Ja, jeg logget meg inn som bruker her i går og selv om det å være gravid er en ganske fjern følelse for meg, begynner jeg å skrive litt nå.
Jeg er 37 år, fått beskjed i alle år om at et under må skje om jeg noengang kommer til å bli gravid. Forsøkt hormonstimulering, prøverør og alskens uten å lykkes før. Er skilt - traff den store kjærligheten for litt over et år siden, byttet jobb og vips ble jeg gravid. Aborterte i juni, men har fort blitt gravid igjen.
Det var noe spesielt å se en positiv graviditetstest, men fysisk har det skjedd ekstremt mye kvinnelig med kroppen min etter at jeg traff min nye kjæreste - veldig merkelig men det er mer mellom himmel og jord enn det vi skjønner:-)
Har allerede vært på ultralyd to ganger og alt vokser fint. I dag er jeg 9 uker og 6 dager ut i denne ferden som skal bringe et nytt barn til verden.
Jeg er reservemor for to flotte barn på 7 og 9, som jeg har blitt veldig knyttet til i den tiden jeg har kjent de. Lekne, artige unger som ligner ganske mye på sin far:-)