Premature barn
- Trådstarter Jelin
- Opprettet
Jegogde2guttamine
Elsker forumet
Aller først: Gratulerer så mye som nybakt mamma!
Jeg har ingen erfaring med premature barn selv, men hadde bare lyst til å skrive litt om venninna mi som fødte sin gutt i uke 32+5. Da veide han 1590 gram.
De måtte være på sykehuset i ca 3 uker før de kom hjem, og barseltida var mye preget av å få i gutten mat, veiing, kontroller, om han utviklet seg riktig osv osv.
Hun sier selv at hun ikke greide å nyte den tida der i det hele tatt - så det er kanskje et lite råd til deg...det å kose seg hjemme også, i tillegg til alle bekymringene.
Nå er gutten 4 år - og en helt vanlig 4-åring!!!!
Alt har gått bra så langt.
Ang problemer som kan komme eks i skolealder tar de OM den tid kommer.
Håper andre har flere erfaringer/tips/råd å komme med.
Koooos deg med gullet ditt!
Jeg har ingen erfaring med premature barn selv, men hadde bare lyst til å skrive litt om venninna mi som fødte sin gutt i uke 32+5. Da veide han 1590 gram.
De måtte være på sykehuset i ca 3 uker før de kom hjem, og barseltida var mye preget av å få i gutten mat, veiing, kontroller, om han utviklet seg riktig osv osv.
Hun sier selv at hun ikke greide å nyte den tida der i det hele tatt - så det er kanskje et lite råd til deg...det å kose seg hjemme også, i tillegg til alle bekymringene.
Nå er gutten 4 år - og en helt vanlig 4-åring!!!!
Alt har gått bra så langt.
Ang problemer som kan komme eks i skolealder tar de OM den tid kommer.
Håper andre har flere erfaringer/tips/råd å komme med.
Koooos deg med gullet ditt!
Jelin
Glad i forumet
Aller først: Gratulerer så mye som nybakt mamma!Jegogde2guttamine skrev:
Jeg har ingen erfaring med premature barn selv, men hadde bare lyst til å skrive litt om venninna mi som fødte sin gutt i uke 32+5. Da veide han 1590 gram.
De måtte være på sykehuset i ca 3 uker før de kom hjem, og barseltida var mye preget av å få i gutten mat, veiing, kontroller, om han utviklet seg riktig osv osv.
Hun sier selv at hun ikke greide å nyte den tida der i det hele tatt - så det er kanskje et lite råd til deg...det å kose seg hjemme også, i tillegg til alle bekymringene.
Nå er gutten 4 år - og en helt vanlig 4-åring!!!!
Alt har gått bra så langt.
Ang problemer som kan komme eks i skolealder tar de OM den tid kommer.
Håper andre har flere erfaringer/tips/råd å komme med.
Koooos deg med gullet ditt!
Tusen takk! Alt har skjedd så fort og det har vært så hektisk, så det er ikke før nå det begynner å synke inn hva som faktisk har skjedd.
Han veide 2335g ved fødsel og har som sagt vært stabil og fin hele veien, bortsett fra noen få pustepauser de første dagene.
Jeg gleder meg veldig til å komme hjem og få babyen min litt for meg selv og bli ordentlig kjent med han, men kommer nok til å kjenne på alle bekymringene som venninna di.
Godt å høre at hun har en frisk og "normal" 4-åring :)
Tusen takk for svar :)
Jeg vet ikke helt hva slags erfaringer du er ute etter men..
Vi fikk ei jente i uke 27, 620 gram. Det var en knall tøff start, og så veldig svart ut for henne de første ukene, men hun kjempet seg igjenom det. Vi tilbagte 3,5 måned på sykehuset før vi fikk ta henne med hjem.
Det første året måtte hun skjermes fra store folkemengder, syke folk og barnehagebarn.
Hun er nå litt over 3 år, frisk og rask. Har så vidt tatt igjen vekstkurven i følge fødslesdato, men ligger helt nederst.
