Dette er så spennende! Nå har vi prøvd for første gang! [:)] Har eggløsning i morgen, og jeg har lest at man gjerne skal prøve noen dager i forveien (?)
Har ingen forhåpninger om å bli gravid på første forsøk så foreløpig er det lite stressende - heldigvis!
Det er så rart å tenke på at man er i gang liksom! Vi har ikke sagt til noen at vi prøver, og det har vi heller ingen planer om å gjøre. Føler at 'forventingspresset' blir mindre da, og kanskje det kan gjøre ting lettere på en måte? Vi har tullet litt oss imellom om å få barn og snakket mye løst om hvordan vi vil bli som foreldre. Og plutselig ble det liksom bare aktuelt. Jeg ble så klart 'klar' først, i og med at jeg har hatt lyst på barn siden jeg var et selv, mens han har på en måte villet vente litt. Men jo mer vi har snakket om det, jo mer har vi begge fått lyst. Vi snakker mye om hvor koselig det blir å trille vogn og vise frem babyen til alle, kose, spise, bade, stelle - ALT (også det som ikke er SÅ koselig) [8D] Vi gleder oss til den dagen vi kan fortelle alle at de skal bli besteforeldre, onkler, 'tanter', faddere, til vi kan fortelle at det har blitt en gutt eller en jente og hva han eller hun skal hete. Jeg er kanskje litt naiv enda, i og med at det er første forsøk. Det kan jo være leeenge til det skjer noe. Men jeg er så klar, og vi er veldig flinke til å ta ting litt som det kommer. Gleder meg ihvertfall masse til hva som kanskje skal skje, og jeg håper at vi klarer å holde humøret og motet oppe hvis det tar lang tid før resultatene kommer. [:)]
Har ingen forhåpninger om å bli gravid på første forsøk så foreløpig er det lite stressende - heldigvis!
Det er så rart å tenke på at man er i gang liksom! Vi har ikke sagt til noen at vi prøver, og det har vi heller ingen planer om å gjøre. Føler at 'forventingspresset' blir mindre da, og kanskje det kan gjøre ting lettere på en måte? Vi har tullet litt oss imellom om å få barn og snakket mye løst om hvordan vi vil bli som foreldre. Og plutselig ble det liksom bare aktuelt. Jeg ble så klart 'klar' først, i og med at jeg har hatt lyst på barn siden jeg var et selv, mens han har på en måte villet vente litt. Men jo mer vi har snakket om det, jo mer har vi begge fått lyst. Vi snakker mye om hvor koselig det blir å trille vogn og vise frem babyen til alle, kose, spise, bade, stelle - ALT (også det som ikke er SÅ koselig) [8D] Vi gleder oss til den dagen vi kan fortelle alle at de skal bli besteforeldre, onkler, 'tanter', faddere, til vi kan fortelle at det har blitt en gutt eller en jente og hva han eller hun skal hete. Jeg er kanskje litt naiv enda, i og med at det er første forsøk. Det kan jo være leeenge til det skjer noe. Men jeg er så klar, og vi er veldig flinke til å ta ting litt som det kommer. Gleder meg ihvertfall masse til hva som kanskje skal skje, og jeg håper at vi klarer å holde humøret og motet oppe hvis det tar lang tid før resultatene kommer. [:)]
