Psykisk vold

[Lutzern]

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/vold-er-mer-enn-blod-og-blåmerker-1.898217

Har noen spørsmål nederst i innlegget knyttet til utdrag fra teksten:

Utdrag:
Jeg har møtt mange barn der foreldrene har tillagt barna dårlige egenskaper som de ennå ikke er i stand til å inneha på sitt utviklingsnivå:

Noen foreldre beskriver spedbarna sine som slu, sure, sinna, gretne, og at de beskyldes for å forstyrre foreldrene med sin gråt.

«Hun er utspekulert», og «hun skal se hvor langt hun kan trekke meg» og «han ser på meg med det blikket». Dette har foreldre sagt om egne barn som fortsatt er under et år.

Jeg har møtt barn som ikke får trøst når de gråter og sågar foreldre som ler av barna når de gråter. Eller barn som får kjeft eller blir skreket til når de uttrykker gråt, frustrasjon eller ubehag.

Barn som sjelden blir sett og bekreftet og som får lite fysisk kjærlig kontakt.

Barn som avvises og får «time out» når de har gjort noe foreldrene ikke liker. All skyld legges på barnet, som blir forvirret, påføres skam og får dårlig selvfølelse.
(...)
Vi må utfordre og kartlegge tanker og følelser hos foreldrene når vi hører negativ omtale av barnet, eller er vitne til kjeft, sinne, ignorering, og fravær av trøst.

Disse foreldrene trenger hjelp til å forstå barnets mentale verden, og de trenger å vite at barnet har et indre liv med følelser.

Større barn kan tåle at foreldrene kan tråkke over grensen med sinne og frustrasjon en sjelden gang. Men det blir svært alvorlig for barnet dersom dette er en del av dagliglivet deres. Spedbarn er særdeles sårbare for sinte stemmer og skal aldri oppleve å bli skreket til.

Min erfaring er at noen foreldre ikke er klar over sin adferd, de kommer inn i et negativt mønster uten å reflektere over hvordan dette er for barnet.

De fleste barn i Norge har det bra. De har gode, trygge oppvekstsvilkår og får anerkjennelse, kjærlighet, trygghet og stabilitet. De opplever mestring og glede i hverdagen i nydelig samspill med sine omsorgspersoner.



Så tenker jeg... er det flere som kjenner igjen dette? Altså det er ganske ofte jeg hører/leser feks "hun/han er utspekulert og tøyer grensene mine" og det er snakk om babyer. Foreldre som ler av barna når de gråter er det mer enn nok av - gjerne med bilde eller videotakning. Til "god underholdning" på Facebook. Barn som avvises og settes i timeout er vidt utbredt!

Hvor går grensen på hva som er "overfladisk" frustrasjon og dårlig utvalg av ordbruk ved beskrivelse av babyen og når foreldrene faktisk ikke forstår babyen sin og responderer bra nok? Hvor går grensen mellom å bli litt flirfull når en situasjon med et raseriutbrudd er litt komisk, og når foreldrene mangler empati? Hva når fødselsdepresjon hos foreldre kommer inn i bildet - er det ensbetydende med skadelig dårlig omsorg?

Hva er deres tanker rundt dette?

 

[Boblefrua]

Veldig bra skrevet. Har vært på kurs gjennom jobben ang noe av dette.

 

[Kengu]

Åh det var veldig bra skrevet.
Jeg reagerer når folk sier små barn er utspekulerte

 

[Oh Dear]

Jeg tenker at noen ganger har jeg vel sikkert også sagt slike ting som at babyen er utspekulert eller tøvete eller vet å utnytte mamma og sånt, men det sier jeg jo virkelig ikke fordi jeg tror babyen er slik. Det er jo bare tull, sånt man sier oss i mellom for å gjøre litt moro ut av en situasjon som kanskje er litt vanskelig og slitsom.

Jeg kjenner noen som mistet omsorgen for barnet sitt, og der hadde de tatt slik uskyldig "prat til barnet" og brukt mot foreldrene i saken, og kalt det for nettopp det hovedinnlegget dreier seg om, nemlig å ilegge barna egenskaper de ikke har enda. Eksempelvis at far pratet til barnet under mating, og sa slikt som at "du er et skikkelig matvrak", eller når barnet hadde tatt et fast grep rundt bodyen sin under skifting, og mens far løsnet handa sa han "nå må du slippe så pappa klarer å skifte på deg", eller noe slikt. Altså, hvem sier ikke slike ting til barna sine? Man prater jo om alt mulig "til" barna, fordi de liker å høre stemmen din og man har et samspill gående, man prater jo egentlig mest til seg selv. Men det hadde de brukt mot far, at han ikke forstod utviklingsnivået til barnet.