Hun var sent ute grovmotorisk, men innenfor normalen på finmotorikken. Brukte lang tid på og lære seg og krabbe, sitte og gå. Nå er hun en aktiv 3 åring, akkurat som alle andre treåringer, har ett veldig godt språk, sterke meninger, ja, veldig normal!
Noen problemer har hun fått, men det er småting i forhold til hvordan det kunne vært. Hun har fått astma, men det kunne hun jo fått om hun ikke var prematur også.
Hun blir også ekstremt fort sliten når det skjer ting rundt henne. En time på tivoli, og hun var utslitt og grinete hele resten av dagen og natten f.eks.
Hun er kjempe sliten etter en dag i barnehagen, og vi holder nå på og søke ppt om ekstra ressurser for neste år. Fikk avslag i fjor, men barnehagen håper de skal få til høsten siden hun da begynner på stor avdeling, og det vil skje mye mer rundt henne.
Også sliter hun veldig med søvnen. Hun er engstelig når hun skal sove, bruker lang tid på og sovne, og vi må sitte inne hos henne. Hun våkner mange ganger pr. natt enda, og kan ofte ligge våken 1-1,5 time når hun våkner. Da må vi også være hos henne. Hun har også noen skikkelige raserianfall om natten. Gjennomsnittlig ett pr. natt.
Alt i alt har det jo gått veldig bra! Men noen ekstra utfordringer har det vært og er det.
Men hun er en normal 3 åring. Veldig tillitsfull i enkelte situasjoner og veldig engstelig i andre. Oppegående, aktiv og blid.
Vi fikk ei jente i uke 27, 620 gram. Det var en knall tøff start, og så veldig svart ut for henne de første ukene, men hun kjempet seg igjenom det. Vi tilbagte 3,5 måned på sykehuset før vi fikk ta henne med hjem.
Det første året måtte hun skjermes fra store folkemengder, syke folk og barnehagebarn.
Hun er nå litt over 3 år, frisk og rask. Har så vidt tatt igjen vekstkurven i følge fødslesdato, men ligger helt nederst.
Hun var sent ute grovmotorisk, men innenfor normalen på finmotorikken. Brukte lang tid på og lære seg og krabbe, sitte og gå. Nå er hun en aktiv 3 åring, akkurat som alle andre treåringer, har ett veldig godt språk, sterke meninger, ja, veldig normal!
Noen problemer har hun fått, men det er småting i forhold til hvordan det kunne vært. Hun har fått astma, men det kunne hun jo fått om hun ikke var prematur også.
Hun blir også ekstremt fort sliten når det skjer ting rundt henne. En time på tivoli, og hun var utslitt og grinete hele resten av dagen og natten f.eks.
Hun er kjempe sliten etter en dag i barnehagen, og vi holder nå på og søke ppt om ekstra ressurser for neste år. Fikk avslag i fjor, men barnehagen håper de skal få til høsten siden hun da begynner på stor avdeling, og det vil skje mye mer rundt henne.
Også sliter hun veldig med søvnen. Hun er engstelig når hun skal sove, bruker lang tid på og sovne, og vi må sitte inne hos henne. Hun våkner mange ganger pr. natt enda, og kan ofte ligge våken 1-1,5 time når hun våkner. Da må vi også være hos henne. Hun har også noen skikkelige raserianfall om natten. Gjennomsnittlig ett pr. natt.
Alt i alt har det jo gått veldig bra! Men noen ekstra utfordringer har det vært og er det.
Men hun er en normal 3 åring. Veldig tillitsfull i enkelte situasjoner og veldig engstelig i andre. Oppegående, aktiv og blid.
Jelin
Glad i forumet
Jeg vet ikke helt hva slags erfaringer du er ute etter men..Frk. Tvert I. Mot skrev:
Vi fikk ei jente i uke 27, 620 gram. Det var en knall tøff start, og så veldig svart ut for henne de første ukene, men hun kjempet seg igjenom det. Vi tilbagte 3,5 måned på sykehuset før vi fikk ta henne med hjem.
Det første året måtte hun skjermes fra store folkemengder, syke folk og barnehagebarn.
Hun er nå litt over 3 år, frisk og rask. Har så vidt tatt igjen vekstkurven i følge fødslesdato, men ligger helt nederst.
Hun var sent ute grovmotorisk, men innenfor normalen på finmotorikken. Brukte lang tid på og lære seg og krabbe, sitte og gå. Nå er hun en aktiv 3 åring, akkurat som alle andre treåringer, har ett veldig godt språk, sterke meninger, ja, veldig normal!
Noen problemer har hun fått, men det er småting i forhold til hvordan det kunne vært. Hun har fått astma, men det kunne hun jo fått om hun ikke var prematur også.
Hun blir også ekstremt fort sliten når det skjer ting rundt henne. En time på tivoli, og hun var utslitt og grinete hele resten av dagen og natten f.eks.
Hun er kjempe sliten etter en dag i barnehagen, og vi holder nå på og søke ppt om ekstra ressurser for neste år. Fikk avslag i fjor, men barnehagen håper de skal få til høsten siden hun da begynner på stor avdeling, og det vil skje mye mer rundt henne.
Også sliter hun veldig med søvnen. Hun er engstelig når hun skal sove, bruker lang tid på og sovne, og vi må sitte inne hos henne. Hun våkner mange ganger pr. natt enda, og kan ofte ligge våken 1-1,5 time når hun våkner. Da må vi også være hos henne. Hun har også noen skikkelige raserianfall om natten. Gjennomsnittlig ett pr. natt.
Alt i alt har det jo gått veldig bra! Men noen ekstra utfordringer har det vært og er det.
Men hun er en normal 3 åring. Veldig tillitsfull i enkelte situasjoner og veldig engstelig i andre. Oppegående, aktiv og blid.
Jeg er ute etter alle erfainger! Takk for at du vil dele :)
Gratulerer så mye med gutten:)
Begge mine gutter er premature. Førstemann kom i uke 33+0 og veide 2320g og var 46cm. Andremann kom i uke 34+6 og var 2010g og 45cm. Det har gått bra med de begge. De hadde litt problemer med spising i starten. Og klarte ikke helt å holde temperaturen. Førstemann ble også behandlet for gulsott. Men ellers så var det ikke noe problemer.
Med andremann var vi på sykehuset i nesten 2uker. Og under den tiden følte jeg at han ikke var min. At jeg bare lånte han. Klarte liksom ikke å bli kjent med han før vi kom hjem. Førstemann fikk jeg inn på rommet mitt fra han var 2t gammel og hadde han der hele tiden, og vi var ute av sykehuset etter bare 6 dager. Så jeg fikk et helt annet forhold til han med engang. Han ble født i Tyrkia så det er nok litt annen praksis der.
Nå er de 3 og 1år, og er som jevnaldrene.
Begge mine gutter er premature. Førstemann kom i uke 33+0 og veide 2320g og var 46cm. Andremann kom i uke 34+6 og var 2010g og 45cm. Det har gått bra med de begge. De hadde litt problemer med spising i starten. Og klarte ikke helt å holde temperaturen. Førstemann ble også behandlet for gulsott. Men ellers så var det ikke noe problemer.
Med andremann var vi på sykehuset i nesten 2uker. Og under den tiden følte jeg at han ikke var min. At jeg bare lånte han. Klarte liksom ikke å bli kjent med han før vi kom hjem. Førstemann fikk jeg inn på rommet mitt fra han var 2t gammel og hadde han der hele tiden, og vi var ute av sykehuset etter bare 6 dager. Så jeg fikk et helt annet forhold til han med engang. Han ble født i Tyrkia så det er nok litt annen praksis der.
Nå er de 3 og 1år, og er som jevnaldrene.
