sannheten er at jeg er redd.
jeg er redd for legetabber, jeg har sett og hørt om endel sånne.
jeg er redd for å ikke klare å føde barnet, for at det skal gå som sist og etter å ha kastet opp kontinuerlig i 12-14 timer ikke ha krefter igjen til å føde barnet, redd for igjen å få altfor svake rier til at det har nevneverdig nytteverdi, for at det som sist skal komme en lærling som ikke vet hvor hun skal stikke epiduralen hen og bare gjøre det på måfå, for syingen. egentlig ikke kjemperedd for syingen bare det ikke blir masse av den.
samtidig så må jeg si at selv om jeg syntes forrige fødsel var grusom, hvertfall siden jeg gikk tom for krefter og bare ventet på å stryke med, så kunne jeg faktisk gå til do etterpå, når jeg hadde sovet ut kunne jeg bære barnet mitt og hente meg mat. Slike ting får jeg nok ikke gjort etter ks. Så jeg skulle jo ønske det gikk å føde naturlig på et par timer, men jeg er veldig redd for ikke å klare det...