problembarn

ORIGINAL: Lois Lane

Forstår veldig godt hva du mener. Har en utagerende gutt selv, og det er ikke lett. Hans problem er at han kun er sånn på skolen og i situasjoner der han ikke har helt oversikten (holder på å bli utredet).
Han har heldigvis mange kompiser enda, men lurer jo på hvordan det vil bli for han i fremtiden om han ikke får kontroll på sine problemer. (agresiv, utagerende osv osv)

Hos oss er alle barn alltid velkommen. Har de stjelt en gang, så ordner vi opp i det, og de begynner med blanke ark neste gang de kommer. Vi må jo bare innse og godta at noen barn sliter med forskjellig, og prøve så godt vi kan å forstå og gjøre det beste ut av det.

Men det er utrolig vanskelig for oss som foreldre å se at barna våre ikke mestrer f.eks sosialt samvær og at de blir fryst ut av leke kamerater og ikke minst av foreldrene deres.

 
Det er så vondt. Hos oss har det stort sett gått greit til nå. Men nå går han i 4. klasse og klassekammeratene gror fra han. Dermed når ha ikke opp til dem og blir mye klovn. Pr dags dato har han ingen venner igjen. Her tidligre ble han kastet ut av speideren pga dårlig oppførsel på en tur. Men etter jeg tok kontakt med speiderleder via mail ordnet det seg. Men det er så fælt å se hvordan han sliter med å mestre og faller igjennom gang på gang.
 
ORIGINAL: Toyah

ORIGINAL: Lois Lane

Forstår veldig godt hva du mener. Har en utagerende gutt selv, og det er ikke lett. Hans problem er at han kun er sånn på skolen og i situasjoner der han ikke har helt oversikten (holder på å bli utredet).
Han har heldigvis mange kompiser enda, men lurer jo på hvordan det vil bli for han i fremtiden om han ikke får kontroll på sine problemer. (agresiv, utagerende osv osv)

Hos oss er alle barn alltid velkommen. Har de stjelt en gang, så ordner vi opp i det, og de begynner med blanke ark neste gang de kommer. Vi må jo bare innse og godta at noen barn sliter med forskjellig, og prøve så godt vi kan å forstå og gjøre det beste ut av det.

Men det er utrolig vanskelig for oss som foreldre å se at barna våre ikke mestrer f.eks sosialt samvær og at de blir fryst ut av leke kamerater og ikke minst av foreldrene deres.


Det er så vondt. Hos oss har det stort sett gått greit til nå. Men nå går han i 4. klasse og klassekammeratene gror fra han. Dermed når ha ikke opp til dem og blir mye klovn. Pr dags dato har han ingen venner igjen. Her tidligre ble han kastet ut av speideren pga dårlig oppførsel på en tur. Men etter jeg tok kontakt med speiderleder via mail ordnet det seg. Men det er så fælt å se hvordan han sliter med å mestre og faller igjennom gang på gang.

 
Stakkar gutt!! Min går i 3 klasse, og jeg håper vi får en evt diagnose på han snart. Er ikke ADHD i alle fall, for han er helt normal hjemme, så vi får se.
 
Ikke lett å bli kastet ut av fritidsaktiviteter. Om han har ADHD, kan han jo ikke hjelpe for det han gjør. Er han under utredning?
 
Håper virkelig det ordner seg for gutten din. Kjenner jeg blir helt motløs av og til, og klarer ikke se en positiv fremtid for gutten vår, men så karrer jeg meg opp på overflaten igjen, og kjemper videre. Er vel noe med oss mødre kanskje. Mannen min er mye roligere enn meg i alle fall.
 
ORIGINAL: Lois Lane

ORIGINAL: Toyah

ORIGINAL: Lois Lane

Forstår veldig godt hva du mener. Har en utagerende gutt selv, og det er ikke lett. Hans problem er at han kun er sånn på skolen og i situasjoner der han ikke har helt oversikten (holder på å bli utredet).
Han har heldigvis mange kompiser enda, men lurer jo på hvordan det vil bli for han i fremtiden om han ikke får kontroll på sine problemer. (agresiv, utagerende osv osv)

Hos oss er alle barn alltid velkommen. Har de stjelt en gang, så ordner vi opp i det, og de begynner med blanke ark neste gang de kommer. Vi må jo bare innse og godta at noen barn sliter med forskjellig, og prøve så godt vi kan å forstå og gjøre det beste ut av det.

Men det er utrolig vanskelig for oss som foreldre å se at barna våre ikke mestrer f.eks sosialt samvær og at de blir fryst ut av leke kamerater og ikke minst av foreldrene deres.


Det er så vondt. Hos oss har det stort sett gått greit til nå. Men nå går han i 4. klasse og klassekammeratene gror fra han. Dermed når ha ikke opp til dem og blir mye klovn. Pr dags dato har han ingen venner igjen. Her tidligre ble han kastet ut av speideren pga dårlig oppførsel på en tur. Men etter jeg tok kontakt med speiderleder via mail ordnet det seg. Men det er så fælt å se hvordan han sliter med å mestre og faller igjennom gang på gang.


Stakkar gutt!! Min går i 3 klasse, og jeg håper vi får en evt diagnose på han snart. Er ikke ADHD i alle fall, for han er helt normal hjemme, så vi får se.

Ikke lett å bli kastet ut av fritidsaktiviteter. Om han har ADHD, kan han jo ikke hjelpe for det han gjør. Er han under utredning?

Håper virkelig det ordner seg for gutten din. Kjenner jeg blir helt motløs av og til, og klarer ikke se en positiv fremtid for gutten vår, men så karrer jeg meg opp på overflaten igjen, og kjemper videre. Er vel noe med oss mødre kanskje. Mannen min er mye roligere enn meg i alle fall.

 
Kjenner igjen det å bli motløs, ja...
Vi har det mye likt her. Mange gode perioder, men så kommer de dårlige som tar litt knekken på oss igjen. Kjenner også at det blir litt tyngre å kjempe seg opp igjen for hver gang. Mannen her er også mye roligre[:)]
 
Ja, han er under utredning. PP-tjenesten er ferdig og han er henvist videre til BUP. Men de har laaang vente tid. Så før sommeren, kanskje....
 
Vi har heller ikke de største problemene med han her hjemme. Det er på skolen og i fritiden ute det er værst. Her hjemme vet han til en hver tid hva vi forventer av han og det gjør hverdagen lettere. Det er hvis vi gjør for store endringer uten varsel at det blir problemer. På skolen har han heldigvis fått assistent, det fungerer kjempe bra.
 
ORIGINAL: Toyah

ORIGINAL: Lois Lane

ORIGINAL: Toyah

ORIGINAL: Lois Lane

Forstår veldig godt hva du mener. Har en utagerende gutt selv, og det er ikke lett. Hans problem er at han kun er sånn på skolen og i situasjoner der han ikke har helt oversikten (holder på å bli utredet).
Han har heldigvis mange kompiser enda, men lurer jo på hvordan det vil bli for han i fremtiden om han ikke får kontroll på sine problemer. (agresiv, utagerende osv osv)

Hos oss er alle barn alltid velkommen. Har de stjelt en gang, så ordner vi opp i det, og de begynner med blanke ark neste gang de kommer. Vi må jo bare innse og godta at noen barn sliter med forskjellig, og prøve så godt vi kan å forstå og gjøre det beste ut av det.

Men det er utrolig vanskelig for oss som foreldre å se at barna våre ikke mestrer f.eks sosialt samvær og at de blir fryst ut av leke kamerater og ikke minst av foreldrene deres.


Det er så vondt. Hos oss har det stort sett gått greit til nå. Men nå går han i 4. klasse og klassekammeratene gror fra han. Dermed når ha ikke opp til dem og blir mye klovn. Pr dags dato har han ingen venner igjen. Her tidligre ble han kastet ut av speideren pga dårlig oppførsel på en tur. Men etter jeg tok kontakt med speiderleder via mail ordnet det seg. Men det er så fælt å se hvordan han sliter med å mestre og faller igjennom gang på gang.


Stakkar gutt!! Min går i 3 klasse, og jeg håper vi får en evt diagnose på han snart. Er ikke ADHD i alle fall, for han er helt normal hjemme, så vi får se.