LilleLavendel
Forumet er livet
fødte uke 36, altså ikke veldig prematur, men litt prematur + dysmatur. veide bare 2 kg. måtte måltidsveie. plaget med astma, refluks med pustestansanfall samt mye problemer med obstipasjon/forstoppelse og andre tarmproblemer. gikk til mage/tarm-spesialist for refluksen og obstipasjonen, samt var innlagt mer enn vi var hjemme egentlig hele det første året pga gjentatte pustestansanfall pga refluks, samt kraftige forstoppelser og kraftige infeksjonsfremkalte astmaanfall, rs osv. Hadde kolikk første 6 mnd i tillegg, og amming gikk på dunken, så jeg pumpa + gav enfamil mme. Var et styr, husker alt abre som et stort, sort hull! Gruet meg veldig til neste gang, men gikk bedre da:)
hun er nå 4 år og bittelitt liten og tynn enda, spiser dårlig, men ellers helt på høyde med alle andre på sin alder:) livlig og fantastisk, snakker som en foss, helt normal utvikling! <3
gratulerer så masse som mamma! veldig mange merker ingen forskjell når barnet først har begynt å spise normalt!)
hun er nå 4 år og bittelitt liten og tynn enda, spiser dårlig, men ellers helt på høyde med alle andre på sin alder:) livlig og fantastisk, snakker som en foss, helt normal utvikling! <3
gratulerer så masse som mamma! veldig mange merker ingen forskjell når barnet først har begynt å spise normalt!)
bondekone
Forumet er livet
her så blr jetna gående som prematur ble født 35+, ho var ca 40 cm og veide 1820g, ho pustet fint og tok til seg næring fint så vi fikk lov å dra hjem da ho var 5 dager gammel med at vi dro på hs annen hverdag for veiing.
Ellers nå så er ho som gjenomsnitt for den alderen ho skulle være ut fra termin dato, har astma og en del alergier. har også søkt om utsettelse av skolestart som vi har fått bekreftet at vi får, så har nå 2år igjen i barnehage før skolestart
Ellers nå så er ho som gjenomsnitt for den alderen ho skulle være ut fra termin dato, har astma og en del alergier. har også søkt om utsettelse av skolestart som vi har fått bekreftet at vi får, så har nå 2år igjen i barnehage før skolestart
lenemor
Forumet er livet
Knerten her var 2,3 kilo da han ble født i uke 34. Vi tilbragte fem dager på neonatal før vi kom på vanlig barselavdeling - på grunn av dårlig vekstoppgang var det veiing før og etter hver amming, og så "ettermating" med pumpemelk eller erstatning til vekta pekte oppover - vi ble skrevet ut da han var 13 dager og det første halvåret var det hyppige (men stadig sjeldnere) vekstkontroller. Han er 1,5 år nå, han har astma, men eller er han en kvikk og glad gutt - gikk da han var 10 måneder (fra fødselsdato), han snakker, og han ligger på ingen måte bak sine jevnaldrende.... Håper det går bra med dere også - gratulerer forresten!!
Lillegutt her ble født i uke 36+1, veide 2600 og var 46 lang. Enenste problemet vi hadde var at han ikke klarte og suge melk fra puppen. Løsningen var å fullpumpe meg, samtidig som vi var på ammepol en gang i uken for råd og veiledning i forhold til amming. Etter drøye 8 uker kunne jeg legge bort alt av pumpeutstyr. Han la godt på seg hele tiden! Var faktisk ganske trygt å gi han flaske, for da så jeg at han spiste nok til hvert måltid
Que
Gift med forumet
Min lille,store gutt ble født i uke 31+2 i april 2009...
Det første døgnet var han avhengig av cpap, men etter det pustet han helt fint selv og det var aldri noen komplikasjoner i det hele tatt. Jeg tror helt og holdent at det kommer av lungemodningssprøytene jeg fikk en uke før han kom. Tror ikke han hadde klart seg like bra uten de.
