninger så klart, bare det holdes saklig og ikke går på "om han vil jobbe eller ikke" for det er som sagt ikke tema - var ikke det jeg lurte på :)
 
Signere den :)
Det beste er at dere tar det som det kommer. Det er jo enda kjempetidlig å skulle bestemme det nå. Men jeg ville tenkt på hva som hadde blitt best for meg og babyen. De fleste velger at mor er lengst hjemme fordi det som regel ganger alle best. Og mor trenger det mer.

Syns egentlig det et helt sykt at svangerskapspermisjon er blitt et tema i likestillingsdebatten, er jo derfor det er blitt sånn at man skal kunne dele permisjonen, for at far skal kunne likestilles med mor. Men det heter svangerskapspermisjon. Og såvidt jeg vet er det mor som er svanger. Så lenge ikke graviditeten, fødsel og amming ikke kan deles likt på mor og far kan/bør ikke permisjonen heller deles. Men det er en annen diskusjon.

Og selvsagt er det mødre som er i god form, kanskje de ikke ammer og som virkelig ønsker å komme tidlig tilbake til jobb. Og de bør absolutt få lovt til det :)Men det er nok en forsvinnende liten del.

Men hvordan er egentlig det der? Om mor og far er uenige om fordeling av permisjon? Hvem bestemmer? Har aldri vært borti problemstillingen, men høres jo litt sånn ut her.


Det er nok det vi må gjøre, ja.
For noen er det nok veldig greit at det er tema, så det kan slå begge veier. Men det er nå ikke så mye å gjøre med, det er som det er så må man selv bli enige hjemme om hva man gjør :)

Vi er ikke direkte uenige sånn sett, men han ønsker nok å være mere hjemme enn den gjennomsnittlige mannen (uten at jeg har noe grunnlag for å si hva den "gjennomsnittlige" mannen ønsker så klart), og jeg vil jo selvsagt være hjemme med den lille så mye som mulig.Men ikke noe mer uenig enn at vi blir enige. Hvordan saken hadde vært om han krevde heler perioden og jeg gjorde det samme så er et ikke godt å si hvem som sitter igjen med siste ordet - for hos enkelte så kan jo sikkert det også skje, men det er altså ikke det som er saken her hjemme bare for å ha det avklart :)
 
Har ikke lest alt her.
Vi har delt 50-50med begge våre.
Med nr 1 begynte jeg i full jobb når mini var 6mnd, med nr 2 begynte jeg 50% (hele dager) når lillebror var 4 mnd. Jeg fikk to timer betalt ammefri fra jobb.

Det gikk helt greit! Jeg ammet før jeg dro på jobb, pumpet i lunsjen og ammet når jeg kom hjem. Ungene sov jo minst 3 timer i starten mens jeg var borte. Begge ungen ble fullammet til 6-7mnd, og delammet 12mnd,da ville ikke ungene ha mer. Med storebror hadde jeg MYE melk, og måtte "pumpe meg ned". Han fikk morsmelk i velling til han var 18mnd.

Pappaen var aktiv med ungene fra starten og var alene med de før meg... tror ikke ungene merket særlig til at jeg var på jobb!


Takk for svar, du er vel den første som helt konkret har svart på det jeg har spurt om :p
Godt å vite at det ikke er et større problem enn det man selv gjør det. Hvis pappa vil være hjemme med barna så skal man jo egentlig bare prise seg lykkelig, for det er slettes ikke alle som vil regner jeg med. Og vi damer har nok godt av å gi litt kontrollen fra oss til tider, de fleste av oss er nok skikkelig hønemødre :D
Jeg tenker liksom litt sånn at så lenge jeg er hjemme de første 6 mnd der det er viktigst med fullamming så går det seg til etterhvert, og det er jo ikke sikkert lille vil amme så mange månedene etter det for alt man vet. Og gjør h*n det så skal det jo likevel ikke være noe problem. Jobber 06.30 - 13.30 eller 13.30 - 22.15 og såpass tidlig sover de vel enda en del. Og som sagt 100 meter til jobb der jeg har krav på 2 timer lønnet ammefri om dagen og kan kan kommer bort om det var det. Så skal vel egentlig litt til for at det ikke blir å gå tenker jeg ? :)
 
Nei man planlegger jo selvsagt ikke med det, men mitt spørsmål er jo egentlig om andres erfaringer med å kommer så tidlig tilbake i jobb og kanskje i alle fall etter førstegangs.
Det er ikke tema om han "ikke vil tilbake i jobb eller ikke", det har jo i grunnen ingenting med hva jeg lurer på å gjøre - det må vi finne ut av selv når den tid kommer. Veldig greit med andres meninger så klart, bare det holdes saklig og ikke går på "om han vil jobbe eller ikke" for det er som sagt ikke tema - var ikke det jeg lurte på :)
Det er ikke bare min mening, det er min erfaring - alt det jeg skriver om. Og du skrev ikke eksplisitt hva du ønsket å høre erfaringer om, etter et innlegg der du skriver om mange forskjellige faktorer.
Jeg gikk delvis tilbake fra 3 mnd og planla for fullt ved 9 mnd. Det første gikk fordi det var så lite, men gikk kun med eldste, ikke yngste. Ved 9 mnd var helt umulig.
 
Back
Topp