Ikke lett å bli kastet ut av fritidsaktiviteter. Om han har ADHD, kan han jo ikke hjelpe for det han gjør. Er han under utredning?

Håper virkelig det ordner seg for gutten din. Kjenner jeg blir helt motløs av og til, og klarer ikke se en positiv fremtid for gutten vår, men så karrer jeg meg opp på overflaten igjen, og kjemper videre. Er vel noe med oss mødre kanskje. Mannen min er mye roligere enn meg i alle fall.


Kjenner igjen det å bli motløs, ja...
Vi har det mye likt her. Mange gode perioder, men så kommer de dårlige som tar litt knekken på oss igjen. Kjenner også at det blir litt tyngre å kjempe seg opp igjen for hver gang. Mannen her er også mye roligre[:)]

Ja, han er under utredning. PP-tjenesten er ferdig og han er henvist videre til BUP. Men de har laaang vente tid. Så før sommeren, kanskje....

Vi har heller ikke de største problemene med han her hjemme. Det er på skolen og i fritiden ute det er værst. Her hjemme vet han til en hver tid hva vi forventer av han og det gjør hverdagen lettere. Det er hvis vi gjør for store endringer uten varsel at det blir problemer. På skolen har han heldigvis fått assistent, det fungerer kjempe bra.

 
Vår har også assistent. Gutten vår trenger også forutsigbarhet i herdagen. Her hjemme går ting som det går. Han og broren på 6 år, kan fint være alene hjemme i 1-2 timer til jeg kommer fra skolen, uten at det blir noe tull av det. Han er vår OK gutt. Når jeg sier noe, så sier han stort sett ok[:D] Han er hjelpsom og verdens snilleste, så jeg begriper ikke hva som trigger han på skolen. Er liksom to forskjellige gutter..... Han blir utredet for tourets hos BUP nå, så får se hva de sier. ting blir liksom å elliminere bort, og se hva vi ender på[8D][:D]
 
Det er alt for lang ventetid hos BUP. Vi måtte vente i nesten 6 mnd før vi kom til. Vi valgte selv å be om å bli henvist, og det angrer vi ikke på. Er ikke fornøyd med PP-teneste her vi bor, så da ble det sånn.
 
MAsse lykke til i alle fall. Og om dagene blir skikkelig trasige, så er vi flere i samme båt, så bare ta kontakt[;)][:D]
 
ORIGINAL: Toyah

Lois Lane: takk for gode ord. De hjalp meg veldig i dag[:)]

Masse lykke til med gutten deres også[:)]

 
Tusen takk.
 
Glad jeg kunne hjelpe[:D] Er ikke alltid det er så mye som skal til for å få opp humøret.
 
 
Jeg føler for å si noe, for dette er en situasjon hvem som helst kan komme opp i før en vet ordet av det.... Jeg har prøvd å få med meg alt som er skrevet her, men tilgi meg om jeg bommer på noe....
Er det vanskelig for deg å skulle gå på besøk sammen med ham til vennene hans? Tenkte bare i forhold til det å bli kjent med de omgivelsene han besøker? Blir han "straffet" der han oppfører seg annerledes enn man liker? Er det mulig å holde "hovedomgangskretsen" hans litt liten, slik at han har færre plasser å forholde seg til, men som han kan bli trygg på?
Jeg har aldri vært med på tilsvarende, men har en tante som i mange år hadde besøk av en gutt med "adferdsvansker". Hun tok ham alltid fore seg hvis han fortalte løgner eller gjorde andre ikke-akseptable ting og forklarte ham at hvis han ville være på besøk hos dem, så måtte han følge reglene som gjaldt i huset deres. Han følte seg trygg og velkommen der, så han klarte i stor grad å forholde seg til reglene.
 
Ikke for det - jeg regner med du både har prøvd og tenkt på det meste, så dette var kanskje bare dumt. Men det er jo mange som har en tendens til å oppføre seg dumt hvis de føler seg usikre da....
 
Uansett - Kjempelykke til. Jeg håper jeg klarer å vise/møte forståelse hvis jeg kommer opp i en tilsvarende situasjon.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp