"Prestasjon" å føde uten smertelindring...?

Parmadilien

Parmadilien

April 2013's alvemamma ♥♥♥
VIP
Kjenner jeg blir så irritert. Når folk spør om fødselen min.
, så forteller jeg jo, om de vil høre... Når jrg forteller at jeg hovedsakelig brukte varmt vann (dusj), og så gikk over til lystgass og epidural,så får jrg kommentarer som; "herregud, såååå mye smertelindring.!? Kjente du at du fødte i det hele tatt eller.!? JEG klarte meg heeelt uten noe som helst lindring jeg! Pustet meg gjennom riene og pressingen! "... Altså med en nedlatende tone som om de er sååååå mye bedre enn "svake lille meg" som måtte ha smertelindring liksom! ?!? :-/ :-/ Altså, er det virkelig sååååå jævla status å ha født uten lindring!?!?!
 
Så forskjellig som fødsel er så er det vel status og i det hele tatt ha kommet seg helskinnet igjennom, det er min mening, jeg selv skreik etter smertelindring sist i 3 døgn før endelig lille kom, mens min vennine fødte uten noe "hjelp" på 5 timer... Forskjellene er store...

Jeg tenker at la de som vil "skryte" få skryte... De er vel stolte av seg selv på lik linje med deg... Så får du heller rekke de fingeren eller ta noen gloser etter de har gått :p
 
Tenker at ingen fødsel er lik og ingen fødsel kan sammenlignes. Med nr 1, fikk jeg det jeg kunne få av smertelindring, med nr 2 ingen ting og med nr 3 lystgass. Føler ikke at fødsel nr. 2 betyr mer, eller gir mer status av den grunn. Jeg tenker, hvorfor skal man ikke ha lindring når man trenger det. Men er vel kanskje blitt sånn at de som føder uten lindring blir løftet litt opp av oss som trenger det. For når man trenger lindring, klarer man nesten ikke forestille seg hvordan man skulle overleve det. Men som sakt, jeg tror det handler om fødselen, ikke mors prestasjon. Vanskelig å forstå hvor vondt d kan være om man ikke har vært der.
 
Jeg tenker at du er heldig som rakk å prøve flere smertelindringer!

Og så er jeg så takknemlig for at jeg har venner som sier det som det er; de aller fleste har fått smertelindring under fødsel, for som hun ene så fint sa "jeg er ikke så god på å puste og gå inn i meg selv når jeg får vondt. Jeg vil heller rope høyt og slå og sparke".

Jeg tenker at det beste er å kjenne seg selv, og sine egne grenser, for da har man jo muligheten til å få gode opplevelser i livet.
Og helt ærlig; jeg blir ikke mer imponert av folk som føder uten smertestillende enn av de som føder med. Jeg syns det var så jævlig å føde at jeg blir imponert over de som gjør det mer enn en gang!
 
Har selv hatt to fødsler uten, og en med, og jeg ville mye heller hatt smertelindring på de to første også om jeg kunne. Det gikk for fort til å få satt epidural.
Som de over skriver, så er alle fødsler ulike, og alle har ulik smerteterskel, så det å gjennomgå en fødsel er en bragd i seg selv!
 
Noen får rier så sterke og uten pause at det krever mye smertelindring. Andre får såpass mange pauser mellom at de klarer seg med ingenting eller lite. Selv om de hadde en fødsel som gjorde at de klarte strabasene selv, betyr ikke at du hadde samme smertenivå eller smerterskel.
 
Ble ikke du satt igang? Er ofte sterkere og mer intense rier da. La det gå inn det ene og ut det andre øret. Og klapp deg selv på skulderen for vel gjennomført fødsel! ❤️
 
Skjønner ikke at det skal ha noen betydning, man har født like mye, om man har brukt smertelindring. Jeg vet faktisk ikke om jeg hadde kommet gjennom uten smertelindring. Jeg ble jo satt igang også, men jeg hadde gjort det igjen, og jeg føler ikke jeg har født noe mindre enn en som gjorde det naturlig.
 
