Hva gjør dere?
Vi begynte å amme på sykehuset, men han slet litt med ordentlig tak, gikk best med skjold. Fikk beskjed av jordmødrene at jeg bare måtte ringe på når jeg skulle amme så skulle jeg få hjelp og de skulle se om han gjorde det riktig. Jeg gjorde dette et par ganger, men føltes som om de egentlig ikke hadde tid til å være der. De døtta han bare på brystet mitt og sa nå suger han. Så følte ikke vi hadde helt taket på det når vi reiste hjem. Ikke visste jeg om han egentlig fikk i seg noe heller.
Hjemme ville han ikke ta puppen før etter bleieskift og far hadde roet han mens jeg var klar med puppen. Da ble det gjerne et par tre sugetak så litt sutring og så et par nye tak, og sånn holdt det på. Jeg begynte etterhvert å få veldig melkespreng. Da han var fem dager gammel skulle pappaen reise bort og være borte en uke, og jeg kunne ikke se for meg hvordan jeg skulle få han til å ta puppen aleine. Klarer jo ikke skifte på han, mens jeg samtidig skal ligge klar i senga med puppen. vi prøvde en natt med mating av medisinbeger for da visste vi iallefall at han fikk i seg noe, men ikke så lett aleine det heller, så da pappa dro gikk jeg over på flaske og den tok han med en gang. Jeg hadde pumpet meg for å bli kvitt melkesprengen.
De første dagene med flaske prøvde vi også å amme litt for å ikke glemme taket, planen var å jobbe mer med det når pappa kom hjem igjen, men etterhvert så har det blitt til at jeg føler det som et ork å prøve. Flaskinga går veldig bra og jeg har masse melk (allerede frøset ned over en liter). Jeg kan merke litt til de samme tendensene som med amminga når han ikke får ordentlig tak på flaska (blir litt ivrig noen ganger) virker som det er tunga som kommer i veien.
Nå som vi for det meste er hjemme er det veldig greit med pumping og flaske, men etterhvert når det blir mere farting hadde det vært deilig om han tok brystet også så hvordan finne motivasjonen til å prøve igjen? Var skikkelig nedfor den tida jeg slutta. Typisk hormonell 4-5 dager etter fødsel og pappa som skulle reise, så regnet med det ville endre seg, men føler det samme nå. Han er 2 uker og 1 dag i dag.
Langt, men deilig å bare få det ut:)
Vi begynte å amme på sykehuset, men han slet litt med ordentlig tak, gikk best med skjold. Fikk beskjed av jordmødrene at jeg bare måtte ringe på når jeg skulle amme så skulle jeg få hjelp og de skulle se om han gjorde det riktig. Jeg gjorde dette et par ganger, men føltes som om de egentlig ikke hadde tid til å være der. De døtta han bare på brystet mitt og sa nå suger han. Så følte ikke vi hadde helt taket på det når vi reiste hjem. Ikke visste jeg om han egentlig fikk i seg noe heller.
Hjemme ville han ikke ta puppen før etter bleieskift og far hadde roet han mens jeg var klar med puppen. Da ble det gjerne et par tre sugetak så litt sutring og så et par nye tak, og sånn holdt det på. Jeg begynte etterhvert å få veldig melkespreng. Da han var fem dager gammel skulle pappaen reise bort og være borte en uke, og jeg kunne ikke se for meg hvordan jeg skulle få han til å ta puppen aleine. Klarer jo ikke skifte på han, mens jeg samtidig skal ligge klar i senga med puppen. vi prøvde en natt med mating av medisinbeger for da visste vi iallefall at han fikk i seg noe, men ikke så lett aleine det heller, så da pappa dro gikk jeg over på flaske og den tok han med en gang. Jeg hadde pumpet meg for å bli kvitt melkesprengen.
De første dagene med flaske prøvde vi også å amme litt for å ikke glemme taket, planen var å jobbe mer med det når pappa kom hjem igjen, men etterhvert så har det blitt til at jeg føler det som et ork å prøve. Flaskinga går veldig bra og jeg har masse melk (allerede frøset ned over en liter). Jeg kan merke litt til de samme tendensene som med amminga når han ikke får ordentlig tak på flaska (blir litt ivrig noen ganger) virker som det er tunga som kommer i veien.
Nå som vi for det meste er hjemme er det veldig greit med pumping og flaske, men etterhvert når det blir mere farting hadde det vært deilig om han tok brystet også så hvordan finne motivasjonen til å prøve igjen? Var skikkelig nedfor den tida jeg slutta. Typisk hormonell 4-5 dager etter fødsel og pappa som skulle reise, så regnet med det ville endre seg, men føler det samme nå. Han er 2 uker og 1 dag i dag.
Langt, men deilig å bare få det ut:)