problembarn i skolen?
- Trådstarter lumina
- Opprettet
ORIGINAL: Myshild Bergsprekken
får vondt inni meg når jeg leser ord som problembarn ...
sign.. stakkars barn som blir satt i bås med den merkelappen[&o]
men over til spørsmålet i HI, ja jeg tror at det er lettere for barn som kommer fra konfliktfylte hjem å selv komme i konflikter på skole og lignende.
tja, etter å ha lest et stort antall artikkler og undersøkelser om akkurat dette som i utgangspunktet sier det samme som du kom med her så er det vel noe i det til en viss grad. Allikevel vil jeg jo si at det som regel ligger mer til grunn enn at foreldrene er skilte og krangler da, det er bare en måte å "oppsummere" på
x1xMaiblomst33
Forelsket i forumet
Problembarn er en litt uheldig betegnelse og klinger nok dårlig i mange sine ører. Barn med atferdsvansker kan kanskje være mer riktig å si... Uansett er det vel kanskje tildels riktig å si at barn med skilte foreldre, spesielt der det er mange konflikter kan komme til å slite mer med atferden sin, men bildet av barn som har vansker med atferden er jo langt mer komplisert enn som så...og barn av skilte foreldre utgjør nok ikke den største gruppen med barn som har atferdsvansker.
S
sjæfsTRØLLET
Guest
Har ALDRI opplevd problembarn jeg... men barn som er i en vanskelig situasjon er det MANGE av!!! De som har det vanskeligst virker som er det som har foreldre som bor sammen men har et konfliktfylt forhold og barn som har blitt skilt fra den ene foreldren[8|]
RedElf
Elsker forumet
Jeg bruker aldri begrepet som problembarn og lignede. Jeg kaller de barn med utfordringer eller med vansker, men forstår jo hva du mener da. [;)]
I min sønns klasse er det en gutt som har skilte foreldre, ulike regelsett hos hver foredlrer og han sliter mye. Allerede nå har han fått stempel som klassens bølle og han sliter veldig med å følge med i skolehverdagen. Han har vært her på besøk noen ganger og han kan få seg til å si de underligste ting.
Samtidig tror jeg ikke alltid dette er problemstillinger som hører skilte barn til. Den hører også hjemme på bar som har fri oppdragelse, hjem hvor mor og far er uenig om oppdragelsen o.l.
I min sønns klasse er det en gutt som har skilte foreldre, ulike regelsett hos hver foredlrer og han sliter mye. Allerede nå har han fått stempel som klassens bølle og han sliter veldig med å følge med i skolehverdagen. Han har vært her på besøk noen ganger og han kan få seg til å si de underligste ting.
Samtidig tror jeg ikke alltid dette er problemstillinger som hører skilte barn til. Den hører også hjemme på bar som har fri oppdragelse, hjem hvor mor og far er uenig om oppdragelsen o.l.
For å si det sånn, så trenger ikke ett barn med sosiale vansker, være vanskelig andre steder enn på f.eks skolen, der det ikke er trygt. Vår gutt er som normale barn flest hjemme, men utagerende og vanskelig på skolen.... Er liksom to vidt forskjellige gutter det er snakk om
Men det er klart at barn som har det konflikfult hjemme, eller blir skilt fra den ene forelderen, vil gå gjennom en krise, og da vil de kanskje reagere ved å utagere eller innagere. Hvert barn er forskjellig selvsagt, og vil reagere på forskjellige måter. Det er bare det, at det er den som utagerer vi legger merke til. Det er de "usynlige" elevene som er utfordringen. Hvem vet hva som rører seg i de?
Men det er klart at barn som har det konflikfult hjemme, eller blir skilt fra den ene forelderen, vil gå gjennom en krise, og da vil de kanskje reagere ved å utagere eller innagere. Hvert barn er forskjellig selvsagt, og vil reagere på forskjellige måter. Det er bare det, at det er den som utagerer vi legger merke til. Det er de "usynlige" elevene som er utfordringen. Hvem vet hva som rører seg i de?
2*gullgutter
Andre møte med forumet
Det er aldri barna som er problemet, det er foreldrene!!!!!
Barn kan være alt fra engler til bøllefrø, men aldri et problem!!!
Det er vi foreldre som tar det valget å få barn. Da må vi også stå til ansvar for de valg og veier vi tar når de er kommet til verden. Våre barn er et resultat av de verdier, holdninger, normer, regler og rammer vi skaper rundt det.
Ergo: Ikke problembarn men problemforeldre[:)]
Barn kan være alt fra engler til bøllefrø, men aldri et problem!!!
Det er vi foreldre som tar det valget å få barn. Da må vi også stå til ansvar for de valg og veier vi tar når de er kommet til verden. Våre barn er et resultat av de verdier, holdninger, normer, regler og rammer vi skaper rundt det.
Ergo: Ikke problembarn men problemforeldre[:)]
ORIGINAL: 2*gullgutter
Det er aldri barna som er problemet, det er foreldrene!!!!!
Barn kan være alt fra engler til bøllefrø, men aldri et problem!!!
Det er vi foreldre som tar det valget å få barn. Da må vi også stå til ansvar for de valg og veier vi tar når de er kommet til verden. Våre barn er et resultat av de verdier, holdninger, normer, regler og rammer vi skaper rundt det.
Ergo: Ikke problembarn men problemforeldre[:)]
Bullshit!!!
For all del. Dette stemmer nok i mange mange tilfeller, men ikke dra alle over en kam. For all del. Føler meg ikke truffet eller noe, men synst det var passe snevert. Hva med de som har ADHD da, der det ikke blir merket før de er voksen. festlig for de foreldrene å bli stemplet som dårlige, da de faktisk ikke kan hjelpe for at barnet er som det er. Og det er bare ett av maaaange eksempler.
Vi har en av hver vi. Har ikke oppdratt de på forskjellig måte.....Vi vet hvorfor ting er som de er da, men jeg synst ikke der er så veldig kjekt å tenke på at andre foreldre synst vi har gjort en dårlig jobb med det ene barnet vårt, siden han er utagerende.
S
sjæfsTRØLLET
Guest
ORIGINAL: 2*gullgutter
Det er aldri barna som er problemet, det er foreldrene!!!!!
Barn kan være alt fra engler til bøllefrø, men aldri et problem!!!
Det er vi foreldre som tar det valget å få barn. Da må vi også stå til ansvar for de valg og veier vi tar når de er kommet til verden. Våre barn er et resultat av de verdier, holdninger, normer, regler og rammer vi skaper rundt det.
Ergo: Ikke problembarn men problemforeldre[:)]
Hmmm....,mener du at adferden til barn ALLTID skyldes foreldtrene??? [8|] Hmmm... joda mye ligger arvelig latent fra foreldrene, men det har jo de også fått i arv[;)] Arven kan man ikke fjerne, men miljøet kan man gjøre noe med[;)]
2*gullgutter
Andre møte med forumet
Rooolig..
Jeg utdypte vel gjerne ikke helt.
En kan også finne årsaksforklaringer utenfor husets 4 vegger. Slik som for eksempel ADHD, Tourettes osv...
Jeg snakket vel generelt om "vanlige barn" uten diagnoser.
Men også i ADHD tilfeller (fks), ville jeg aldri funnet på å kalle et barn med den diagnosen et problembarn!!
Det er også i slike tilfeller vår jobb som foreldre å skaffe trygge, stabile rammer rundt barnet slik at det kan få utvikle seg på best mulig måte.
Det er fullt mulig å finne metoder som hjelper slike barn til å kunne få kontroll over sin diagnose. Det verste en kan gjøre mot disse barna er å gjemme seg bak diagnosen og bare gi opp. "De har jo AHD, det er ikke vår feil." Ikke la en diagnose passifisere en. Ikke la diagnosen få kontrollere banret og dets utvikling. Det går an å leve i pakt med det, og samtidig fremme en positiv utviklling.
Jeg sa ingenting om dårlige foreldre. Jeg sa at barna er som leirklumper i foreldrenes hender. Vi kan forme de slik som vi selv vil. Det er derfor våres plikt og ansvar å sørge for en oppvekst som fordrer at barnet utvikler seg til et lykkelig, selvstendig individ som kan gå ut i verden og leve et autonomt liv og ta vare på seg selv på den beste mulige måten.
Men ja.... Om vi i vår opplyste tid ikke oppdager at barna våres har ADHD før de blir voksen så ja, da tenker jeg mitt om de foreldrene...
Men også om apparatet rundt de. Dvs: Barnehage, skole, fritidsklubb osv...
Jeg utdypte vel gjerne ikke helt.