Jeg er stolt over meg selv for å ha født mine barn uten smertelindring. :)
 
Parmadilien skrev:
Kjenner jeg blir så irritert. Når folk spør om fødselen min.
, så forteller jeg jo, om de vil høre... Når jrg forteller at jeg hovedsakelig brukte varmt vann (dusj), og så gikk over til lystgass og epidural,så får jrg kommentarer som; "herregud, såååå mye smertelindring.!? Kjente du at du fødte i det hele tatt eller.!? JEG klarte meg heeelt uten noe som helst lindring jeg! Pustet meg gjennom riene og pressingen! "... Altså med en nedlatende tone som om de er sååååå mye bedre enn "svake lille meg" som måtte ha smertelindring liksom! ?!? :-/ :-/ Altså, er det virkelig sååååå jævla status å ha født uten lindring!?!?!
Klikk for å utvide …

Whattttt?? Seriøst???så frekke de er!!! Eg har gjort begge deler med og uten smertelindring og kan med hånden på hjerte sei att begge deler krever sin kvinne... Hev håve høgt, du har vært drit flink, du har født en baby... •power•
 
Jeg er ikke noe redd for å fortelle folk at jeg ba om smertestillende før jeg var i fødsel engang, fordi jeg var redd for smertene.

Nå skjedde akkurat det jeg var redd skulle skje: jeg rakk ikke smertestillende. Jeg vet nå at jeg klarer meg uten, dvs at jeg overlever uten. Men neste gang håper jeg uansett at jeg rekker den epiduralen. Selv om jeg sikkert ikke gjør det.
 
Jeg ser ikke poenget med å lide seg gjennom noe om man ikke trenger. Ihvertfall en fødsel. Jeg fødte med epidermal og er lykkelig for det. Tross 14 timer på fødestue var det kjempefint. Nå med nr to vet jeg ikke om dette blir siste eller ei, og vil prøve badekar med lystgass.
 
Sånt blir jeg også utrolig forbannet over!

Helt latterlig å skryte av. Hadde de brukket ryggen og skrytt av å ikke bruke noen form for smertelindring ville nok de fleste sett rart på de. Der tas det jo som en selvfølge at man skal ha smertelindring.

Selv har jeg hatt 2 vidt forskjellige fødsler. Siste var styrtfødsel der jeg rakk å få lystgass (noe jeg egentlig ikke vil definere som smertelindring. Hjelper jo ikke så mye på selve smerten synes jeg hvertfall). Selv om denne fødselen selvfølgelig var sinnsykt intens og vond, føler jeg at fødsel nr 1 der jeg hadde full epidural som gjorde meg følelsesløs fra 5 cm til babyen var ute, var tøffere. Åpningsfasen var verre, tiden alt tok var lengre og smertene etter fødsel var 10 ganger verre.

Alle fødsler er forskjellige og istedet for å dømme hverandre burde vi heller hylle hverandre for hva vi har vært gjennom og lytte til hverandres historie med begeistring.
 
Jeg har prøvd det meste, og jeg kan ikke si fødselen med Theo gjorde meg mer kvinne av den grunn. Hva er det å skryte av da? At jeg overlevde uten smertelindring? Vel, kroppen kollapset av smertene, jeg besvimte 3 ganger og måtte få adrenalin for å holde meg våken lenge nok til at babyen ble dratt ut - de fikk han ut på siste forsøk før det hadde blitt katastrofesnitt. Den følelsen når de klipper fra A til Å, og likevel er det ikke plass nok til at babyen skal komme ut - så de strekker det til bristepunktet og satser på at det ikke ender med totalruptur.
Jeg har hatt 3 fødsler med eda, 2 av de med lystgass og 1 med steriltvannspapler.

Jeg er dritt lei alle disse som skal være så mye bedre enn alle andre. Akkurat som at det er status å ha født vaginalt uten smertelindring. At keisersnitt ikke er å føde...og dersom man ikke ammer, gjør man ikke det beste for barnet sitt.

Jeg fikk endelig oppleve en vaginal fødsel, uten store komplikasjoner. En fødsel hvor jeg faktisk trykket barnet ut selv, og ikke en lege dro det ut...jeg hadde vært like stolt om jeg hadde gjort det møkka fjern på alskens drugs, eller om jeg hadde gjort det uten noe som helst.

