Prematur-angst

MammaKaos

Forelsket i forumet
Septemberlykke 2015
Den siste tiden har jeg blitt så utrolig redd for å få premature babyer... :( Er sånn at jeg drømmer om det og våkner på natten av det. Vet jo at sjansen for at de blir inni magen lenge nok er mye større enn at de vil ut for tidlig, men klarer ikke slutte å tenke på at de kanskje kommer mange uker før tiden. Er også klar over at de fleste premature barn får lite problemer seinere i livet, men den lange listen med mulige seinvirkninger er som limt fast i hjernen min...

Er det noen andre som er skikkelig bekymret for å få premature barn her?
 
Jeg er litt beskymret, eller ikke direkte beskymret for å få prematurt barn for det gikk veldig bra sist (morkakeløsning forrige svangerskap, haste keisersnitt i uke 35), men beskymret for at det skal skje igjen og at jeg skal miste barnet. Kan betrygge deg med at det kommer til å gå bra selvom de blir født litt for tidlig så prøv å ikke beskymre deg :) de er veldig dyktige på prematur avdelingene :) mitt barn har foreløpig ingen senskader (19 Mnd nå).
 
Jeg tenker også litt på dette. Spesielt siden vi har et vennepar som fikk sine tvillinger to mnd før tiden. Men jeg har funnet ut at det eneste jeg egentlig kan gjøre er å lytte til kroppen, ta hensyn til hva den sier og prøve å slappe av. Kommer de tidlig, så kommer de tidlig. Da får man takle det der og da :) Og det gikk utrolig bra med gutta boys, så må bare tenke positivt har jeg funnet ut.
 
Jeg er litt beskymret, eller ikke direkte beskymret for å få prematurt barn for det gikk veldig bra sist (morkakeløsning forrige svangerskap, haste keisersnitt i uke 35), men beskymret for at det skal skje igjen og at jeg skal miste barnet. Kan betrygge deg med at det kommer til å gå bra selvom de blir født litt for tidlig så prøv å ikke beskymre deg :) de er veldig dyktige på prematur avdelingene :) mitt barn har foreløpig ingen senskader (19 Mnd nå).

Så godt å høre at det gikk bra da du opplevde det sist svangerskap! :) Takk for støttende ord! Håper jo at de som jobber med det har kontroll på hva de driver med og vet hvordan de skal håndtere situasjonen :)
 
Jeg tenker også litt på dette. Spesielt siden vi har et vennepar som fikk sine tvillinger to mnd før tiden. Men jeg har funnet ut at det eneste jeg egentlig kan gjøre er å lytte til kroppen, ta hensyn til hva den sier og prøve å slappe av. Kommer de tidlig, så kommer de tidlig. Da får man takle det der og da :) Og det gikk utrolig bra med gutta boys, så må bare tenke positivt har jeg funnet ut.

Det er så godt å høre historier om barn det har gått bra med, selv om de har blitt født veldig tidlig! To måneder er jo helt voldsomt, synes jeg. Håper mine blir der inne lengre enn det! :) Blir bare så skremt av å lese om tvillingsvangerskap, og så virker det som man nesten må forberede seg på at tvillingene kommer alt for tidlig. Jeg skjønner jo at det må informeres om, og jeg vet jo at sjansen er mye større med to enn med en, men jeg synes likevel det er litt for mye fokus på prematur fødsel i bøker og artikler om tvillinger...
 
Det er så godt å høre historier om barn det har gått bra med, selv om de har blitt født veldig tidlig! To måneder er jo helt voldsomt, synes jeg. Håper mine blir der inne lengre enn det! :) Blir bare så skremt av å lese om tvillingsvangerskap, og så virker det som man nesten må forberede seg på at tvillingene kommer alt for tidlig. Jeg skjønner jo at det må informeres om, og jeg vet jo at sjansen er mye større med to enn med en, men jeg synes likevel det er litt for mye fokus på prematur fødsel i bøker og artikler om tvillinger...

Ja, er utrolig mye skriving om prematur fødsel på tvillinger. Men det jeg har oppdaget etter hvert er at det er ikke alltid det er så ekstremt prematurt som blir beskrevet. Noen ganger er det "bare" tre uker for eks. Jeg har på en måte innfunnet meg med at fra slutten av juli kan alt skje. Har foreløpig termin 28.august. Så får man ta det som det kommer :)
Er mange ekstra bekymringer når man venter to, men er jo ikke så mye man kan gjøre fra eller til uansett. Hadde noen dager her nå hvor magen kjentes annerledes ut enn den har gjort og jeg hadde en ørliten blødning på lørdagen (veeeeeldig utvannet etter at jeg hadde tissa) som gjorde at jeg ble veldig bekymret. Hadde nesten lyst til å ringe lege eller jm for å komme inn for å høre hjertelydene, men klarte å roe meg selv ned. Skal på ny ul på onsdag, så så lenge det ikke ble noe mer enn det lille som var så fant jeg ut at jeg klarer meg vel ;)
 
Ja, er utrolig mye skriving om prematur fødsel på tvillinger. Men det jeg har oppdaget etter hvert er at det er ikke alltid det er så ekstremt prematurt som blir beskrevet. Noen ganger er det "bare" tre uker for eks. Jeg har på en måte innfunnet meg med at fra slutten av juli kan alt skje. Har foreløpig termin 28.august. Så får man ta det som det kommer :)
Er mange ekstra bekymringer når man venter to, men er jo ikke så mye man kan gjøre fra eller til uansett. Hadde noen dager her nå hvor magen kjentes annerledes ut enn den har gjort og jeg hadde en ørliten blødning på lørdagen (veeeeeldig utvannet etter at jeg hadde tissa) som gjorde at jeg ble veldig bekymret. Hadde nesten lyst til å ringe lege eller jm for å komme inn for å høre hjertelydene, men klarte å roe meg selv ned. Skal på ny ul på onsdag, så så lenge det ikke ble noe mer enn det lille som var så fant jeg ut at jeg klarer meg vel ;)

Ja, jeg har også skjønt at det ikke alltid handler om ekstremt prematurt. Vanligvis blir jo tvillinger født i uke 37, og det regnes jo som prematurt ved et enlingsvangerskap :) Blir bare så skremt av å lese om at tvillingforeldre ofte ikke knytter seg ordentlig til barna den første tiden, for muligheten til kroppskontakt er så liten. Man kan ikke holde dem, de har slanger koblet til kroppen, og er de veldig premature får man ikke en gang ha øyekontakt med dem. Har lest flere steder om tvillingmammaer som har født barna alt for tidlig, men føler seg egentlig ikke knyttet til dem før rundt termin... Tenk å gå i to måneder uten å føle seg knyttet til barna sine?!

Synes du er skikkelig tøff som tar blødningen såpass med ro! Jeg har heldigvis ikke opplevd blødninger, og håper jeg slipper det! Lykke til på ul på onsdag! Håper du vil dele bilder :)
 
Ja, jeg har også skjønt at det ikke alltid handler om ekstremt prematurt. Vanligvis blir jo tvillinger født i uke 37, og det regnes jo som prematurt ved et enlingsvangerskap :) Blir bare så skremt av å lese om at tvillingforeldre ofte ikke knytter seg ordentlig til barna den første tiden, for muligheten til kroppskontakt er så liten. Man kan ikke holde dem, de har slanger koblet til kroppen, og er de veldig premature får man ikke en gang ha øyekontakt med dem. Har lest flere steder om tvillingmammaer som har født barna alt for tidlig, men føler seg egentlig ikke knyttet til dem før rundt termin... Tenk å gå i to måneder uten å føle seg knyttet til barna sine?!

Synes du er skikkelig tøff som tar blødningen såpass med ro! Jeg har heldigvis ikke opplevd blødninger, og håper jeg slipper det! Lykke til på ul på onsdag! Håper du vil dele bilder :)

Tror vi bare må slutte å lese slike ting jeg :) Gjør oss bare mer bekymret enn de små (og vi sjøl) har godt av. Venninna mi fødte som sagt sine tvillinger to mnd før tiden og det var litt ekstra styr rundt de ja, men hun hadde aldri noe problem med å føle seg knyttet til dem. Selv om de lå i kuvøse og slanger koblet til osv osv. Så tror det beste for alle er om vi klarer å holde hodet litt kaldt og tenke at det behøver ikke skje oss selv om det skjedde andre :)

Hehe ja, måtte gå noen runder med meg selv før jeg klarte å roe meg ned. Men nå er det ikke mange dagene igjen til ny ul, så håper alt er bra da :) Bilder kan jeg legge ut hvis vi får noen gode ja :)
 
Tror vi bare må slutte å lese slike ting jeg :) Gjør oss bare mer bekymret enn de små (og vi sjøl) har godt av. Venninna mi fødte som sagt sine tvillinger to mnd før tiden og det var litt ekstra styr rundt de ja, men hun hadde aldri noe problem med å føle seg knyttet til dem. Selv om de lå i kuvøse og slanger koblet til osv osv. Så tror det beste for alle er om vi klarer å holde hodet litt kaldt og tenke at det behøver ikke skje oss selv om det skjedde andre :)

Hehe ja, måtte gå noen runder med meg selv før jeg klarte å roe meg ned. Men nå er det ikke mange dagene igjen til ny ul, så håper alt er bra da :) Bilder kan jeg legge ut hvis vi får noen gode ja :)
Huff, ja, bør nok slutte å lese om disse tingene... Jo mindre man vet, jo mindre vet man at det går an å være redd for også. Mamma sitt første tips til meg da jeg fortalte at jeg var gravid var å ikke lese for mye, for da lærer man mye om ting det går an å være redd for. Men jeg er en sånn person som leser veldig mye, og klarer ikke å slutte å lese selv om det ikke er bra for meg... :oops:
 
Huff, ja, bør nok slutte å lese om disse tingene... Jo mindre man vet, jo mindre vet man at det går an å være redd for også. Mamma sitt første tips til meg da jeg fortalte at jeg var gravid var å ikke lese for mye, for da lærer man mye om ting det går an å være redd for. Men jeg er en sånn person som leser veldig mye, og klarer ikke å slutte å lese selv om det ikke er bra for meg... :oops:

Hehe jeg er litt av samme typen, så har virkelig måtte jobbe med meg selv for å begrense meg litt. All mulig informasjon er jo bare noen tastetrykk unna oss hele tiden.
 
Min gusønn ble født i uke 26, var under 1 kg da. Nå er han en sprek og frisk 10 åring. Lillesøstra hannes er 8 år født i uke 32 er også frisk og rask, så jeg er ikke så bekymret. Var foresten med på fødselen deres. :-)
Jeg har sett at det kan gå bra selv om det ser skummelt ut så jeg velger å ikke tenke så mye på det.
 
Venninnen min fikk tvillinger i sommer og gikk helt til uke 39. Så de trenger ikke komme tidlig heller :)
 
Min gusønn ble født i uke 26, var under 1 kg da. Nå er han en sprek og frisk 10 åring. Lillesøstra hannes er 8 år født i uke 32 er også frisk og rask, så jeg er ikke så bekymret. Var foresten med på fødselen deres. :)
Jeg har sett at det kan gå bra selv om det ser skummelt ut så jeg velger å ikke tenke så mye på det.
Tusen takk for betryggende ord! Det hjelper å høre historier om premature barn det har gått fint med :)

Og så spennende det må være å være med på en fødsel! Det er nok en veldig sterk opplevelse :)
 
Det er sant! Det er jo det jeg håper på; at de blir der inne til uke 37-40 :)

Liker dette sitatet jeg: "Tenk positive tanker, si positive ord og det positive gror" :) Tror rett og slett det er det vi må ta med oss framover :) Selv om andre har født veldig tidlig, så trenger det ikke å bli oss.
 
Har du fått roet tankene dine litt? :)
Vi var på ul i dag (16+5) og fikk sett våre to små troll. Fantastisk! :Heartred:Heartred Begge to veks og trives tydeligvis veldig godt der inne :) Har lagt inn bilde på "Våre UL bilder" hvis du vil se :)
 
Har du fått roet tankene dine litt? :)
Vi var på ul i dag (16+5) og fikk sett våre to små troll. Fantastisk! :Heartred:Heartred Begge to veks og trives tydeligvis veldig godt der inne :) Har lagt inn bilde på "Våre UL bilder" hvis du vil se :)
Så bildene - nydelig! :Heartred Godt å få bekreftet at alt var bra der inne! En liten blødning trenger altså ikke å betyr noe :) Fikk du vite kjønn?

Ja, tenker ikke fullt så mye på prematur-fødsel lengre. Er fortsatt bekymret for det, og tar meg selv i å tenke at det kan hende de kommer lenge før de egentlig skal, men nå går det en stund mellom hver gang jeg tenker det hvertfall :)
 
Så bildene - nydelig! :Heartred Godt å få bekreftet at alt var bra der inne! En liten blødning trenger altså ikke å betyr noe :) Fikk du vite kjønn?

Ja, tenker ikke fullt så mye på prematur-fødsel lengre. Er fortsatt bekymret for det, og tar meg selv i å tenke at det kan hende de kommer lenge før de egentlig skal, men nå går det en stund mellom hver gang jeg tenker det hvertfall :)

Vi har valgt å ikke vite kjønn :) Så kommer til å bli en stor overraskelse i august ;)

Godt å høre at du ikke tenker like fullt på det nå. Bekymret tror jeg vi kommer til å være, man må bare forsøke å ikke la det ta overhånd :)
 
Vi har valgt å ikke vite kjønn :) Så kommer til å bli en stor overraskelse i august ;)

Godt å høre at du ikke tenker like fullt på det nå. Bekymret tror jeg vi kommer til å være, man må bare forsøke å ikke la det ta overhånd :)
Oi, så spennende å ikke skulle vite kjønn! Det hadde aldri jeg klart, jeg er alt for nysgjerrig! :p Vet dere om de er eneggede eller toeggede? :)

Bekymret for barna våre kommer vi vel til å være resten av livet, hehe :p
 
Den siste tiden har jeg blitt så utrolig redd for å få premature babyer... :( Er sånn at jeg drømmer om det og våkner på natten av det. Vet jo at sjansen for at de blir inni magen lenge nok er mye større enn at de vil ut for tidlig, men klarer ikke slutte å tenke på at de kanskje kommer mange uker før tiden. Er også klar over at de fleste premature barn får lite problemer seinere i livet, men den lange listen med mulige seinvirkninger er som limt fast i hjernen min...

Er det noen andre som er skikkelig bekymret for å få premature barn her?


Jeg vil bare 'trøste' deg med at det er dom du sier; de aller fleste går det bra med. Jeg fødte i uke 30 for 3 år siden og det har gått kjempebra med jenta mi. Ble kjent med 9 andre mødre som fødte mellom uke 24 og 34, hvorav 3 sett tvillinger (inkl meg) og det har gått bra med alle unntatt 1 :)

Lykke til :)
 
Back
Topp