En kan også finne årsaksforklaringer utenfor husets 4 vegger. Slik som for eksempel ADHD, Tourettes osv...
Jeg snakket vel generelt om "vanlige barn" uten diagnoser.
Men også i ADHD tilfeller (fks), ville jeg aldri funnet på å kalle et barn med den diagnosen et problembarn!!
Det er også i slike tilfeller vår jobb som foreldre å skaffe trygge, stabile rammer rundt barnet slik at det kan få utvikle seg på best mulig måte.
Det er fullt mulig å finne metoder som hjelper slike barn til å kunne få kontroll over sin diagnose. Det verste en kan gjøre mot disse barna er å gjemme seg bak diagnosen og bare gi opp. "De har jo AHD, det er ikke vår feil." Ikke la en diagnose passifisere en. Ikke la diagnosen få kontrollere banret og dets utvikling. Det går an å leve i pakt med det, og samtidig fremme en positiv utviklling.
Jeg sa ingenting om dårlige foreldre. Jeg sa at barna er som leirklumper i foreldrenes hender. Vi kan forme de slik som vi selv vil. Det er derfor våres plikt og ansvar å sørge for en oppvekst som fordrer at barnet utvikler seg til et lykkelig, selvstendig individ som kan gå ut i verden og leve et autonomt liv og ta vare på seg selv på den beste mulige måten.
Men ja.... Om vi i vår opplyste tid ikke oppdager at barna våres har ADHD før de blir voksen så ja, da tenker jeg mitt om de foreldrene...
Men også om apparatet rundt de. Dvs: Barnehage, skole, fritidsklubb osv...
2*gullgutter
Andre møte med forumet
ORIGINAL: sjæfsTRØLLET
ORIGINAL: 2*gullgutter
Det er aldri barna som er problemet, det er foreldrene!!!!!
Barn kan være alt fra engler til bøllefrø, men aldri et problem!!!
Det er vi foreldre som tar det valget å få barn. Da må vi også stå til ansvar for de valg og veier vi tar når de er kommet til verden. Våre barn er et resultat av de verdier, holdninger, normer, regler og rammer vi skaper rundt det.
Ergo: Ikke problembarn men problemforeldre[:)]
Hmmm....,mener du at adferden til barn ALLTID skyldes foreldtrene??? [8|] Hmmm... joda mye ligger arvelig latent fra foreldrene, men det har jo de også fått i arv[;)] Arven kan man ikke fjerne, men miljøet kan man gjøre noe med[;)]
Nettop[:D]
Er ikke verdier, holdninger, normer, regler og rammer nettop det:: MILJØET[:)]
Gener, diagnoser, utenforliggende årsaker.. Same, same..
Det er våres oppdage og tilrettelegge for barna slik at de kan bli lykkelige, tilfredstilte barn som lever i harmoni med seg selv og sin tilværelse.
S
sjæfsTRØLLET
Guest
ORIGINAL: 2*gullgutter
ORIGINAL: sjæfsTRØLLET
ORIGINAL: 2*gullgutter
Det er aldri barna som er problemet, det er foreldrene!!!!!
Barn kan være alt fra engler til bøllefrø, men aldri et problem!!!
Det er vi foreldre som tar det valget å få barn. Da må vi også stå til ansvar for de valg og veier vi tar når de er kommet til verden. Våre barn er et resultat av de verdier, holdninger, normer, regler og rammer vi skaper rundt det.
Ergo: Ikke problembarn men problemforeldre[:)]
Hmmm....,mener du at adferden til barn ALLTID skyldes foreldtrene??? [8|] Hmmm... joda mye ligger arvelig latent fra foreldrene, men det har jo de også fått i arv[;)] Arven kan man ikke fjerne, men miljøet kan man gjøre noe med[;)]
Nettop[:D]
Er ikke verdier, holdninger, normer, regler og rammer nettop det:: MILJØET[:)]
Gener, diagnoser, utenforliggende årsaker.. Same, same..
Det er våres oppdage og tilrettelegge for barna slik at de kan bli lykkelige, tilfredstilte barn som lever i harmoni med seg selv og sin tilværelse.
Så da mener du at foreldre må sjekke genene sine for å "se" om de er bærere av noe og for å "se" om mor og fars gener passer sammen for å legge tilrette for barnet så det ikke får problemer... [8|] Jaja...du om det.
Hadde jeg visst om at jeg var bærer av noe som virkelig kunne hemmet barnet mitt så hadde jeg vurdert det å få barn, men ut over det så tar jeg sjangsen for at det arvelige skjulte ikke er min skyld ...på den måten... blir litt vrang for jeg jobber med barn med adferdsvansker [8D]
Fru Riskorn
Forumet er livet
Jeg har aldri satt de to tingene i sammenheng, og jeg har ansvar for mange barn med ulike problemer hver dag. Jeg prøver alltid å se et barns vansker i lys av hva som skjr rundt barnet både på skolen og hjemme. At noen vansker blir verre å leve med når man har skilte foreldre, er det liten tvil om. Det å forholde seg til to hjem, to sett med venner og to sett med leker kan være vanskelig nok i se selv. dersom man samtidig har er vanske som f.eks ADHD, kan dette bli enda vanskeligere. Å ha foreldre som sliter med samhandling kan naturligvis bidra til en økt samhandlingsvanske hos barna. Vi som voksne er rollemodeller. Måten vi løser problemer på lærer vi videre til våre barn. Det gjelder uansett. Derfor syntes jeg at det utsagnet ble alt for generaliserende. Man bør se på vhert enkelt barn, hver enkelt vanske og finne best mulig løsningsforslag. Hvorfor en vanske oppstår er underordnet, hvordan vi kan løse den bør være fokus.
2*gullgutter
Andre møte med forumet
Så da mener du at foreldre må sjekke genene sine for å "se" om de er bærere av noe og for å "se" om mor og fars gener passer sammen for å legge tilrette for barnet så det ikke får problemer... [8|] Jaja...du om det.
Hadde jeg visst om at jeg var bærer av noe som virkelig kunne hemmet barnet mitt så hadde jeg vurdert det å få barn, men ut over det så tar jeg sjangsen for at det arvelige skjulte ikke er min skyld ...på den måten... blir litt vrang for jeg jobber med barn med adferdsvansker [8D]
Hehehe! Nei på ingen måte!!!!
Vi må ta vare på de barna vi bringer til verden på best mulig måte! Om de mangler en tå, har grønne negler, har røde øyne, har astma, nekter å spise bringebær, har adferdsvansker, går skjevt, what ever..
Jeg snakker KUN om miljø!!! Alle barn er forskjellig og vi må tilrettelegge og hjelpe hvert enkelt av disse barna til å kunne nå sine potensialer. Mulig jeg forklarer meg veldig vanskelig, men vi må se hvert enkelt barn med dets "problemer" og ressurser, og gjøre det vi kan for å fremme positiv utvikling. Ikke sette merkelapper på de, som både er hemmende for barna selv og menneskene rundt de.
Å OPPDRA barna våre innenfor harmoniske, stabile, trygge, kjærlig og faste rammer er vårt ansvar.
Sååååå: Om et barn er utagerende, aggressiv, ukonsentrert osv. må en fokusere på rammene (miljøet barnet ferdes i, med hjemmet som det mest betydningsfulle) rundt det, ikke utelukkende fokusere på barnet som problemet.
Et trygt hjem skaper som oftest et trygt barn. "Problembarn" som noen kaller de, er som regel utrygge barn.
Og jeg har også jobbet med barn med vansker. Det er aldri de som er problemet. Det er foreldrene. Enten ustabilt hjem, foreldrene har vanskeligheter med å takle div diagnoser, eller en ikke har funnet riktige metoder for å kontrollere diagnosene. Om ikke foreldrene vet hvordan en skal forholde seg til en diagnose, hvordan skal barnet kunne klare det da???
.
¤Kanonica¤
Gift med forumet
Erfaringsmessig syns jeg barn av karriere kvinner og menn er "verst".
Der foreldrene er mye på reise..
Og de barna som aldri blir skikkelig sett, hørt eller lekt med..
De sier ifra, når vi feks sier, men då må du si til mamma at du må få mere mat med på skolen-- :Jammen mamma hører ikke hva jeg sier, hun har ikke tid..[:(]
Der foreldrene er mye på reise..
Og de barna som aldri blir skikkelig sett, hørt eller lekt med..
De sier ifra, når vi feks sier, men då må du si til mamma at du må få mere mat med på skolen-- :Jammen mamma hører ikke hva jeg sier, hun har ikke tid..[:(]