JEG er utrolig stolt av å ha klart å sette et barn til verden. Uansett hvordan det endte, så har jeg overlevd. Ungen bryr seg nada om jeg led unødvendig eller ikke :P
 
Jeg følte meg som en superkvinne etter første fødsel. Der fikk jeg epidural, og hadde ca 6 timer aktiv fødsel. 18 timer med rier totalt.
Denne gangen ble det under 2 timer aktiv fødsel og jeg rakk så vidt frem til sykehuset. Spurte etter epidural denne gangen også, men rakk ikke noe smertelindring. Føler meg nesten litt snytt for en fødsel for det gikk så fort. Jeg ser på den første som en større prestasjon, allikevel om jeg fikk epidural, siden den varte lenger.
 
Jeg fødte uten smertelindring (vell fikk 1 Paracet). Men det var kun pga anestesilegen bomma 5 ganger.. Mens riene kom som hagel i 23 timer! I tillegg tok de vannet og ga meg drypp.. Så riene var intense som F!
Merket etterpå når folk spør meg om fødselen får jeg nesten stående applaus pga jeg fødte "naturlig".
Jeg skjønner ikke hvorfor man på liv å død skal ha det så jævlig vondt hvis man ikke trenger. Man blir da ikke martyr av den grunn.. Hadde epidural med nr 1 og følte ikke jeg fødte noe mindre av den grunn! Så nei, drit i hva andre måtte mene om det, og klapp deg selv på skulderen for flott innsats :)

Jeg hadde glatt gjort det igjen med og uten epidural :)
 
Last edited:
Sånn jeg ser det kan man overhode ikke blande seg i hva slags smertelindring folk fikk. De var ikke der og kjente på det. Og de har ikke hatt akkurat din fødsel. Jeg ville veldig gjerne ha epidural, morfin og det hele :P Når det er sagt er jeg selvfølgelig veldig stolt over å ha klart meg uten noe begge gangene, men det var fordi jeg ikke rakk noe:-)
Status kan det da ikke være, det var jo et uhell at jeg ikke fikk:P

Jeg skrek ganske høyt for å få, men da anestesilegen endelig dukket opp dukket Lillemor opp og:P
 
Vær stolt av deg selv! Fikk selv epidural men herregud det var ikke "lett" pga det :p
Ignorer de som sier slikt
 
Eg hadde epidural med nr 1 og ønsket å droppe det denne ganga. Men det var kun fordi mora til ei venninne nylig blei lam etter legetabbe med epidural. Så eg var ganske redd for det. Men etter to timer med rier skreik eg etter det, da var det for seint. Så eg fødte uten.

Skryter eg over det? Nei, det har virkelig ingenting å sei. Eg er ikkje flau over at eg tok imot forrige gang, og eg er ikkje stolt over at eg ikkje hadde det denne ganga. Eg er stolt av mine to fantastiske barn, som har ei mor som gjorde det ho trengte under fødselen for å være istand til å ta seg av dei etterpå. :-)

Samboer derimot, er fryktelig stolt over at HAN taklet fødselen uten smertestillende for vondtene i armene etter å ha holdt meg i hånda. Eg lar han få den. ;)
 
Sist fødte jeg på en paracet og varm dusj. Lystgass prøvde vi, men jeg ble bare dårlig av det. Tenkte hele tiden at epidural var aktuelt, men jeg gikk fra 1-8 cm åpning uten at vi fikk det med oss så det var det ikke tid til. Men selvfølgelig skal man ha den smertelindring man ønsker. I Norge er det uansett ikke så mye at en ikke "kjenner følelsen". Synes folk som påstår slik kan ta seg en bolle og passe sine egne saker. Nå endte jeg opp med akutt keisersnitt denne gangen, så vet ikke hvordan en fødsel på epidural kjennes ut. Men jeg ser uansett ikke for meg at en fødsel er noe som ikke merkes. Det er jo tross alt en grunn til at det finnes så mange ulike typer smertelindring. Hadde jeg kunnet føde denne gangen hadde epidural fremdeles vært et alternativ, selv om jeg synes det gikk helt fint uten sist. Alle fødsler er forskjellige og alle fødende har ulikt behov. Vær fornøyd med godt gjennomført fødsel du :-)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp