pumping/amming/mme

[Varpen]

Hva gjør dere?
Vi begynte å amme på sykehuset, men han slet litt med ordentlig tak, gikk best med skjold. Fikk beskjed av jordmødrene at jeg bare måtte ringe på når jeg skulle amme så skulle jeg få hjelp og de skulle se om han gjorde det riktig. Jeg gjorde dette et par ganger, men føltes som om de egentlig ikke hadde tid til å være der. De døtta han bare på brystet mitt og sa nå suger han. Så følte ikke vi hadde helt taket på det når vi reiste hjem. Ikke visste jeg om han egentlig fikk i seg noe heller.
Hjemme ville han ikke ta puppen før etter bleieskift og far hadde roet han mens jeg var klar med puppen. Da ble det gjerne et par tre sugetak så litt sutring og så et par nye tak, og sånn holdt det på. Jeg begynte etterhvert å få veldig melkespreng. Da han var fem dager gammel skulle pappaen reise bort og være borte en uke, og jeg kunne ikke se for meg hvordan jeg skulle få han til å ta puppen aleine. Klarer jo ikke skifte på han, mens jeg samtidig skal ligge klar i senga med puppen. vi prøvde en natt med mating av medisinbeger for da visste vi iallefall at han fikk i seg noe, men ikke så lett aleine det heller, så da pappa dro gikk jeg over på flaske og den tok han med en gang. Jeg hadde pumpet meg for å bli kvitt melkesprengen.

De første dagene med flaske prøvde vi også å amme litt for å ikke glemme taket, planen var å jobbe mer med det når pappa kom hjem igjen, men etterhvert så har det blitt til at jeg føler det som et ork å prøve. Flaskinga går veldig bra og jeg har masse melk (allerede frøset ned over en liter). Jeg kan merke litt til de samme tendensene som med amminga når han ikke får ordentlig tak på flaska (blir litt ivrig noen ganger) virker som det er tunga som kommer i veien. 

Nå som vi for det meste er hjemme er det veldig greit med pumping og flaske, men etterhvert når det blir mere farting hadde det vært deilig om han tok brystet også så hvordan finne motivasjonen til å prøve igjen? Var skikkelig nedfor den tida jeg slutta. Typisk hormonell 4-5 dager etter fødsel og pappa som skulle reise, så regnet med det ville endre seg, men føler det samme nå. Han er 2 uker og 1 dag i dag. 

Langt, men deilig å bare få det ut:)

 

[Honningblomsten]

Jeg ammer :) Bruker skjold, for jeg er skikkelig sår! Og har skikkelig utrivningssmerter! Men det går..
Når vi kom hjem fra sykehuset så ga jeg henne mme første kvelden, for hun bare skrek og skrek fordi hun var sulten! Melka hadde ikke kommet enda.. Men nå er den på plass, så jeg satser på at det går bra fra nå av :)

 

[Jippi]

Jenta vår kan bli overivrig, da er det et h... men bare hun får roet seg går det veldig bra. Hu suger fint og mye. Vurderer å starte med flaske 1 gang pr.dag når hu er 3 uker så far får bidratt litt. Spesielt ifm. Når vi skal i bursdag og konfirmasjon i mai. Vræl. Gruer meg hvis jeg må amme da.

 

[Meena]

Forstår godt du kan bli litt fortvila... Sist fikk jeg faktisk bli igjen på avdelingen en dag ekstra, slik at vi fikk ammingen skikkelig igang før jeg dro hjem... Veldig glad for det.
Du må jo bare kjenne etter selv - hva du orker. Men klarer du å finne roen til å prøve igjen, så er det så verdt det!! Kanskje noen fra helsestasjonen kan komme en tur til deg?

Uansett gir du han jo den rikeste næring så lenge du har nok melk, og helt sikkert masse kos og nærhet... Du finner nok utav det :) Masse lykke til!! Håper du får skikkelig kos utav dagene!

 

[Tessa90]

Jeg ammer også med skjold fordi hun ikke vil ta tak. Jeg var ett døgn ekstra på sykehuset for å få igang ammingen og jeg har i likhet med deg masse melk! Jeg har også vært på barselspoliklinikken på ammeoppfølging etter at jeg kom hjem. Har de noe slikt tilbud der du bor? Jeg sliter på samme måte som deg med at tunga kommer iveien så føler med deg, er ett ork! Men vil så gjerne få det til

 

[Friele]

Gutten vår hadde drukket litt fostervann før han kom ut, så han var ganske kvalm de første dagene.. dette gjorde jo at han ikke fikk helt tak på suginga, så jeg fikk en del hjelp på sykehuset den første og andre dagen jeg var der! Etterhvert ble det ganske hektisk på avdelinga, så følte jeg ble litt overlatt til meg selv den siste tiden, men samtidig hadde jeg fått god hjelp når jeg først fikk hjelp:) Det har gått litt opp og ned i etterkant med amminga, og vi måtte ty til litt flaske innimellom de første dagene hjemme ettersom jeg hadde så mye melk i forhold til hva han drakk.. I tillegg hadde lillegutt fått seg en favorittpupp så jeg følte meg ganske skeiv og måtte pumpe den andre puppen hver gang han drakk av den ene ellers bare rant det unna og jeg ble søkk våt! 
Etter noen dager med dette opplegget syntes jeg det virket veldig slitsomt, og ville heller prøve å få han til å ta den andre puppen bedre. Vi prøvde iherdig og han skreik og det ble bare tull igrunn.. ga litt opp, men prøvde igjen etterhvert.. 
Nå går det MYE bedre.. jeg er så glad for at jeg aldri ga helt opp! Nå drikker han av begge puppene, spiser ofte så jeg slipper å pumpe meg hele tiden.. pumper stort sett bare en gang i døgnet nå (før natta).. 
Hadde jeg ikke fått til amminga ville jeg så klart bare fortsatt med å pumpe siden jeg har masse melk, men jeg merket at dette ble slitsomt i de dagene jeg holdt på, og når man skal ut å farte mer er det jo mye greiere å bare trenge å dra ut puppen istedenfor det flaskestyret.. så jeg ville prøvd så godt det går iallefall, igjen, og går det ikke så går det ikke! Det viktigste er jo at barnet får mat, og har du nok melk så er jo det også veldig bra:) Men det er et sårt tema det med amming, det kjente iallefall jeg! er veldig glad for at vi fikk det til til slutt, og kommer til å fortsette så lenge jeg klarer og har melk:) Lykke til!!