Psykisk belastning

[Trultersen]

Er det noen andre som kjenner på den psykiske belastningen av å være gravid?

Jeg er så og si hele tiden redd for at noe skal skje. Livredd for at det skal ende i en ny MA.

Er 8+0 i dag. Fikk bekreftet hjertelyd i 6+4, men alle mareritthistorier man har hørt om at barnet bare dør i magen sitter virkelig i meg

 

[mymy]

We nok mange som kjenner på det.. Spe de som tidligere har mistet. Det blir lettere med tiden men ligger alltid å kverner i hode. Jeg synes det blir lettere fra rundt uke 20 når man begynner kjenner daglig liv og har verdt på oul som sier alt er som det skal.

 

[Luna94]

Er det noen andre som kjenner på den psykiske belastningen av å være gravid?

Jeg er så og si hele tiden redd for at noe skal skje. Livredd for at det skal ende i en ny MA.

Er 8+0 i dag. Fikk bekreftet hjertelyd i 6+4, men alle mareritthistorier man har hørt om at barnet bare dør i magen sitter virkelig i meg

Frykten for ny SA/MA går ikke vekk me det første, dessverre! Men å se levende baby på ul har hjulpet her, også kjøpte jeg meg doppler som jeg brukte når jeg ble engstelig eller trengte å bekreftelse på at baby fortsatt levde (men fult klar over at en ikke kan finne hjerte hver gang selvom alt er bra), for meg er det å bli ferdig med de første 12 ukene og se levende baby det viktigste. Etter det kan en lettere høre med doppler og trygge seg selv hjemme kan også si at jeg kjente første bevegelser fra 18+5 ellernoe sist, og tenk at det bar er 10 uker til! Prøve å holde fast i det positive en kan selvom det er kjempe tøft i første trimester

 

[Håpefull2023]

Er det noen andre som kjenner på den psykiske belastningen av å være gravid?

Jeg er så og si hele tiden redd for at noe skal skje. Livredd for at det skal ende i en ny MA.

Er 8+0 i dag. Fikk bekreftet hjertelyd i 6+4, men alle mareritthistorier man har hørt om at barnet bare dør i magen sitter virkelig i meg

Kjenner veldig på det etter både SA og MA * 2 tidligere. Så hjertet slå 6+5, men tør likevel ikke tro helt på at alt skal være bra også ved neste sjekk 7+6. Prøver å minne meg på at ingen embryo eller graviditeter er like, og utfallet denne gangen har absolutt ikke noe med hva som har skjedd tidligere å gjøre Men ja, klarer ikke å glede meg enda, og kommer sikkert ikke til å gjøre det før rundt uke 25.. Vi får rett og slett bare krysse fingrene for at denne gangen, da går det bra og holder helt til mål

 

[BellaBe]

Akkurat det samme her, unner ingen det stresset det medfølger. <3 føler med meg, vi er mange i samme båt desverre… får krysse fingrene for oss.. <3 er 9+0 idag, to tidligere MA. Småblødninger innimellom og mye mensmurringer her, så det gjør meg ikke mer optimistisk!

 

[Edamamebønne❤️]

Jeg var veldig stresset før jul, kjente ikke meg selv igjen, og det var ekkelt. Jeg er ikke en som stresser over ting som 'muligens' kan skje, jeg lar ting gå sin gang. Så det var slitsomt og tøft! Er mye mer avslappet nå og meg selv igjen heldigvis

 

[Aaavinter]

Ja det her er veldig tøft psykisk, og jeg husker det var det en god stund sist graviditet også, da var jeg også nervevrak frem til tul i uke 9, etter det klarte jeg å roe ned litt, men var fremdeles litt stresset frem til rundt uke 14, da kom livmoren opp av bekkenet og det ble mer synlig at det var noe som skjedde inni meg.

Jeg er litt nervevrak enda, skal sta å ta siste hcg måling i morgen og legetime tirsdag hvor jeg forhåpentligvis får vite litt mer.

Første ledige private tul time jeg har funnet er når jeg er 9+4 så jeg har bestilt den, men det er jo en sjans for at den må avbestilles.