Bare en liten kommentar til bittelitt av innlegget da. For mye av det som står der ellers er sevsagt ugreit. Er man virkelig oppriktig frustrert på en baby og tror de er vanskelige med overlegg, da er det noe man har gått glipp av. Klart man kan bli utslitt til det ytterste av at ting er vanskelig med et barn, men blir det slik trenger man nok mer enn en type hjelp. Og resten av det som står der er så klart veldig ugreit. Noen ting kan være vanskelige å håndtere, andre ganger bør de voksne helt klart ha skjønt umiddelbart at sånn reagerer man ikke uansett.

 

[Lutzern]

Jeg kjenner noen som mistet omsorgen for barnet sitt, og der hadde de tatt slik uskyldig "prat til barnet" og brukt mot foreldrene i saken, og kalt det for nettopp det hovedinnlegget dreier seg om, nemlig å ilegge barna egenskaper de ikke har enda. Eksempelvis at far pratet til barnet under mating, og sa slikt som at "du er et skikkelig matvrak", eller når barnet hadde tatt et fast grep rundt bodyen sin under skifting, og mens far løsnet handa sa han "nå må du slippe så pappa klarer å skifte på deg", eller noe slikt. Altså, hvem sier ikke slike ting til barna sine? Man prater jo om alt mulig "til" barna, fordi de liker å høre stemmen din og man har et samspill gående, man prater jo egentlig mest til seg selv. Men det hadde de brukt mot far, at han ikke forstod utviklingsnivået til barnet.

Dette er jo noe helt annet enn det som står i artikkelen. Mange foreldre snakker til barna som om de forstår, men vet at barnet ikke forstår. Altså det er liksom bare for å si noe. Problemet oppstår jo når man forventer at barnet skal skjønne det. Jeg har INGEN tro på at man mister barnet sitt pga dette, det ligger mer bak!

 

[Oh Dear]

Dette er jo noe helt annet enn det som står i artikkelen. Mange foreldre snakker til barna som om de forstår, men vet at barnet ikke forstår. Altså det er liksom bare for å si noe. Problemet oppstår jo når man forventer at barnet skal skjønne det. Jeg har INGEN tro på at man mister barnet sitt pga dette, det ligger mer bak!

Jojo, følte bare for å nevnte det siden det faktisk er vanlig, men andre vet jo ikke nødvendigvis om man forstår forskjellen eller ikke

Det var flere ting ja, men de hadde så svak sak likevel for et hastevedtak at de brukte alt de kunne komme på av tull og tøv i tillegg til det de faktisk var bekymret for. Har lest rapportene. Og det var nylig en ny rettsak rundt dette hvor retten gav barnevernet masse pepper for måten de hadde håndtert saken på og de fikk beskjed om at de måtte gjennomgå saken på nytt.

 

[Ingenbruker]

Jeg tenker at noen ganger har jeg vel sikkert også sagt slike ting som at babyen er utspekulert eller tøvete eller vet å utnytte mamma og sånt, men det sier jeg jo virkelig ikke fordi jeg tror babyen er slik. Det er jo bare tull, sånt man sier oss i mellom for å gjøre litt moro ut av en situasjon som kanskje er litt vanskelig og slitsom.

Jeg kjenner noen som mistet omsorgen for barnet sitt, og der hadde de tatt slik uskyldig "prat til barnet" og brukt mot foreldrene i saken, og kalt det for nettopp det hovedinnlegget dreier seg om, nemlig å ilegge barna egenskaper de ikke har enda. Eksempelvis at far pratet til barnet under mating, og sa slikt som at "du er et skikkelig matvrak", eller når barnet hadde tatt et fast grep rundt bodyen sin under skifting, og mens far løsnet handa sa han "nå må du slippe så pappa klarer å skifte på deg", eller noe slikt. Altså, hvem sier ikke slike ting til barna sine? Man prater jo om alt mulig "til" barna, fordi de liker å høre stemmen din og man har et samspill gående, man prater jo egentlig mest til seg selv. Men det hadde de brukt mot far, at han ikke forstod utviklingsnivået til barnet.

Bare en liten kommentar til bittelitt av innlegget da. For mye av det som står der ellers er sevsagt ugreit. Er man virkelig oppriktig frustrert på en baby og tror de er vanskelige med overlegg, da er det noe man har gått glipp av. Klart man kan bli utslitt til det ytterste av at ting er vanskelig med et barn, men blir det slik trenger man nok mer enn en type hjelp. Og resten av det som står der er så klart veldig ugreit. Noen ting kan være vanskelige å håndtere, andre ganger bør de voksne helt klart ha skjønt umiddelbart at sånn reagerer man ikke uansett.

Deler tankene dine her altså... vi prater med lille hele tiden... og det har nok kommet en kommentar eller 2 slik som beskrevet over her... men vi mener da virkelig ikke det vondt og vi gir vår lille og vår store både omsorg og masse kjærlighet hvert minutt

 

[Oh Dear]

Deler tankene dine her altså... vi prater med lille hele tiden... og det har nok kommet en kommentar eller 2 slik som beskrevet over her... men vi mener da virkelig ikke det vondt og vi gir vår lille og vår store både omsorg og masse kjærlighet hvert minutt

Nei, er jo viktigst å se på helheten og ikke bare en enkelt kommentar

 

[Lutzern]

Jojo, følte bare for å nevnte det siden det faktisk er vanlig, men andre vet jo ikke nødvendigvis om man forstår forskjellen eller ikke

Det var flere ting ja, men de hadde så svak sak likevel for et hastevedtak at de brukte alt de kunne komme på av tull og tøv i tillegg til det de faktisk var bekymret for. Har lest rapportene. Og det var nylig en ny rettsak rundt dette hvor retten gav barnevernet masse pepper for måten de hadde håndtert saken på og de fikk beskjed om at de måtte gjennomgå saken på nytt.

Ja da forstår jeg!
Det er jo vanskelig å vite om foreldrene mener det eller ikke ja.

Helt klart at bv gjør feil, men som du også sier så ligger det mer bak før man blir fratatt ungen, heldigvis. Noe annet hadde vært absurd

 

[Oh Dear]

Ja da forstår jeg!
Det er jo vanskelig å vite om foreldrene mener det eller ikke ja.

Helt klart at bv gjør feil, men som du også sier så ligger det mer bak før man blir fratatt ungen, heldigvis. Noe annet hadde vært absurd

Ja jeg mente jo ikke å antyde at dette var eneste grunn til at de ble fratatt ungen, det tenkte jeg ikke over på tydeliggjøre engang fordi jeg følte det var selvsagt

 

[Zephyra]

Jeg tenker at det er jo stor forskjell på om man omtaler barnet slik på alvor, eller med en humoristisk tone. F.eks "Hun er så utspekulert, hun triller sin far rundt lillefingeren allerede", som er en søt kommentar, som man skjønner er spøk. Men det til side, så barnet selv opplevd mange voksne omtale spedbarn og småbarn på negative måter.
Første uken hjemme fra sykehuset med min sønn opplevde jeg at bf skjelte meg ut når jeg trøstet han. Han sa at jeg kunne ikke løpe til han hver gang han gråt, for det var bare trass Jeg måtte faktisk få helsesøsteren til å forklare at spedbarn kun gråter av behov. Samme skjedde med tantebarnet mitt, da fikk moren slengt en kommentar etter seg at hun skjemte han bort med all trøsten hver gang han gråt.

 

[Aninee]

Uansett alder og psykisk vold er ikke akseptabelt. Men én ting som er nevnt tidligere er at de fleste kan ha kommet med slike kommentarer på tull eller morro uten noen liggende bak.

Men uansett hvordan vi alle vrir og vender så er vår eksistens med å forme våre barn. Det videreføre både gode og dårlige sider av oss, og hva konsekvensene for det for vi ikke sett før de er voksne

 

[Lutzern]

Jeg tenker at det er jo stor forskjell på om man omtaler barnet slik på alvor, eller med en humoristisk tone. F.eks "Hun er så utspekulert, hun triller sin far rundt lillefingeren allerede", som er en søt kommentar, som man skjønner er spøk. Men det til side, så barnet selv opplevd mange voksne omtale spedbarn og småbarn på negative måter.
Første uken hjemme fra sykehuset med min sønn opplevde jeg at bf skjelte meg ut når jeg trøstet han. Han sa at jeg kunne ikke løpe til han hver gang han gråt, for det var bare trass Jeg måtte faktisk få helsesøsteren til å forklare at spedbarn kun gråter av behov. Samme skjedde med tantebarnet mitt, da fikk moren slengt en kommentar etter seg at hun skjemte han bort med all trøsten hver gang han gråt.

Ja det er slike ting jeg også hører og leser ofte.