Han veide 1520 gram og var 38 cm lang. Etter halvannen uke i kuvøse, fikk han komme over i seng med varmemadrass, men etter bare 3 dager, måtte de fjerne varmemadrassen fordi han ble for varm (sånn er han fortsatt, veldig varm av seg). Sakte med sikkert ble en og en av overvåkningsapparatene koblet fra og det var aldri noen alarmer som gikk. Metningen og alt lå stabilt på et godt nivå hele tiden. Han fikk mat gjennom sonde fra morsmelkbanken + de få dråpene jeg klarte å få ut av puppene ved pumping. Etter hvert begynte jeg å legge han ved brystet og han sugde som bare det;) Problemet var bare at melka aldri kom skikkelig. Jeg pumpa og pumpa for å prøve å øke produksjonen med til ingen nytte. Så vi ga til slutt opp og lot han få prøve seg på flaske med PreNan. Fra da av tok det kun 3 dager før han klarte seg uten sonden og spiste all mat på egenhånd fra flaske. 3 dager etter det igjen fikk vi reise hjem på permisjon. Da veide han rett over 2 kg;) Dette var 3 og en halv uke etter at han ble født. Over all forventning for vår del... Og legen som skrev oss ut av sykehuset sa at dette var egentlig en litt kjedelig historie, men på en positiv måte, for det var liksom ingen komplikasjoner. Han måte bare vokse og bli stor og sterk..
For min del derimot, var det ganske tøft. Jeg slet en del med dårlig samvittighet for at David måtte møte verden 9 uker for tidlig. Og ikke minst for at jeg ikke var i stand til å ta vare på han den første uken (var selv innlagt på intensiven etter svf og hellp-syndrom). Men etter hvert som jeg ble i bedre form og kunne være mer hos han gikk ting mye bedre, men fortsatt og spesielt nå som jeg er gravid igjen, tenker jeg mye på den tiden og det hender jeg gråter en skvett, selv om alt gikk veldig bra. Det var jo en tøff opplevelse.
I dag er David en helt normal toåring. Veier 14 kg og viser ingen tegn til at han kom 9 uker før termin;D
Det første døgnet var han avhengig av cpap, men etter det pustet han helt fint selv og det var aldri noen komplikasjoner i det hele tatt. Jeg tror helt og holdent at det kommer av lungemodningssprøytene jeg fikk en uke før han kom. Tror ikke han hadde klart seg like bra uten de.
Han veide 1520 gram og var 38 cm lang. Etter halvannen uke i kuvøse, fikk han komme over i seng med varmemadrass, men etter bare 3 dager, måtte de fjerne varmemadrassen fordi han ble for varm (sånn er han fortsatt, veldig varm av seg). Sakte med sikkert ble en og en av overvåkningsapparatene koblet fra og det var aldri noen alarmer som gikk. Metningen og alt lå stabilt på et godt nivå hele tiden. Han fikk mat gjennom sonde fra morsmelkbanken + de få dråpene jeg klarte å få ut av puppene ved pumping. Etter hvert begynte jeg å legge han ved brystet og han sugde som bare det;) Problemet var bare at melka aldri kom skikkelig. Jeg pumpa og pumpa for å prøve å øke produksjonen med til ingen nytte. Så vi ga til slutt opp og lot han få prøve seg på flaske med PreNan. Fra da av tok det kun 3 dager før han klarte seg uten sonden og spiste all mat på egenhånd fra flaske. 3 dager etter det igjen fikk vi reise hjem på permisjon. Da veide han rett over 2 kg;) Dette var 3 og en halv uke etter at han ble født. Over all forventning for vår del... Og legen som skrev oss ut av sykehuset sa at dette var egentlig en litt kjedelig historie, men på en positiv måte, for det var liksom ingen komplikasjoner. Han måte bare vokse og bli stor og sterk..
For min del derimot, var det ganske tøft. Jeg slet en del med dårlig samvittighet for at David måtte møte verden 9 uker for tidlig. Og ikke minst for at jeg ikke var i stand til å ta vare på han den første uken (var selv innlagt på intensiven etter svf og hellp-syndrom). Men etter hvert som jeg ble i bedre form og kunne være mer hos han gikk ting mye bedre, men fortsatt og spesielt nå som jeg er gravid igjen, tenker jeg mye på den tiden og det hender jeg gråter en skvett, selv om alt gikk veldig bra. Det var jo en tøff opplevelse.
I dag er David en helt normal toåring. Veier 14 kg og viser ingen tegn til at han kom 9 uker før termin;D