Linka
Gift med forumet
Igår satt jeg og så på et Oprah show og de snakket om barn og mødre.
I Usa er det slik at 1 av 5 par ikke har sex mer enn 10 ganger i året. Mødre prioriterer barna og oppdragelse fremfor forholdet til mannen.
Det fikk meg til å tenke. Hvordan har vi det her hjemme?? I Norge?? Hva skjer i våre liv når et barn blir satt til verden??
Mannen på tv sa at når to mennesker møtes ser de ikke på hverandre og tenker... hmmm... han har beinbygningen til en flott far.. eller .. hmm.. hu har fine bryster for amming...
Man blir forelsket i personen og det er viktig å tenke på når barnet kommer. Det at barnet blir første pri kan ende helt feil. Som i Usa hvor skillsmisseprosenten er stor.
Primærforholdet er det man har med mannen sin. Det forholdet lager de gode byggestenene i livet som vil gi barnet et trygt og kjælig hjem. Mange sa at barna var det viktigste og at mannen kom som nr to. En mamma fortalte at da hennes barn var 8 og 10 var tiden inne for å satse på mannen igjen. Eneste problemet var at mannen og forholdet ikke var eksisterende lenger. Det var gått for lang tid.
Så.. er vi flinkere enn våre mødre i utlandet???
Selv har jeg prioritert forholdet til sambo både og. Vi har faktisk alltid være flinke med å la foreldre sitte barnevakt når vi ville ha tid for oss selv og det har gjordt at vi ikke savner det intime. Men det er selfølgelig ganger vi har bare konsentrert oss om sønnen vår. Tingen er å finne en balanse tror jeg.
Vet dette er litt privat og prate om, men hvordan har dere det??? Er dere flinke til og ta vare på hverandre??
Klemmer...
I Usa er det slik at 1 av 5 par ikke har sex mer enn 10 ganger i året. Mødre prioriterer barna og oppdragelse fremfor forholdet til mannen.
Det fikk meg til å tenke. Hvordan har vi det her hjemme?? I Norge?? Hva skjer i våre liv når et barn blir satt til verden??
Mannen på tv sa at når to mennesker møtes ser de ikke på hverandre og tenker... hmmm... han har beinbygningen til en flott far.. eller .. hmm.. hu har fine bryster for amming...
Man blir forelsket i personen og det er viktig å tenke på når barnet kommer. Det at barnet blir første pri kan ende helt feil. Som i Usa hvor skillsmisseprosenten er stor.
Primærforholdet er det man har med mannen sin. Det forholdet lager de gode byggestenene i livet som vil gi barnet et trygt og kjælig hjem. Mange sa at barna var det viktigste og at mannen kom som nr to. En mamma fortalte at da hennes barn var 8 og 10 var tiden inne for å satse på mannen igjen. Eneste problemet var at mannen og forholdet ikke var eksisterende lenger. Det var gått for lang tid.
Så.. er vi flinkere enn våre mødre i utlandet???
Selv har jeg prioritert forholdet til sambo både og. Vi har faktisk alltid være flinke med å la foreldre sitte barnevakt når vi ville ha tid for oss selv og det har gjordt at vi ikke savner det intime. Men det er selfølgelig ganger vi har bare konsentrert oss om sønnen vår. Tingen er å finne en balanse tror jeg.
Vet dette er litt privat og prate om, men hvordan har dere det??? Er dere flinke til og ta vare på hverandre??
Klemmer...