Mamman til Pat/Kev
Elsker forumet
Har en sønn på snart 3 år. Helt siden han begynte med grøt ved 5-6 mndrs alder har han vært små-spist. Noen barn er jo det, og så lenge de ikke er for tynne, så er det jo ikke noe farlig heller...
Men, nå har han begynt å spytte ut maten igjen og noen ganger kaster han opp ved matbordet. Hva kommer dette av??? Det er alt av mat, brødskive og middag...
Siden han alltid har vært så dårlig til å spise har jeg gjort litt dumme ting innimellom, og lovet han kjeks, kanskje en is eller annet godt om han er flink til å spise opp(JA,JEG VET DET ER DUMT!!!men tenkte en periode at kanskje noe var bedre enn ingenting...*dumme meg*)
Kan det hende at hodet hans er stilt inn på at mat ikke er godt, men tvinger seg selv til å spise for å få dessert? Og at han tvinger seg selv så mye at brekkningsrefleksen slår inn, derav kaster opp??
Og hovedspørsmålet.. Hvordan kan jeg få han til å få ett annet syn på mat?? At det faktisk er godt? Sånn at han kan sitte ved bordet og faktisk glede seg...?
(må legge til at han spiser mat, og synest det er godt av og til...men det hører mere til sjeldenheten..og at jeg ikke stapper i han sjokolade og annet godteri hverdag!)
Men, nå har han begynt å spytte ut maten igjen og noen ganger kaster han opp ved matbordet. Hva kommer dette av??? Det er alt av mat, brødskive og middag...
Siden han alltid har vært så dårlig til å spise har jeg gjort litt dumme ting innimellom, og lovet han kjeks, kanskje en is eller annet godt om han er flink til å spise opp(JA,JEG VET DET ER DUMT!!!men tenkte en periode at kanskje noe var bedre enn ingenting...*dumme meg*)
Kan det hende at hodet hans er stilt inn på at mat ikke er godt, men tvinger seg selv til å spise for å få dessert? Og at han tvinger seg selv så mye at brekkningsrefleksen slår inn, derav kaster opp??
Og hovedspørsmålet.. Hvordan kan jeg få han til å få ett annet syn på mat?? At det faktisk er godt? Sånn at han kan sitte ved bordet og faktisk glede seg...?
(må legge til at han spiser mat, og synest det er godt av og til...men det hører mere til sjeldenheten..og at jeg ikke stapper i han sjokolade og annet godteri hverdag!)