Psyke og resultat? Sammenheng?

Nullenusken

Nullenusken

Forumet er livet
Jeg er overbevist om at psyken vår påvirker kroppen mer enn vi tror....
Det er jo bevist gang på gang i andre sammenhenger, så da har jeg begynt å tenke om det kanskje kan ha en sammenheng her inne også?
Jeg reagerer ofte på folk som sitter dagen etter innsett og sier "jeg tror ikke det går denne gangen"... Hvor er da optimismen og håpet som er så viktig?
Forstår at jeg var utrolig heldig som klarte det på første ICSI, og at man lettere blir reservert når man har hatt mislykkede forsøk, men jeg tenkte derfor å ha en liten poll på sammenhengen her....
Tror nok også at mange her fremstår som optimister, men som innerst inne er sikre på at det ikke går og motsatt....

Flere valg mulig, og tenker ikke på de som mister senere evt, snakker nå kun om positiv vs negativ test....

Ps, sikter ikke til noen spesifikke her inne, er bare nysgjerrig!
 
Har enda ikke vært gjennom forsøk, men jeg er enig med deg.
Jeg tror psyken har utrolig mye å si.
Psyken påvirker det meste.
 
Trykket på negativ utad og negativ inni - testet positivt. Jeg tror også at psyken spiller en stor rolle, så jeg forsøkte alt jeg kunne å tenke positivt, men det gikk bare ikke. Ble mer og mer negativ i rugeprosessen, og gråt mer og mer for hver dag jeg nærmet meg testdato fordi jeg følte at mensen var rett rundt hjørnet og alt hadde gått i dass. Jeg ble VELDIG overrasket da testen ble positiv[:D]
 
tok nr 2 og 6...ved første forsøk trodde jeg ikke det gikk i det heletatt, og med andre som ble avbrutt men tok aih istede...var jeg sikker på at det var noe der, men ville ikke teste...begynte å blø... så jeg tror det var noe der som jeg mista...er egentli ganske sikker, selvom jeg ikke tok test..
 
På første forsøk hadde jeg egentlig ganske trua, tenkte at dette må jo gå veldig bra, var jo mange egg og damene på ullevål var så positive og koselige...

Men så gikk det jo ikke....[:(]

Nå andre gang var jeg mye mer skeptisk, fikk jo bare ut ett egg, og alle eggposene var alt for små, og de hadde ikke så veldig store forventinger på ullevål...de sa de var ganske usikkre...for stimuleringa var ikke slik de hadde håpet på.....og når jeg begynnte å få skikkelig menssmerter og murringer så var jeg til slutt 100% overbevist om at dette heller ikke gikk veien...Skrev jo et innlegg her om at det var over...jeg kunne ikke ta feil, for jeg kjente igjen de smertene såååå godt....

Men jammen skal jeg si deg at testen ble positiv ja [:D]



Men merker jo ellers i dagliglivet at ting går greit om jeg har en positiv holdning til ting, og om jeg er negativ så blir ting bare verre....her syns jeg det har vært helt motsatt.....merkelig egentlig... For jeg har VELDIG trua på at vi kan tenke oss glade og alt det der...
 
Første forsøk var jeg ganske så positiv, men nervøs inni.  Da fikk vi ikke embryo inn igjen engang..

2,3,4 forsøk prøvde jeg å være positiv, men var nok negativ inni..  ingen av de klaffet.

5. forsøk ga jeg blaffen...  på en måte..  jeg var nøytral i følelser utad og innad. Og da ble vi gravide.

Jeg trykket på alternativ som passet til mitt nyeste forsøk.. tenkte ikke over at jeg kunne trykke fler..

1.søskenforsøk var jeg meget positiv innad og utad. :)  Holdt meg så positiv hele veien, og vi ble gravide.

JA, jeg tror på at positivitet er bra. Jeg tror at det vi klarer å ønske oss, se for oss,fokusere positivt om kan skje. Jeg har sett The Secret og tror positiviteten kan påvirke veldig.
Det vi ønsker kan skje!
Men, samtidig tror jeg også på at noe er "bare bestemt" at skal skje.. vi har alle en  livsplan her i livet.. Ting skjer, og vi utvikler oss på grunnlag av disse tingene..

De som ikke blir gravide, kan bli mer slitne av å tenke på at de må tenke sååå innmari positivt fordi DA blir de gravide da!  Man har lov til å tenke negativt også..  men det er viktig å legge det positive som grunnlag, det dypeste vi føler..  de negative tankene kan få komme innimellom, men de får ikke bli de som tar mest plass..
 
Jeg har vært en evig pessimist hele veien for og beskytte meg selv, jeg ble jo gravid med tvillinger, og grunnen til at det gikk galt er ikke fordi psyken min sa det, det var en feil og vi tuklet med naturen [&o]. Det er ikke bevist vitenskapelig at psyken kan påvirke hverken eggløsning eller et svangerskap. De kan tro og mene, men kroppen kjører sitt løp uansett. Dette vil det sikkert bli stor diskusjon om, ikke meningen det, men vitenskapelig bevist er det hvertfall ikke [;)]
 
Fant ikke noe alternativ som passet for meg. Jeg startet opp første forsøk med å være veldig positiv, og det forsøket ble avbrutt. Startet med friskt mot på forsøk to og det ble også avbrutt.... Tredje forsøket var jeg nervøs, men totalt avventende både i forhold til om vi skulle få gjennomføre forsøk og senere til hva testen ville vise. Hadde verken positiv eller negativ følelse. Jeg tror man blir litt "avflatet" etter flere forsøk fordi man på en måte ikke har "råd" til å investere så mye følelser og tanker i prosessen.

Jeg har ikke store troen på at psyken spiller så mye inn på hvilket resultat man får, men det er klart at det meste i livet føles lettere når man har en positiv innstilling enn når man er preget av negativitet og mismot.
 
Back
Topp